Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Fire dager etter at det ble brudd i meklingen mellom LO og NHO i årets lønnsoppgjør, kom det et nytt tilbud fra arbeidsgiversida. LO sa ja. Dermed var streiken over.

Folk gikk tilbake på jobb så snart det lot seg gjøre.

Men hva er det vi vil huske best fra lønnsoppgjøret? Hamstringen av øl og pepsi? Smelteovnene? Hvorfor det ble streik? Ordkrigen mellom LO og NHO? Lekkasjene fra meklingen?

NHO-topp på Gratishaugen

Stein Lier-Hansen, leder i NHO-forbundet Norsk Industri, rykket ut før lønnsoppgjøret med en spådom om at «slaget kommer til å stå om rammen skal bli mer eller mindre enn 4,5 prosent».

– Hvis de står på det, kan det bli «jævlig vanskelige forhandlinger og en tøff vår», sa leder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Peggy Hessen Følsvik reagerte også på at Norsk Industri-sjefen hadde sagt at det lå an til en reallønnsnedgang i år – altså at prisene stiger mer enn lønningene.

– Lier Hansen er alltid den som melder seg på Gratishaugen og sier «null, null, null». Når han nå har 4,5 prosent som utgangspunkt, er vi i hvert fall et stykke på vei, sa LO-lederen.

KOMMENTAR: «Streiken viste vei»

Brudd

Søndag 16. april: LO og NHO blir ikke enige om årets lønnstillegg. Bedriftene vil ikke innfri kravene fra arbeidstakersida. Dagen etter går 23.000 medlemmer fra LO og 1.500 medlemmer fra YS ut i streik.

– Vi må dessverre konstatere, etter to intense døgn med jobbing med hjelp av riksmekleren, at det ikke var mulig å komme til enighet, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Delegasjonen til LO har nettopp sagt nei til riksmeklerens skisse. NHO har sagt ja.

– Vi kom med et tilbud som vi mener er bra nok, og som LO burde godtatt, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid da bruddet i meklingen med LO var et faktum.

Dette er første gang siden krigen, da dagens forhandlingssystem ble etablert, at det blir streik i et mellomoppgjør mellom LO og NHO.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik beskyldte arbeidsgiversiden for å snakke usant om resultatet i lønnsoppgjøret. Til venstre: NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid.

Tormod Ytrehus

Øl og Pepsi

Øl, chips, sjokolade og brus. Den tabloide vinklingen ved streikens oppstart lå på nytelsesproduktene.

Det var stans i produksjonen av brus og øl hos Ringnes, Hansa Borg, Mack og Aas. Kunder hamstret øl for å sikre seg utepilsen, mens enkelte Kiwi-butikker hadde et tak på hvor mye brus du kunne kjøpe.

Det ble snakket mye om at folk kunne gå tomme for alkoholholdige drikker og brus og mindre om konsekvensene for de ansatte som jobber i vinbransjen og på bryggerier og i snacksfabrikker.

De hadde tross alt opplevd redusert kjøpekraft, økte priser og flere rentehopp. Men at folk risikerte å gå glipp av øl eller sjokolade, brydde partene i streiken seg katta om.

– Det blir litt tabloid når man bare snakker om at nå kommer folk til å gå tomme for Pepsi. Det finnes viktigere ting i verden, sa leder Anne Berit Aker Hansen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) til NTB.

Steile fronter

Det var tilløp til ordkrig mellom LO og NHO etter at meklingen brøt sammen.

VG skrev at de hadde fått innsikt i at skissa riksmekleren la fram, som NHO godtok, hadde en lønnsvekst på 5,2 prosent. Ifølge LO ville ikke skissa ha gitt så høy lønnsvekst til mange medlemmer.

Så eskalerte det. LO-leder Peggy Hessen Følsvik uttalte at «eierne og lederne hadde demonstrert en mangel på magemål som representerer et klart brudd på den norske modellen».

– Det er nødt til å ta seg kraftig sammen. For dette kommer ikke arbeidsfolk i Norge til å finne seg i. Og det er også en grunn til at streikeviljen er stor i LO-familien i dag, sa hun.

Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet omtalte streiken som en «god, gammeldags klassekamp». NHO-sjef Ole Erik Almlid, derimot, kalte streiken for «helt unødvendig».

Han hevdet også at skissen fra riksmekleren, som LO forkastet, innebar økt kjøpekraft for LOs medlemmer – stikk i strid med det LO-lederen tidligere hadde uttalt.

e første streikevaktene utenfor Freia trengte kaffe til å varme seg en kjølig aprilmorgen. Her er det klubbleder Gøran Nyberg i NNN som serverer sjokoladeveteran Randi Borolien, mens Glenn Holter og Anett Skjefstad venter i kaffekø.

Erlend Angelo

Aktuelt: Hvem får lavlønnstillegg? Se lista her

Lekkasjer

Riksmeklerens skisse er taushetsbelagt. Likevel ble det, kort tid etter at meklingen mellom LO og NHO brøt sammen, lekket at det lå et forslag til løsning på bordet med en ramme på 5,2 prosent.

Hvordan kunne dette skje? Og hvem sto bak lekkasjene?

Det ønsker også riksmekler Mats Ruland å komme til bunns i. Han varsler at lekkasjen vil få etterspill.

– Vi kommer til å ha et møte med LO og NHO i etterkant, og vi vil med all sannsynlighet anmelde brudd på taushetsplikten, sa Ruland til Dagens Næringsliv.

Å anmelde brudd på taushetsplikten på denne måten er veldig uvanlig. Straffen kan bli bøter.

Ifølge Aftenposten, som kjente hele innholdet i riksmeklerens skisse eller forslag til lønnsavtale mellom LO og YS og NHO, fordelte rammen på 5,2 prosent seg slik:

Sentralt tillegg som gis til alle: 1,9 prosent

Overheng (lønnstillegg som ble gitt i fjor: 1,4 prosent

Lokalt lønnstillegg (også kalt glidning): 1,9 prosent

Sum: 5,2 prosent

De siste 1,9 prosentene var LO skeptiske til. LO-lederen kalte gapet mellom tallet som sto på papiret, og det medlemmene faktisk ville ha fått, for «lekepenger».

Nedstenging av ovner

Arbeiderne ved Hydro Aluminium i Årdal hadde ikke vært i streik siden verket startet opp i 1947. Så ble det brudd i meklingen mellom LO og NHO. Og dagen etter var storstreiken i privat sektor i gang.

For Hydro i Årdal betød det følgende: Alle medlemmene la ned arbeidet. Dermed begynte også nedstengingen av ovnene. Det tar nemlig tid å stenge produksjonen av aluminium.

Planen var å stenge 20 prosent av elektrolyseproduksjonen i løpet av de fire første ukene. Det betyr 20 prosent av 326 ovner. Deretter 10 prosent hver uke dersom streiken hadde trukket ut i tid.

– Når det gjelder lederlønningene, er det noen som ikke klarer å moderere seg, men hvorfor skal det gå ut over de lavest lønte, sa leder Torleif Sand i Årdal Kjemiske fagforening.

Å stenge ned produksjonen av aluminium krever mer arbeid enn å produsere. Likevel var arbeiderne ved Hydro i Årdal klare for å streike for lønna.

Sissel M. Rasmussen

Varsel i meklinga

Varslet om det andre streikeuttaket fra LO i årets mellomoppgjør, kom fem dager før og mens meklinga med NHO pågikk for fullt. 16.561 nye medlemmer skulle tas ut fredagen etter.  

Opptrapping må varsles fire dager før medlemmene tas ut i streik, men i dette tilfellet gjorde LO et unntak for å legge enda mer press på arbeidsgiversida. Årsaken var trolig den fastlåste situasjonen.

Knut Øygard, leder av Fellesforbundets tariffavdeling, sa også at det tidlige varselet av opptrappingen var et forsøk på å «skape bevegelse mellom partene».

I dette uttaket skulle en rekke nye smelteverk begynne nedstengning av smelteovnene. NHO-sjef Ole Erik Almlid ble bekymret og kalte situasjonen «dramatisk for industrien».

– Dette er noe vi ikke kan leve lenge med, sa han til VG.

Fredag 21. april ble sett på som en brytningsdag. Ble det enighet mellom LO og NHO før det, ville ikke streiken få for store og alvorlige konsekvenser. Torsdag 20. april ble det en løsning. Streiken var over.

Hvordan gikk det?

Da folk begynte å strømme tilbake til jobb, var det vel vitende om at de nå får 7,50 kroner mer i timen. Og de som tjener minst, får enda mer – enten tre eller fire kroner.

Alt avhenger om de har lokal forhandlingsrett eller ikke. For LO var oppgjøret ensbetydende med et historisk godt resultat. Aldri har LO klart å forhandle fram et høyere kronetillegg.

– Dette er LOs bidrag til å snu en utvikling som har gått i feil retning. Det bidrar til å øke kjøpekrafta hos det brede utvalget av LO-medlemmer. Det viser at det nytter å streike, sier Følsvik.

Fakta om oppgjøret:

• Generelt tillegg: 7,50 kr pr. time (14 625 kroner i året)

• Lavlønnstillegg: 3 kroner per time (5850 kroner i året)

• Lavlønnstillegg for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett: 4 kroner per time (7800 kroner)

 Ergo: De med lavest lønn kan plusse på 22.475 kroner på årslønna.

Aktuelt: Forskjellene øker. De som tjener minst, har dårligst lønnsvekst