JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2023

LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris

De som tjener minst, må få ekstra i årets lønnsoppgjør, mener Peggy Hessen Følsvik.
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.

– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.

Leif Martin Kirknes

aslak@lomedia.no

Torsdag 30. mars klokka 24 er fristen for LO å bli enige med NHO i årets lønnsoppgjør.

– Det er få ting vi bruker mer tid og energi på i forhandlingene med NHO enn å gi de lavest lønte et ekstra tillegg, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

LO har i alle lønnsoppgjørene siden 1990 fått gjennomslag for et tillegg til de som tjener minst.

Et vanlig krav fra LO har ofte vært at yrker på tariffavtaler som tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

90 prosent tilsvarer i år 488.520 kroner.

Også i år lover LO å løfte de med lavest lønn. Det er nemlig de som har merka prisveksten mest.

– Lavlønnstillegget er et ufravikelig krav fra oss, understreker LO-lederen.

Lønnsoppgjøret i gang: Nå starter forhandlingene om lønna di – her er sju spørsmål og svar

Siste: Det ble brudd i årets lønnsforhandlinger. Streikefaren øker

Treffer kvinner

Følsvik viser til hva som ble bestemt av representantskapet, som er LOs høyeste organ mellom kongressene, i februar.

Vedtakene der er å regne som en marsjordre for LOs forhandlere om kroner og øre i årets mellomoppgjør.

– Et slikt tillegg er også det vanskeligste temaet i forhandlingene, erkjenner Følsvik.

Hun vet at lavlønnstillegget virker og at det kommer særlig kvinner til gode. Det er kvinner på overenskomster som renhold, butikk og hotell- og restaurant, men også mange andre grupper, som er spesielt omfattet av lavlønnstillegget.

– For LO henger kvinnelønn og spørsmålet om likelønn nøye sammen, sier Følsvik.

Mye lest: Om lønna di er lav nok kan du kan få ekstra penger

Strekk i laget

Selv om det enkeltbedrifter har det tøft, finnes det eksempler på det motsatte. LO-lederen nevner både Thon-gruppen og konsernet til hotellgründer Petter Stordalen.

– Aktørene innenfor disse områdene har ikke akkurat dårligst lønnsomhet. Det er bare å se hvem som er Norges rikeste, sier LO-lederen.

– I andre lavlønnsgruppene finnes det bedriftseiere som ikke lever på de høyeste marginene. Strekken i laget gjør at dette er den den mest krevende delen av forhandlingene, mener Følsvik.

Les mer: Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022

Å kjempe for de lavest lønte er det viktigste i lønnsoppgjøret for LO og leder Peggy Hessen Følsvik.

Å kjempe for de lavest lønte er det viktigste i lønnsoppgjøret for LO og leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Fra et yrke med lav lønn

Hessen Følsvik har bakgrunn fra luftfarten og det som i dag er blitt et lavlønnsyrke.

LO-lederen har blant annet arbeidet som kabinansatt i Widerøes Flyselskap og som tillitsvalgt i Braathens.

Flyvert er yrket som hadde en av de laveste lønnsøkningene fra 2017 til 2021, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

I denne bransjen har lønns- og arbeidsvilkårene blitt satt under et veldig press siden slutten av 1990-tallet. Alle kunne da åpne ruter dit de ville, og til de priser de selv fant ut var riktige.

Fra å være et yrke der du kunne få jobb som nyutdannet, ha et anstendig arbeidsliv og en lønn å leve av til pensjonsalder, er det i dag helt annerledes. LO-lederen er derfor glad for at Kabinansattes Forbund er en del av LO-familien.

– Jeg vet knapt om en bransje som har blitt trykket mer ned. Vi må over på områder med sosial dumping for å se noe tilsvarende, mener Følsvik.

I et mellomoppgjør som nå forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Det inkluderer også de kabinansatte som er organisert i LO.

– At de er en del av forhandlingene og vårt fellesskap, gjør at denne gruppen ikke blir dumpa enda lenger ned. Det er viktig for oss, sier hun.

Les også: Får ikke medlemmene økt kjøpekraft, blir det streik, varsler forbundsleder

NHOs kjepphest

Det er ikke bare LO som bestemmer for mye de lavtlønte skal få. «It takes two to tango,» for å låne Følsviks ord.

NHO har nemlig en kjepphest, ifølge LO-lederen. Det er å ikke gi tillegg til de områdene som har lokal forhandlingsrett i overenskomsten sin.

Arbeidsgiversida vil for eksempel ikke at ansatte i hotell og reiseliv skal få et slikt lavlønnstillegg.

– Det er også denne problemstillingen som NHO alltid bringer inn i forhandlingene. Men lokal forhandlingsrett betyr ikke at du har forhandlingskraft til å få uttelling i lokale forhandlinger, sier hun.

Hun presiserer at LO uten unntak forhandler om kronetillegget og ikke tillegget i prosent.

– Det vi oppnår i forhandlingene blir regnet om til det vi kaller en økonomisk ramme for oppgjøret. Et generelt tillegg på krona vil også komme de lavtlønte til gode. Det er de som tjener mest på det. I denne diskusjonen er det et viktig poeng, understreker hun.

2,25 kroner, som var det generelle tillegget i forrige mellomoppgjør, betyr derfor mer for de som i utgangspunktet har minst. Plusser vi på lavlønnstillegget på 1 krone, fikk de lavtlønte 3,25 kroner mer per time. Det tilsvarte 6.337 kroner mer i året.

NHO-topp på Gratishaugen

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, har varslet at lønnskravet i vår kan bli mellom 4,8 og 5,4 prosent, som både vil gi økt reallønn og sørge for at bedriftene ikke taper konkurranseevne mot utlandet.

Stein Lier-Hansen, leder i NHO-forbundet Norsk Industri, har sagt til VG at han «tror slaget kommer til å stå om rammen skal bli mer eller mindre enn 4,5 prosent».

Hvis de står på det, kan det bli «jævlig vanskelige forhandlinger og en tøff vår», ifølge Eggum. LO-lederen er enig.

– Lier Hansen er alltid den som melder seg på Gratishaugen og sier «null, null, null». Når han nå har 4,5 prosent som utgangspunkt, er vi i hvert fall et stykke på vei, mener Følsvik.

Stein Lier-Hansen, leder i NHO-forbundet Norsk industri.

Stein Lier-Hansen, leder i NHO-forbundet Norsk industri.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Hun legger derimot ikke skjul på at årets lønnsforhandlinger blir vanskelige.

– Det går godt i norsk næringsliv. Ikke minst når vi ser hva som blir tatt ut i lederlønninger og bonuser. Det er noe å hente der, selv om det blir tøft, poengterer hun.

Administrerende direktører i privat sektor hentet ut et sted mellom 6,9 og 21,3 prosent i lønnsøkning i 2022, ifølge rapporten som kom fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) i februar.

– Vi samler på disse opplysningene, og jeg kan love at vi skal ta de med i permer til NHO. Denne lønnsveksten er uakseptabel, sier LO-lederen.

Dette krever LO: I år må lønna øke mer enn prisene

Ny bonusfest

Denne uka kom også nyheten om at bonusfesten i næringslivet fortsetter. I 2022 fikk arbeidstakere utbetalt 45,6 milliarder kroner i bonus, ifølge selskapet Simployer.

– Dette får store konsekvenser for frontfaget og måten vi forhandler på, sier Følsvik.

– Så lenge det ikke er de tillitsvalgte og klubbene som forhandler fram disse bonusene, blir de heller ikke en del av den fordelinga som vi ønsker at den skal være, legger hun til.

For leder i LO-forbundet Handel og Kontor, Christopher Beckham, er det «helt uaktuelt og utidig med en reallønnsnedgang i dette oppgjøret. Hvis vi må det, tar vi på oss de gule streikevestene,» sier han.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik er ikke like bastant. Det vil si å advare om at det kan bli streik.

– Når vi går inn i forhandlingene, har vi alltid et mål om å bli enige, forklarer hun.

– Å gå ut i en streik, en konflikt, er en belastning, og det er tøft for alle involverte, sier LO-lederen.

– Vi skal ha vår del av kaka, forteller LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Vi skal ha vår del av kaka, forteller LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Streikeforberedelser

Likevel forbereder LO seg på det kan bli storstreik i privat sektor. Det er full mobilisering.

14.–15. april er satt av til mekling hos Riksmekleren dersom partene ikke er blitt enige i forhandlingene.

I disse tider jobber forhandlingsavdelingen i LO sammen med forbundene. På dagsordenen står planlegging av streikeuttak og hvilke bransjer og bedrifter som i så fall må være klare.

– Dette er en selvsagt del av forberedelsene til oppgjøret, poengterer Følsvik.

LOs krav i årets lønnsoppgjør er «å sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga og økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser».

Det kan bety en lønnsvekst over fem prosent.

En så høy økonomisk ramme for oppgjørene må vi langt tilbake i tid for å finne maken til. Det gjelder også for prisstigningen i dag. Prisene har ikke steget mer siden 1988.

– Vi ser på prisstigninga som en del av grunnlaget når vi skal setter kravene, men først og fremst handler LOs forhandlingsmodell om at vi skal ta ut vår del av verdiskapninga. Det skal skje på en sånn måte at vi tar hensyn til hva konkurranseutsatt industri tåler, sier hun.  

– Vi skal ha vår del av kaka. Andelen av verdiskapninga som har gått til arbeidsgiverne, har også økt på bekostning av arbeidstakerne. Vi har som mål å snu den utviklinga i årets oppgjør, sier LO-lederen.

Mye lest: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene

Annonse

Flere saker

Annonse