Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Slitertillegget omfatter arbeidsfolk som kommer dårligst ut av pensjonsreformen.

Ordningen var et av LOs viktigste krav i lønnsoppgjøret i 2018, og tillegget gis til de personene som går av i alderen 62 til 64 år. Denne ekstrapensjonen erstatter sluttvederlagsordningen som har eksistert siden 1966.

Ferdige med 1.300 søknader

Det var tidlig i mai 2019 at Peggy Hessen Følsvik, nestleder i LO, og daværende leder i YS-forbundet Parat, Vegard Einan, kunne feire etableringen av slitertillegget.

Tillegget hadde da en tilbakevirkende kraft fra 1. januar samme år, og det var derfor mulig for de første mottakerne å søke om betaling tilbake i tid fram til 31. mars 2020.

Det er Fellesordningen for AFP som tar imot søknadene. Fordi utformingen av regelverket tok tid, var det først i november 2019 at de først mottakerne kunne søke om å få tillegget.

Ordningen er ment å gjelde på alle arbeidsplasser i privat sektor der LO har etablert tariffavtale, hovedsakelig unntatt finanssektoren. I tillegg er det etablert en tilsvarende ordning innenfor Spekters område.

Mer enn et år senere har Fellesordningen for AFP ferdigbehandlet 1.276 søknader. Av disse har 1.075 søkere fått innvilget slitertillegget. Tallene omfatter både sliterordningen og Spekters sliterordning.

Dette er kravene for å få tillegget

Det er tre kriterier som må være oppfylt for å få slitertillegget:

• Søkerne må ha fått innvilget AFP (avtalefestet pensjon)

• De må være ansatt i en bedrift som er tilsluttet sliterordningen

• Gjennomsnittsinntekt de tre siste årene må ikke overstige 720.000 kroner. Slitertillegget faller bort hvis man har en inntekt ved siden av pensjonen på mer enn 15.000 kroner

Les også: Dårlig helse tvinger Trond (61) til å gå av etter 44 år som sveiser

I søknadsbunken er det også noen som ikke er kvalifisert til å få tillegget. Ifølge Svein Aartun Bye, assisterende direktør i Fellesordningen for AFP, er avslagsprosenten 16 prosent.

– Avslagene fordeler seg omtrent likt mellom søkere som har for høy inntekt før uttak av AFP, søkere som ikke har fått innvilget AFP og søkere som ikke jobbet i en bedrift tilsluttet sliterordningen da de startet med uttak av AFP, oppsummerer Aartun Bye overfor FriFagbevegelse.

170 mottakere får ikke lenger utbetalt slitertillegget. Årsak: De har hatt en inntekt på mer enn 15.000 kroner i løpet av et kalenderår. Det er derfor 905 mottakere av slitertillegget under utbetaling akkurat nå.

Færre søkere enn ventet

Da det ble klart at tidligpensjonistene kunne søke om å få slitertillegget, gikk Fellesordningen for AFP bredt ut og informerte alle som hadde søkt om få AFP. Hensikten var å ikke utelate noen. Mottakerne av slitertillegget får ytelsen fram til de er 80 år.

– Responsen var god, men antall søkere og innvilgede slitertillegg er likevel noe lavere enn vi antok i forbindelse med oppstart av ordningen, forteller Aartun Bye.

Les også: Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

Han tror årsaken kan være den relativt lave grensen på 15.000 kroner i arbeidsinntekt per år.

– Det gjør at ordningen kun er aktuell for dem som jo er i målgruppa. Nemlig de som ikke har anledning til å fortsette i arbeid etter at de har begynt å få pensjon, sier Aartun Bye.

Fram til 2023 skal arbeidsgiverne være med å finansiere ordningen. Arbeidsgiverne må betale 20 kroner per måned til ordningen for hver ansatt i bedriften.

Det ble avgjort ganske tidlig i forhandlingene mellom LO og NHO at ordningen ville bli beskattet som en pensjonsinntekt for mottakerne. Det uavklarte var om overføringen av fondet på 1,9 milliarder kroner etter sluttvederlaget skulle være arbeidsgiveravgiftspliktig. Svaret er nei. Det betyr at en allerede sårbar gruppe ikke risikerer enda lavere pensjoner i årene som kommer.

Fondet øker i oppstarten

På spørsmål om hvor mye av fondet som er brukt opp, svarer Aartun Bye følgende:

– Resultatet for 2020 er ennå ikke klart, men de første årene er det forutsatt at fondet vil øke, siden premieinntektene er høyere enn utbetalingene, samt at ordningen får avkastning på midlene i fondet.

– Det er også slik at nye innvilgelser av slitertillegget vil stanse lenge før fondet er brukt opp. Det skyldes at vi ved innvilgelse av slitertillegg kostnadsfører forpliktelsen for hele ytelsen, altså fram til mottakerne er 80 år.

Les også: 15 spørsmål og svar om ny pensjonskonto

Selv med dette hensynet har Fellesordningen for AFP fremdeles premieoverskudd nå i oppstarten. Dette vil endre seg når ytelsen øker og når det ikke lenger innbetales premie fra arbeidsgiver.

Disse får mest

Ved avgang ved 62 år får man full ytelse. Avgang ved 63 år gir to tredjedeler av full ytelse, og ved 64 år en tredjedel av full ytelse.

Personer født etter 1962, og som går av når de fyller 62 år, får mest fra ordningen. Disse arbeidstakerne vil få en fjerdedel av grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer 25.337 kroner i året i 2021.

Dersom de venter et år med å gå av, er beløpet redusert til 16.891 kroner. Etter dette vil beløpet være 8.445 kroner i året. De som går av med pensjon etter 65 år, får ingenting.

For personer født før 1962 er det også en gradvis nedtrapping. Det betyr at en som er født i 1957, og som går av som 62-åring, får i overkant av 3.500 kroner.

Søknadsskjemaet for slitertillegget finner du her. Det enkleste er å søke om slitertillegg elektronisk. Hvis du av ulike grunner har behov for papirskjema, finner du det her.