TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

I lønnsoppgjøret som ble avsluttet mandag, ble partene også enige om slitertillegget. Slitertillegget skal gis til de som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. Ordningen ble etablert i fjorårets tariffoppgjør. Slitertillegget skal gis til de som går av som 62-, 63- og 64-åringer og har hatt en lav arbeidsinntekt.

p

Får penger fram til 80 år

De som får mest fra ordningen er personer født etter 1962, og som går av når de fyller 62 år. Disse arbeidstakerne vil få ¼ av grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer 24 220 kroner i året i 2018. Dersom de venter et år med å gå av er beløpet redusert til 16 150 kroner, etter ytterligere vil beløpet være 8100 kroner i året. De som går av med pensjon etter 65 år får ingenting.

For personer født før 1962 er det også en gradvis nedtrapping slik at en som er født i 1957 og som går av som 62-åring får i underkant av 3500 kroner.*

De som får slitertillegget får ytelsen fram til de er 80 år. Tillegget gis tilbakevirkende kraft fra 1. januar i år.

Tre kriterier

Det er tre kriterier som må være oppfylt for å få slitertillegget. En må ha fått innvilget AFP, være ansatt i en bedrift som er tilsluttet Sliterordningen og ha en gjennomsnittsinntekt de tre siste årene som ikke overstiger 690 000 kroner. Slitertillegget faller bort hvis du har en inntekt ved siden av pensjonen på mer enn 15 000 kroner.

Sliterordningen blir etablert som en ordning mellom LO og YS. Det vil si at NHO vil ikke være med å administrere ordningen. Det innebærer ikke at arbeidsgiverne ikke skal betale, men administrasjonen er overlatt til fagbevegelsen.

Dette er den viktigste endringen fra enigheten i fjorårets tariffoppgjør.

– Det er ingen materielle endringer i forhold til det vi ble enige om i fjor, sier leder i LOs forhandlingsavdeling, Knut Bodding til FriFagbevegelse.

I fem år fra i år skal arbeidsgiverne være med å finansiere ordningen. Arbeidsgiverne må betale 20 kroner per måned til ordningen for hver ansatt i bedriften.

p

Overtar fondet etter sluttvederlaget

Sliterordningen overtar fondet etter sluttvederlagsordningen. Sluttvederlagsordningen var en økonomisk kompensasjon for de som måtte slutte tidlig i arbeidslivet enten av helsemessige årsaker eller fordi de ble sagt opp på grunn av nedbemanning.

Sluttvederlaget var skattefritt. I statsbudsjettet for 2017 bestemte Solberg-regjeringen at sluttvederlaget skulle skattlegges. Det var begynnelsen på slutten for ordningen.

Fondet til Sluttvederlagsordningen er på over 1,9 milliarder kroner. Dette fondet skal være med å finansiere slitertillegget sammen med innbetalingene fra arbeidsgiverne.

Det betyr at ordningen ikke har en permanent finansiering. Etter 2023 når arbeidsgiverne har sluttet å betale inn og fondet er brukt opp, må en finne en ny måte å finansiere sliterordningen hvis den skal videreføres.

* Dette ble i en tidligere versjon av denne artikkelen oppgitt til å være rundt 14 000 kroner.