Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Oppstarten av lønnsoppgjøret i staten startet med et uvanlig tilbud fra arbeidsgiver: «Dette innebærer at det ikke er noen disponibel økonomisk ramme».

Statens personaldirektør Gisle Norheim forklarer det slik:

– Vi legger opp til en årslønnsvekst på 1,7 prosent, som i frontfaget. Men vi avtalte flere ting i fjor som også får virkning for i år. Når vi summerer opp dette, er det helt riktig at staten ikke ser for seg at det blir en disponibel økonomisk ramme til sentral fordeling. Men det betyr ikke at det ikke blir en årslønnsvekst på 1,7 og det betyr at det blir en reallønnsvekst i staten, sier han.

LO Stat-leder Egil-André Aas avviser kontant statens påstand om at rammen for årets lønnsoppgjør allerede er brukt opp.

– Vi mener det er en mulighet for å se på tallene og diskutere dette videre i forhandlingsrommet, sier Aas.

Les mer her: LO Stat godtar ikke statens påstand om at pengesekken er tom

Betaler for fjoråret

Årsaken til at staten kan si at deres utgangspunkt gir en lønnsvekst på 1,7 prosent, kommer fra flere faktorer fra i fjor. Det er enighet om at lønnsoverhenget er på 1,2 prosent. Dette er lønnsøkning fra 2019, som får en helårsvirkning i år. Dermed er 1,2 allerede «tatt ut». I tillegg gir fjorårets fjerning av tak på pensjonsopptjening utslag i år med 0,1 prosent.

Det siste elementet er lønnsglidning. Dette er lønnsøkning som har skjedd ved for eksempel økte personlige tillegg eller ansiennitetsoppryk. Staten bruker her gjennomsnittet for de siste fem år, 0,4 prosent, i sitt regnestykke.

De siste fem årene har glidningen i staten vært på 0,7, 0,2, 0,2, 0,4, 0,7 prosent.

Norheim bekrefter at et anslag på glidning er noe partene kan forhandle om.

– Her har vi litt forskjellige erfaringer med hvordan vi har truffet. I fjor traff vi ikke veldig godt. I år er ikke tiden for å ikke treffe godt, konstaterer han.

Bakgrunn: Her er statsansattes fem krav

Vil vurdere de uorganisertes pott senere

Som følge av dette er det ifølge staten ikke noe diskusjonstema om det skal gis sentrale eller lokale tillegg i år.

– Det ligger i sakens natur at når det ikke er noen disponibel ramme, er det hverken noe til sentral eller lokal fordeling, sier Norheim.

Ett krav fra Akademikerne er at de vil ha fordelt potten til de uorganiserte arbeidstakerne på en annen måte. I dag følger disse med avtalen til LO Stat, YS Stat og Unio. Norheim sier det ikke kommer til å bli endringer i år.

– Uorganiserte er ikke en del av forhandlingene. De har ingen kollektive rettigheter. Men det jeg signaliserte til partene, var at staten ønsker å se på de uroganiserte til lønnsoppgjøret neste år, sammen med partene. Men det er ikke en del av forhandlingene nå, sier han.

Vil unngå turen om Riksmekleren

Norheim har aldri tidligere gått inn i en lønnsforhandling med utgangspunkt i at det ikke er noe å forhandle om:

– Jeg har ikke vært med på lønnsforhandlinger med så snever ramme som nå, og at staten har gått ut med at ikke en disponibel økonomisk ramme.

At både Unio og Akademikerne påpeker at frontfaget er en «norm over tid», altså at den kan avvikes i enkeltår, kommenterer Norheim slik:

– Jeg oppfatter at alle partene er ansvarlige parter som også har rammesituasjonen rundt seg. Jeg oppfatter at alle både er tjent med og opptatt av å finne gode løsninger sammen, og ikke havner hos mekleren.

– Tror du det er mulig å unngå?

– Jeg tror absolutt det går an.

Frotfaget ekstra viktig i år

Akkurat i år er det ekstra å viktig å følge frontfagsrammen, mener personaldirektøren:

– Frontfagnormen har i staten vært usedvanlig viktig å følge. Er det ett år vi skal det, så er det i år. Selv om jeg hører at man bruker begreper om at frontfagrammen ikke er et tak, sier jeg at vi er opptatt av å følge frontfagrammen. Staten kom på 3,8 prosent i fjor og frontfaget ble 3,2. Den situasjonen vil jeg ikke havne i flere ganger, og i hvert fall ikke i år, sier han.

Men selv om Norheim ikke har noen planer om å diskutere økonomi i år, er det fortsatt ting å forhandle om mener han:

– En hovedtariffavtale er veldig mye mer enn penger. Allerede i åpningen i dag ble det varslet av flere at det var flere bestemmelser de ønsket å gå inn i. Det er vi selv åpne for, men vi ønsker ikke å gjøre noe som koster penger, sier Norheim.