Tri Willy Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

– Bakteppet for instruksen er den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og våre nærområder, sier statsråd Marianne Sivertsen Næss til FriFagbevegelse.

Utgangspunktet i regelverket er at norske NIS-skip skal bemannes med kapteiner fra Norge eller EØS.

På disse skipene har det likevel vært en praksis der man gir dispensasjon for å bruke kapteiner fra land utenfor EØS.

Siden 2023 har 112 russiske kapteiner blitt godkjent som skipsførere. I den norske handelsflåten er det i dag flere hundre skipsførere utenfor EØS.

Sikkerhetsrisiko

Norsk Sjømannsforbund, PST og forsker ved Sjøkrigsskolen Ståle Ulriksen er blant mange som har reagert kraftig på at russiske kapteiner fører norsk skip.

– En kjempestor risiko. Det er åpenbart, har Ulriksen sagt. 

Sjømannsforbundet har ment at bruken av kapteiner fra NATO-fiendtlige land kan være en stor fare for Norges sikkerhet.

– Personell fra enkelte autoritære stater, som Russland, kan være spesielt sårbare for å bli tilnærmet av sitt lands etterretning. Det kan utgjøre en sårbarhet for den norske handelsflåten, sier Eirik Veum, seniorrådgiver i PST.

Snur

Til nå har regjeringen ikke ønsket å endre dagens praksis, men etter intense oppfordringer fra flere aktører har de denne uken sendt instruks til Sjøfartsdirektoratet om å slutte og gi dispensasjoner om bruk av russiske kapteiner.

– Regjeringen har besluttet å endre praksis framover. Det betyr at man vil oppnå en gradvis reduksjon i antall russiske kapteiner. Det er per nå ikke aktuelt å kalle tilbake gitte tillatelser, sier Sivertsen Næss.

I en alvorlig krise eller krig, der det er behov for å skaffe til veie skipsfartsressurser for å understøtte norske myndigheters eller alliertes behov, vil det være naturlig at det stilles konkrete krav til skipets besetning – blant annet at disse ikke er fra land som vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, skriver Sivertsen Næss til FriFagbevegelse.

Mangler en bemanningsplan

Norsk Sjømannsforbund har flere ganger påpekt at Norge ikke har en plan for bemanning av den norske flåten ved sikkerhetspolitisk krise eller krig.

At Sivertsen Næss nå er klar på at norske skip må bemannes med mannskap fra NATO-land eller NATO-partnerland er veldig positivt, mener forbundet.

– Mange tenker at de sjøfolkene som bemanner skipene i fredstid også vil bemanne dem i krig. Slik kan vi ikke planlegge. Hvis Norge kommer i en krisesituasjon så kan ikke skipene som skal frakte kritisk last til Forsvaret eller sivilbefolkning, bemannes med eller være kontrollert av mannskap fra land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, det vil si NATO-land, sier Sjømannsforbundets leder Kurt Inge Angell.

Nylig gjorde Sjømannsforbundet en undersøkelse blant sjøfolk om temaet sjøfolk og krig. Over 90 prosent av sjøfolkene sier at de vil tjenestegjøre for den norske handelsflåten i en krig. Samtidig sier 4 av 5 sjøfolk at de ikke vil være krigsseiler om skipet deres har offiserer fra land som Nato er i konflikt med.

– Samfunnskritiske funksjoner må forbeholdes personell som har lojalitet til Norge. Det er naivt å tro at arbeidstakere fra land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med skal være lojale mot Norge og stille opp for Norge i krig. Norske myndigheter, med bistand fra organisasjonene, må snarest utforme en robust plan for bemanning av den norske flåten i krig. Her vil også krigens folkerett være viktig å ta hensyn til, sier Angell.

Riktig retning, men ikke nok

Administrerende direktør i Sjøoffisersforbundet, Hans Sande, mener regjeringens instruks til Sjøfartsdirektoratet er et steg i riktig retning, men advarer mot at forbudet lett kan omgås.

– Instruksen viser at myndighetene er villig til å ta beredskapsgrep, men forbudet kan enkelt omgås ved at NIS-skip for eksempel skifter flagg. Loven gjelder kun for skip som er norskregistrert, sier Sande.

Han understreker at Sjøoffisersforbundet støtter endringen, men at den ikke er tilstrekkelig for å styrke totalberedskapen langs kysten.

– Vi mener at man bør se på farledsbevisordningen, som tillater kapteiner å seile uten los i norske farvann, og vurdere restriksjoner for kapteiner fra ikke-Nato land. Det bør være neste, naturlige steg, sier Sande.

Frykter mannskapsmangel

Arbeidsgiverorganisasjonen, Kystrederiene, mener det er positivt at det er økt fokus på sikkerhet- og beredskap i norske farvann. De har om lag 40 russiske kapteiner blant sine medlemmer, og mener løsningen ikke er å forby russisk kapteiner på NIS-fartøy. Hensikten med instruksen er for lite målrettet, mener de.

Rederiene frykter at instruksen vil skape mannskapsmangel i næringen.

– Dette er med å svekke det norske flagget, ettersom rederiene atter en gang blir konfrontert med uforutsigbarhet fra regjeringens side, sier Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene til Kystens Næringsliv.