Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

10 år etter at LO bevilget en halv million kroner for utvikling av ideen og oppstart av manus, er det meste snudd på hodet. Arbeidstittelen «Arbeiderkamp» har blitt til «Sulis». Nå begynner manuset virkelig å ta form.

Nils Gaup har sagt ja til å regissere filmen. Tre innspillingssteder er spikret: Både Røros, Målselv og Sulitjelma. Budsjettet er på hele 37 millioner kroner, og en stor andel av dette er nå i boks.

Når castingen av skuespillere starter, skal man lete på øverste hylle.

– Det er noen veldig spesielle og interessante karakterer i manus. Du har en svensk-amerikaner som i filmen heter Wennstrøm, som har gått den harde skolen i Statene og går over lik for å få resultater. Og ikke minst Helene Ugland, som «hoppet av» læreryrket og ble en sosialistisk agitator. Hun var den første og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete», sier Tom Vidar Karlsen til FriFagbevegelse. Han er produsent for filmen, og jobber i Storyline.

Produsent Tom Vidar Karlsen er på rundreise for å skaffe støtte til filmen om «Sulis».

Helge Rønning Birkelund

Fiksjon over virkeligheten

Storfilmen «Sulis» blir en fiksjon basert på en virkelig historie. Historien stammer fra en tid da Norge var en del av Sverige og et svensk storkonsern som drev virksomheten i gruvene.

– Filmen handler om en ung kvinnelig agitator som kommer til Sulis, et av Norges største industrisamfunn på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det var blodslit, svette og knallharde arbeidsforhold. Sulitjelma var underlagt et svensk gruveselskap som styrte alt. Sulis ble et eksempel på et industrisamfunn som utnyttet arbeiderne sine og hvor klasseskillet var enormt, sier Tom Vidar Karlsen.

– Til syvende og sist gjorde arbeiderne opprør. Det er en opprørsfilm i westernklassen med en fantastisk tøff kvinne på 21 år som kommer opp og får arbeiderne til å forene seg og danne fagforening. Det er et veldig fint eksempel på solidaritet og hva fellesskapet betyr for mennesker. Og hva det har betydd tidligere i historien. Det mener jeg er viktig å høre nå, mer enn noensinne. Solidaritet er noe som ikke må bli et honnørord, men må vises med handling. Vi ser nok av utenlandske ledere for tiden som gjør det stikk motsatte, sier Tom Vidar Karlsen.

Historisk: Gruvearbeiderne i Rana var de første som gikk til streik med et forbund i ryggen

Super-regissør

Nils Gaup har sagt til å regissere filmen. Han fikk sitt gjennombrudd med «Veiviseren» i 1987, som ble nominert til Oscar for beste utenlandske film. Han gjorde også stor suksess med Kautokeino-opprøret i 2008.

– Ingen klarer å lage så episke ting på lerretet. Nils Gaup er den beste på denne type filmer, sier Karlsen.

Manusforfatter Christoffer Grøndahl ble kritikerrost for manuset til filmen «NOKAS». Han har også skrevet manus i «Kampen om Narvik», som endelig er i ferd med å bli realisert.

Opprinnelig skulle filmen være premiereklar allerede i 2017, men å lage en storfilm med stort budsjett er ikke noe som gjøres over natta. Nå er det håp om at man kan ha filmen klar til visning i 2023.

Castingen – det vi si utvelgelsen av skuespillere – er beregnet å starte over nyttår.

Fortsatt må det noen millioner til for å klare budsjettet. Derfor reiser blant annet Tom Vidar Karlsen rundt, blant annet på regionsamlingene til LO, for å sikre seg forhåndskjøpte billetter for å skape engasjement rundt prosjektet og sikre seg støtte i fagbevegelsen.

Det er også en dialog med LO sentralt for å bistå med finansiering.

Fire streiker som forandret norsk arbeidsliv: Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb