Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

Torsdag vedtar stortingsrepresentantene en økning i godtgjørelsene sine. Fra før har stortingsrepresentantene godtgjørelser på omtrent 956.000 kroner, regjeringsmedlemmene 1.365.000 kroner og statsministeren 1.680.000 kroner årlig. Stortingspresidenten tjener det samme som statsministeren.

I år har den såkalte lønnskommisjonen foreslått at stortingsrepresentantene skal få 988.000 kroner, regjeringsmedlemmer 1.410.000 kroner og statsministeren 1.736.000 kroner. Det er en økning på 32.000, 45.000 og 56.000 kroner. Begrunnelsen er at dette er lik økning som forventa årslønnsvekst etter lønnsoppgjøret, som er 3,2 prosent. Forslaget ble vedtatt mot Rødt og SVs stemmer.

SV og Rødt leverte derimot forslag om å kutte i godtgjørelsene, men forslagene fikk ikke støtte fra noen av de andre partiene på Stortinget.

p

SVs kutt i politikerlønna

SV leverte forslag om at godtgjørelsene skal økes lik anslagene for hva gifte og samboende minstepensjonister får i økt kjøpekraft etter årets trygdeoppgjør. Det er en økning på 420 kroner i året.

– Nå er det på tide å vise at vi har magemål, at vi tar inn over oss at den viktigste årsaken til at forskjellene øker er at de rikeste drar ifra. Vi må gå foran: Politikerne skal ikke få en eneste krone mer enn det pensjonistene får i folketrygda. Pensjonistene får hånlige 35 kroner mer i måneden i kjøpekraft av denne regjeringa, ifølge Nav sine anslag. Da skal vi få det samme kronetillegget og ingen ting mer. Dette handler om folks tillit til demokratiet. Hvordan skal folk ha noen tillit til politikerne hvis vi meler vår egen kake og lar andre sitte igjen med smulene? spurte SVs Freddy André Øvstegård i debatten.

Rødts kutt i politikerlønna

Rødt-leder Bjørnar Moxnes leverte tre forslag om kutt i godtgjørelsene, som gikk lenger enn SVs forslag. Det første forslaget gikk ut på å fastsette godtgjørelsene etter grunnbeløpene i folketrygda. Det vil bety at stortingsrepresentanter får omtrent 799.000 kroner (8 G), regjeringsmedlemmer 999.000 kroner (10 G) og statsministeren 1.398.000 millioner kroner (14 G).

– Dette vil gi penger spart på stortingsbudsjettet og få lønna vår ned i retning av et nivå som flere der ute mener er en rimelig godtgjørelse for tillitsvervet vi har. Det å øke lønna til 988.000 kroner er ikke i tråd med noen som helst rimelighet. I hvert fall ikke i en situasjon der reallønna gikk ned for over 130 yrkesgrupper i fjor. Gapet mellom politikerlønna og det folk flest tjener blir bare enda større hvis lønna her inne passerer en million kroner. Det kan skje neste år hvis ingen grep tas, sa Moxnes i debatten.

I tillegg foreslo Moxnes at lønnskommisjonen, som siden 1996 har foreslått økninga i godtgjørelsene, blir avvikla.

p

Vedtar sin egen lønn

– Lønnskommisjonen har bare en eneste funksjon: at vi kan late som at noen andre enn oss selv setter lønnsnivået til stortingspolitikerne. Sånn er det ikke. Vi vedtar vår egen lønn i dag, et privilegium arbeidstakere flest kan se rimelig langt etter. Så la oss ikke late som noe annet. Vi lurer ingen ved å gjemme oss bak lønnskommisjonen. Den bør legges ned, mener Rødt-lederen.

Som et tredje forslag, ville Rødt at lønnskommisjonens retningslinjer skal sikre at de ikke foreslår økninger som vil gi stortingsrepresentantene en godtgjørelse på over en million kroner.

– Det er symbolsk grense. En rørlegger tjener i gjennomsnitt 480.000 kroner i året, en hjelpepleier tjener i snitt 465.000 kroner. Vi bør ikke tjene det dobbelte av lønna for disse yrkene, sa Moxnes og la til:

– I mange debatter er representantene taletrengte, i debatten om å øke egen lønn er det forbløffende taushet fra Arbeiderpartiet, Frp, Høyre, Senterpartiet og KrF, sa han og oppfordret representantene til å delta i debatten.

Hagen: Gi bort lønna

Den eneste representanten som svarte på oppfordringen, var Fremskrittspartiets Carl I. Hagen. Han anklagde Moxnes og SV-leder Audun Lysbakken for å kjøpe seg popularitet med forslagene sine.

– Jeg forventer at de sender et brev til presidentskapet og fraskriver seg den økninga flertallet sannsynligvis vedtar. Lønnskommisjonen har fulgt frontfaget. Jeg har sjelden hørt diskusjoner om lønnsforhandlinger som ikke dreier seg om prosenter. Heller ikke i LO-systemet, der disse to herrene prøver å innynde seg. Stortinget vedtar sin egen lønn, men vurderingen er overlatt til en uavhengig lønnskommisjon. Det syns jeg er et fornuftig system. Så jeg har ingen problemer for å stemme for den samme økninga som frontfagene i tariffoppgjørene har fått.

Bjørnar Moxnes svarte med at han allerede betaler 300.000 kroner i partiskatt, noe som er mer enn kuttene han foreslår i stortingslønna. Det samme opplyste Audun Lysbakken om.

Lønnsutvikling som folk flest

Også stortingspresident Tone Trøen (H) viste til det såkalte frontfaget og lønnsoppgjøret i privat sektor. Hun mener stortingspolitikernes lønnsutviklinga er den samme som for arbeidsfolk flest.

– Før ordninga med lønnskommisjonen, ble reguleringa av godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer knytta til lønnsutviklinga for enkelte stillingskategorier eller lønnstrinn for ledere i staten, påpekte stortingspresidenten.

– Etter at kommisjon kom, er reguleringene i tråd med forventa årslønnsvekst basert på ramma for frontfaget. Dette har medført at utviklinga for regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanters godtgjørelse har vært i tråd med den allminnelige lønnsutviklinga hos heltidsansatte lønnsmottakere, sa Trøen.

p

Prosenttillegg og kronetillegg

SVs Solfrid Lerbrekk poengterte på sin side at det er forskjell på prosenttillegg og kronetillegg. Prosenttillegg forsterker lønnsforskjeller i stedet for å utjevne dem, ved at de som allerede tjener mest får de største lønnstilleggene.

– Det skal ikke mye til for å forstå at 3 prosent av 100.000 kroner er mindre enn 3 prosent av 200.000 kroner. Om man skal berekne lønnsutvikling på denne måten vil forskjellene neste år bli enda større, og enda større året etter. Dette er en god oppskrift på aksellerere overfor resten av befolkningen, sa Lerbrekk.

– Det er ganske utrolig å se hvordan Arbeiderpartiet vurderer denne saken. Dette er partiet som snakker med tillitsvalgte hver dag, tillitsvalgte som vet hva det betyr å forhandle om kroner og øre i lønnsforhandlingene, fortsatte hun.

– Årets resultat på 3,2 prosent er ramma for oppgjøret. Ramma skal være resultat av de økte lønnsutgiftene for arbeidsgiverne, inkludert lønnsglidning, lavlønnstillegg, pensjonsutgifter og så videre. Det generelle lønnstillegget i årets lønnsoppgjør mellom partene ligger på 0,75 prosent. Det hadde vært et mer fornuftig tall å bruke, selv om det mest fornuftige er kroner, noe alle tillitsvalgte vet, sa hun.