Håkon Vatnar Olsen (NTB)

hakon.vatnar.olsen@ntb.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Storbritannias statsminister Rishi Sunak gjør et forsøk på å få slutt på stadige streiker i offentlig sektor ved å tilby lærere, leger og andre ansatte lønnsøkninger.

Men han advarte torsdag om at tilbudet vil koste milliarder av pund, og at pengene må hentes fra eksisterende budsjetter.

Det betyr kutt andre steder i budsjettene.

Lærere tilbys en lønnsøkning på 6,5 prosent, politiet tilbys 7 prosent økning, militære skal få 5 prosent, og leger i spesialisering får tilbud om 8,8 prosent lønnsøkning.

Sistnevnte gruppe gikk torsdag forrige uke ut i fem dagers storstreik med krav om 35 prosents lønnsøkning for å komme på samme lønnsnivå som i 2008. Denne uka er det varslet streik blant andre ansatte i det offentlige helsevesenet NHS.

Bakgrunn: Britene streiker som aldri før. Nå vil regjeringa stramme inn

Ultimatum

Statsministeren understreker at det er vinn eller forsvinn for fagforeningene.

– Vi kommer ikke til å reforhandle årets avtale, og ingen streik kan endre på vår beslutning, sier han.

Tilbudene sendes nå til fagforeningene som skal stemme over tilbudet. Ifølge Sunak har tilbudet falt i god jord hos sentrale fagforeningsledere, men det gjenstår å se hvordan lokale tillitsvalgte reagerer på Sunaks lønnsultimatum.

Flere fagforeninger for lærere sa de ville avlyse varslede streiker og anbefale tilbudet, men to av legenes fagforeninger sier at tilbudet neppe er nok til å få slutt på streikene.

Politiets fagforeninger kaller tilbudet et skritt i riktig retning, men viser til at det ikke kompenserer for en reallønnsnedgang på 17 prosent siden 2000.

Koster milliarder

– Dette er en av de mest betydelige lønnsøkningene vi har hatt på tiår, og det koster milliarder av pund mer enn vi har budsjettert for. Og det får konsekvenser, sier Sunak.

Det ser imidlertid ikke ut til at lønnstilbudet fører til reallønnsvekst. I mai var inflasjonen på 8,7 prosent, og i perioder det siste året har den vært helt oppe i 11 prosent.

Regjeringen har lite rom for å bruke mer på lønninger uten enten å øke skattene, kutte i andre budsjettposter eller låne mer penger.

Streik: – Hvis ikke får vi aldri en lønnsøkning

Kritiske

Ifølge The Guardian er flere lærere bekymra for hvor pengene til lønnsforslaget skal hentes fra.

Grupper i det ene lærerforbundet – National Education Union (NEU) – har begynt å organisere motstanden mot forslaget. Sosialistpartiets medlemmer i forbundsstyret motarbeider lønnsforslaget.

De understreker at 6,5 prosent fortsatt er et lønnskutt, og godt under inflasjonen. De får heller ikke henta inn etterslep fra 2022.

– Tilbudet er dårligere enn det vi krever. Det er ikke inflasjonssikkert, det retter ikke opp reallønnsnedgangen vi har hatt de siste 13 åra, og det tar ikke for seg den kroniske finansierings- og bemanningskrisa i skolene våre, sa Debs Gwynn, en av sosialistenes representanter i styret.

Uaktuelt å øke gjeld eller skatter

Men Sunak sier at det ikke er aktuelt å øke gjelda for å finansiere lønnsøkningene. Lærernes lønnsøkning skal finansieres ved å ta fra andre poster på utdanningsbudsjettet.

Han mener også at lønnsøkningene ikke vil føre til høyere inflasjon fordi han ikke skal ta opp mer lån eller øke utgiftene for å finansiere dem.

Foruten rokeringer i budsjettet skal lønnsøkningene finansieres blant annet ved at utlendinger, inkludert migranter, må betale mer for helsetjenester, og at visum til landet skal koste 15–20 prosent mer.

Ligger dårlig an foran valg

Sunak står foran et nytt valg i løpet av de neste 18 månedene, men han ligger ikke godt an siden landet har den høyeste inflasjonen av noe annet større land og en økonomi i full stagnasjon.

I tillegg sliter de konservative med etterdønningene etter et utall skandaler og feilsteg etter sine 13 år ved makten.

Ifølge meningsmålingene ligger de konservative langt bak opposisjonspartiet Labour.