Både Vy, Flytoget og SJ Norge mener det er mulig å utnytte jernbanenettet bedre enn i dag, men Bane Nor frykter at enda flere tog på skinnene også vil føre til flere forsinkelser.
Leif Martin Kirknes
Jernbane
Togselskapene ville ha flere avganger – fikk nei
Hadde togselskapene fått viljen sin, ville det ha blitt en god del flere togavganger fra desember.
Dagsavisen
Både Vy, Flytoget og SJ Norge har fått avslag fra Bane NOR på søknader om å få kjøre nye avganger, får Dagsavisen opplyst.
Bane NOR begrunner avslagene med at jernbanen allerede utnyttes «nærmest til bristepunktet» på mange strekninger.
– Frekvens er svært viktig
– Vi ønsket blant annet å kjøre flere innsatstog mellom Moss og Oslo og mellom Fredrikstad og Oslo, men dette har vi ikke fått til i det omfanget som vi ønsket oss.
Det sier Erik Røhne, konserndirektør for persontog i Vy, til Dagsavisen.
– Vårt mål er å få flest mulig til å velge toget når de skal reise, og vi vet at frekvens er svært viktig for nettopp dette, fortsetter Røhne.
– De ekstra avgangene ville både gitt kundene mer fleksibilitet i hverdagen og plass til flere reisende, noe vi tror igjen vil bidra til at flere velger toget. Vi synes selvfølgelig det er synd at det ikke gikk gjennom i denne omgang.
– Også på Bergensbanen ønsket vi å kjøre flere tog mellom Myrdal og Voss for å gi et bedre tilbud til den økende turisttrafikken på banen, men det var ikke plass på strekningen på grunn av økt godstrafikk, opplyser Røhne.
Administrerende direktør i Flytoget, Ståle Nistov, mener at flere avganger med Flytoget ville gitt mange reisende et bedre tilbud.
– Hvis Flytoget fikk velge helt selv, hadde vi kjørt tog mer eller mindre hele døgnet – altså så lenge det er reisende til og fra flyplassen (Oslo Lufthavn Gardermoen, journ. anmrk.).
– Flytoget søker alltid om å få kjøre seks tog i timen til Lysaker. Det får vi ikke i dag, og vi skulle gjerne kjørt flere tog til Drammen også, sier Nistov.
Siden SJ Norge overtok togtrafikken mellom Oslo og Trondheim i juni 2020, har antallet daglige avganger hver vei økt fra fire til seks. Nå har Bane NOR satt en stopper for en videre økning i denne omgang.
– Vi ønsket å kjøre den sjuende avgangen på Dovrebanen, men fikk nei på grunn av at strekningen ble erklært overbelastet, opplyser informasjonssjef Hilde Lyng i SJ Norge.
– Nærmest til bristepunktet
Aldri før har Bane NOR fått så mange søknader om togruter som i år, kan Jernbanemagasinet fortelle.
Togrutene endres og justeres én gang i året, etter at togselskapene har meldt inn sine ønsker. Dette skjer på samme dato hvert år – andre søndag i desember, og ikke bare i Norge, men over hele Europa, fordi mange tog krysser landegrenser.
– Til R24 – Ruteplan i 2024, har Flytoget, Go-Ahead Norge, Vygruppen, Vy Tog, Vy Gjøvikbanen, SJ Norge, SJ AB, og TM Togdrift søkt ruter for persontrafikk, opplyser Anne Kirkhusmo, presseansvarlig i Bane NOR, til Dagsavisen.
Kirkhusmo lister også opp en lang rekke selskaper som har søkt ruter for godstrafikk.
– Bane NOR har behandlet alle søknadene i henhold til jernbaneforskriften, og ved konflikt mellom flere søkere kan noen selskaper ha fått avslag på deler av sin søknad.
Men det er ingen selskaper som har fått nei til alle sine søknader, påpeker Kirkhusmo også.
Henning Scheel, konserndirektør for kunde og marked i Bane NOR, synes det er «veldig positivt at Bane NOR mottar stadig flere søknader om å kjøre tog».
– Samtidig er det sånn at vi ikke i samme grad får mer kapasitet. Riktignok skjer det stadig positive ting med forlengelser av kryssingsspor, bedre godsterminaler og åpning av dobbeltsporparseller, men vi utnytter allerede jernbanen nærmest til bristepunktet på mange strekninger.
– Nå har vi så mange tog på så mange av våre banestrekninger at vi ser at det blir bortimot umulig å nå målet om 90 prosent punktlighet, sier Scheel til Jernbanemagasinet.
Henger etter på vedlikehold: – Fortsatt ustabil fremføring og dårlig punktlighet
– Mulig å kjøre flere tog
Spesielt krevende er det å innfri togselskapenes ønsker om flere avganger på Kongsvingerbanen, Bergensbanen, Nordlandsbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen, ifølge Jernbanemagasinet.
På store deler av flere av disse banene er det enkeltspor i stedet for dobbeltspor med langt større kapasitet til å ta unna tog.
Ekstremværet Hans i august gjorde situasjonen enda vanskeligere. Da ble Randklev bru i Ringebu tatt av flommen i Gudbrandsdalen og stanset togtrafikken på deler av Dovrebanen.
Vy tror likevel at det er mulig å utnytte jernbanenettet bedre enn hva som nå er tilfellet.
– Vårt fagmiljø mener det er fullt mulig å kjøre flere tog på Østfoldbanen, og vi tror kundene ønsker flere avganger framfor færre avganger med marginalt bedre punktlighet.
Det sier Erik Røhne, konserndirektør for persontog i Vy, til Dagsavisen.
– At togene kommer og går når de skal er selvfølgelig svært viktig for kundene våre, men vi tror innstillinger og store forsinkelser på grunn av feil med infrastrukturen oppleves som mer belastende enn forsinkelser på noen minutter i rushtiden, fortsetter Røhne.
– De store forsinkelsene og innstillingene kan bare unngås ved å fornye infrastrukturen, ikke ved å kjøre færre tog.
Røhne minner også om at det er «gjort store investeringer i jernbanen i Oslo-området gjennom de siste tiårene».
– Selv om Oslotunnelen fortsatt er en flaskehals, må vi sørge for at kundene og samfunnet får igjen for investeringene i form av flest mulig tog. Vi mener vi må ha øynene på nullvekstmålet, og vi kan ikke risikere at dette ryker fordi vi ikke tør å utnytte kapasiteten på skinnene, advarer han.
Nullvekstmålet innebærer at persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
– Tar opp etterlengtet plass
Også Ståle Nistov, administrerende direktør i Flytoget, tror det er mulig å utnytte dagens jernbanenett bedre.
– Vi mener i utgangspunktet at det er tilstrekkelig med kapasitet til å kunne gi togkundene et godt tilbud, men på grunn av for svak pålitelighet i systemet, blir ikke potensialet i jernbanenettet utnyttet godt nok, sier Nistov.
– Dette skyldes i hovedsak tog som kjører lange strekninger og stopper på mange stasjoner – noe som kan dra med seg forsinkelser inn til sentrale områder, kombinert med mange feil på infrastrukturen.
– Også tog som er gamle og ofte for dårlig vedlikeholdt, er en økende årsak til forsinkelser, sier Nistov.
– En annen årsak til at nettet ikke blir utnyttet godt nok er uhensiktsmessig fordeling av reisende med helt forskjellige behov – som folk som pendler ut og inn av Oslo og folk som skal til og fra flyplassen.
– Slik det er i dag er det mange flyplassreisende som tar opp sårt etterlengtet plass på de allerede fulle pendlertogene.
– En mer hensiktsmessig fordeling av de reisende mener vi bør være en førsteprioritet. Flytoget kan eksempelvis med enkle grep øke passasjerkapasiteten med minst 50 prosent uten behov for tiltak eller endringer i infrastrukturen.
Statsbudsjettet: SV slår alarm om jernbanen: – Praktisk talt rasert
Regjeringen har planer
I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen tiltak «som skal gi et bedre togtilbud». Blant annet er det snakk om innføring av timefrekvens for regiontog på Gjøvikbanen og avganger hvert kvarter for lokaltog mellom Arna og Bergen på Vossebanen.
Regjeringen foreslår også å bevilge 8,6 milliarder kroner til drift og vedlikehold av jernbanenettet, en økning på 10,1 prosent fra saldert budsjett i år.
Likevel regner regjeringen med at vedlikeholdsetterslepet på jernbanen vil øke med 1,8 milliarder kroner i løpet av neste år, til totalt 32,9 milliarder kroner ved utgangen av året.
En del av pengene som regjeringen vil bevilge, skal nemlig gå til vedlikehold og utbedringer flere steder på jernbanenettet, etter ekstremværet Hans i august.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg
Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.
Hanna Skotheim
Nav får gebyr på 20 millioner kroner: – Saken er svært alvorlig
Debatt
Alf Ragnar Olsen