Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Skal vi på tur, vi da?

Trine Strømnes gliser, setter seg på huk og strekker ut armene mot Maple som spinner rundt i hagen mellom skeive trehus på Nabbetorp i Fredrikstad. Det er klart for dagens høydepunkt, både for Strømnes og bikkja.

Hun fester Maple i magebeltet og plukker ut høreapparatet. Lydene forsvinner. Strømnes kjenner at skuldrene senker seg. Hun slipper å konsentrere seg for å høre hva andre sier. Slipper å føle seg dum. Slipper å smile og late som hun hørte hva kollegaen akkurat sa.

– Andre snakker om at det er så fint at fuglene synger i skogen, da ber jeg dem holde munn. Jeg hører ikke de hersens fuglene. For meg gir disse turene en ro jeg ikke får andre steder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Å miste hørselen får enorme konsekvenser og du får et tapt sosialt liv, sier Strømnes alvorlig.

Anita Arntzen

Et tapt sosialt liv

Trine Strømnes ignorerte det i mange år. Hun var da ikke «dauhørt», det er det jo bare gamlinger som er. Men en dag innså hun at hun ikke hang med i møtene på jobb lenger. Lydene ble en grøt.

På sykehuset fikk hun beskjed om at hørselen var nedsatt med 20 prosent. Etter å ha jobbet ti år i barnehage og 20 år i bofellesskap for personer med utviklingshemming, har rop, skrik og støy tatt fra henne hørselen.

– Å miste hørselen får enorme konsekvenser og du får et tapt sosialt liv, sier Strømnes alvorlig.

Høreapparatet er et hjelpemiddel. Hørselen får hun aldri tilbake. Er det flere enn fire personer som prater, har hun ikke sjans til å følge med. Hjemme hører hun ikke vekkerklokka. Nå rister senga når det er på tide å stå opp.

– Det verste er at jeg ikke kan høre barnebarna snakke. Det er helt jævlig, sier Strømnes.

Tårene kommer når hun snakker om det. Hun vet at det sannsynligvis bare kommer til å bli verre.

Støy på jobben: Postansatte utsettes for ulovlig støy og må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Hørselsskader lite kartlagt

Hørselsskader er den vanligste formen for yrkesskade i Europa. I Norge handler omtrent halvparten av meldingene Arbeidstilsynet mottar om yrkessykdom, om hørselsskader. Flest meldinger kommer det fra ansatte i bygg- og anleggsbransjen og Forsvaret.

Men hvor vanlig er det blant ansatte som jobber i tjenester for personer med utviklingshemming?

– Det tror jeg neppe det er forsket på. Ikke som jeg vet om, sier Karl-Christian Nordby, avdelingsdirektør for arbeidsmedisin og epidemiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

SSB har ikke denne gruppen med i sin publiserte statistikk. Ansatte i kommunale bofellesskap er for få til å bli en egen gruppering i statistikken. Likevel er det ingen tvil om at det er en problemstilling, ifølge Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).

– Vi får jevnlig henvendelser fra ansatte som jobber i kommunale bofellesskap om hvordan de kan beskytte hørselen sin når brukere roper og skriker – ofte i mangel på språk. Det finnes dessverre ikke tall på hvor mange som utsettes for dette, som vi er kjent med, sier generalsekretær Henrik Peersen i HLF.

Mye lest: Trond (61) ødela hørselen på jobb: – Vi måtte skrike inn i ørene til hverandre for å snakke sammen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Generalsekretær Henrik Peersen i Hørselhemmedes landsforbund (HLF).

HLF

Han frykter at mørketallene er store. At folk ikke vet at de har nedsatt hørsel eller at de ikke vil ta det innover seg.

– De kjenner at de sliter, men tenker ikke over at det kan ha sammenheng med hørselstap. De ber derfor ikke om hjelp eller tilrettelegging på arbeidsplassen. Dermed står de i fare for å falle ut av arbeidslivet, sier Peersen.

Ett år med korona: Over 1100 har søkt Nav om å få godkjent covid-19 som yrkessykdom

– Fikk ingen oppfølging

Trine Strømnes fikk godkjent hørselstapet som yrkesskade i KLP. I dag er hun 30 prosent ufør. Strømnes holder de unge kollegene sine i ørene.

– Jeg er på de unge jentene hele tiden. Det er så mye skrik, og man merker det kanskje ikke i det daglige. Du er ung og tror at hørselstap ikke rammer deg, men plutselig så er du der. Da er det ingen vei tilbake.

Strømnes mener arbeidsgivere ikke er flinke nok til å ta vare på hørselen til de ansatte. Å gå til innkjøp av profesjonelle ørepropper, som musikere bruker, koster litt over tusenlappen.

– Det er en billig forsikring mot et ødelagt liv, mener hun.

Skrikene fra beboerne kan være intense.

– Noen ganger er de helt oppi øret ditt. Når de skriker på sitt verste, piper det i høreapparatet.

Selv hevder hun at hun ikke fikk noen form for oppfølging fra Fredrikstad kommune etter at hun fikk hørselsskaden godkjent som yrkesskade.

– Fredrikstad kommune tar ikke problemet på alvor. Det er ingen i HMS-avdelingen som har kontaktet meg om mitt hørselstap, det er ingen oppfølging.

Rune Imrik, virksomhetsleder i bedriftshelsetjenesten i Fredrikstad kommune, opplyser at kommunen ikke kan uttale seg i enkeltsaker på grunn av taushetsplikt. Han sier at vanlig saksgang er at ansatte kontakter leder, som igjen kontakter bedriftshelsetjenesten for undersøkelse av den ansatte og støyforhold i arbeidsmiljøet.

– Den ansatte kan også ta direkte kontakt med bedriftshelsetjenesten, sier Imrik.

Avdelingslederen har vist forståelse, forteller Strømnes. Hun slipper å gå inn til beboerne som skriker høyest. Men hørselstapet gir mange utfordringer på jobb. Hvis brannalarmen går eller vakttelefonen ringer, hører hun ingenting. I sosiale arrangementer på jobb henger hun ikke med.

– Jeg har fått øreklokker av hjelpemiddelsentralen. Da blir støyen fra skrikene borte, men jeg hører hva som blir sagt. I store møter på jobben er det best at jeg sitter med klokkene på, men det ser jo ganske dumt ut.

Usynlige sykdommer: Tusenvis av arbeidstakere lever med konstante smerter som ingen ser. Brith Tone er en av dem

Fikk nei til ørepropper

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å beskytte de ansatte mot støy på jobben. Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvor stor grad de ansatte utsettes for støy. Hvis lydnivået er for høyt, skal arbeidsgiver gjennomføre forebyggende tiltak.

Vernepleierne Kathrine Fredriksen og Sondre Lindgren er unge og friske, men frykter hva høye skrik og repeterende lyder fra beboere kan gjøre med hørselen på sikt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vernepleier Kathrine Fredriksen og vernepleierstudent Sondre Lindgren er bekymret for hva støy på jobb kan gjøre med hørselen.

Anita Arntzen

De jobber i en tilrettelagt bolig i Fredrikstad. Av hensyn til beboere og pårørende ønsker de ikke at vi skriver navnet på boligen.

Det er snart ett år siden de to vernepleierne i Fredrikstad gikk til ledelsen og ba om å få bedre ørepropper. De fikk nei. Vernetjenesten ble koblet inn, og det ble bestemt at lydnivået i boligen skulle måles av bedriftshelsetjenesten.

– Det har vært dager hvor det har vært så mye støy at jeg er helt tom i hodet etter jobb. Da må jeg gå en to timers tur etter jobb, sier Lindgren.

– Det er litt typisk, de eldre sier pass på hørselen, så tenker vi unge ja, ja, det skjer ikke meg. Men det er plager som kommer snikende over tid, sier Fredriksen.

– Mye engasjement

I fjor høst spurte Sondre Lindgren de 14.000 medlemmene i en lukket Facebook-gruppe for vernepleiere, om andre hadde vært borti samme problem og hvordan de hadde gått fram for å få hørselsvern. Responsen var overveldende.

– Det var mye engasjement og tydelig at mange sliter med de samme utfordringene. Flere reagerte på at vi ikke hadde fått plasstøpte ørepropper. Det håndteres tydeligvis forskjellig fra kommune til kommune, sier Lindgren.

Mye delt: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

Bruker oransje ørepropper

På avdelingen har de to vernepleierne øreklokker tilgjengelig. De har også brukt gule ørepropper, slike som deles ut ved inngangen på festivaler og konserter.

– Jeg føler bare at de detter ut av øret, og det tar fokus bort fra de jeg jobber med. Øreklokkene bruker jeg bare når det står på som verst, sier Fredriksen.

– Hva tenker beboerne om at dere har øreklokker på dere?

– Det ser ikke noe særlig ut, men det viktigste er å beskytte hørselen vår.

– Vi må prioritere hørselen vår selv om brukeren ikke synes noe om det, mener Lindgren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I bofellesskapet hvor Sondre Lindgren og Kathrine Fredriksen jobber, har ansatte gått med en mikrofon på seg for å måle lydnivået. Bedriftshelsetjenesten konkluderte med at det ikke er hørselsskadelig støy.

Anita Arntzen

De har spurt ledelsen om å få plasstøpte ørepropper, men fikk beskjed om at det koster for mye. Likevel mener de to vernepleierne at det må prioriteres.

– Det må være propper som passer til å meg, sier Lindgren.

– Nettopp, det handler ikke om at det må være det dyreste, men at det passer den enkelte, mener Fredriksen.

Avdelingsleder Inger-Johanne Bakke på avdelingen hvor de vernepleierne jobber, skriver i en epost til Fontene at støybelastningen har vært av en slik karakter at de allerede før målingene ble gjort, kjøpte ørepropper de fikk anbefalt.

Fikk du med deg denne? Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

Skriking i flere timer

Det var ingen enkelthendelse som gjorde at de to vernepleierne meldte fra. Det var den konstante støyen over lang tid

Ifølge de to kan skrikingen vare lenge.

– Her om dagen varte det i tre timer, sier Kathrine Fredriksen.

– Skriver dere avvik hvis dere blir utsatt for høylytt skriking?

– Mange gjør nok ikke det, men for oss som står i det, blir det mye, og da skriver vi det som småskader, sier hun.

– Før var det høy terskel for å skrive avvik. Når man er helgevakt vil man kanskje ikke gjøre så mye ut av seg, men tenker kanskje at det er en selv som er et problem, sier Sondre, som selv er student og har en helgevaktsstilling.

Anbefaler bedre ørepropper

Når blir lyder vi hører egentlig farlig for hørselen vår? For å måle det bruker fagfolkene en desibelskala. En vanlig samtale ligger på rundt 65 desibel, mens rop og skrik kommer opp i 80 desibel. Forskjellen på 15 desibel høres kanskje lite ut, men lydtrykket ved et rop er 30 ganger mer intenst. Det er også her grensa går for hva som er hørselsskadelig støy – hvis de ansatte utsettes for det over lang tid.

I februar i år målte bedriftshelsetjenesten i Fredrikstad kommune lydnivået i boligen. Rapporten fra bedriftshelsetjenesten konkluderer med at det ikke er indikasjoner på hørselsskadelig støy. I rapporten er det presentert målinger fra sju dager. To dager var lydnivået tett oppunder eller over grensen på 85 desibel, men ikke lenge nok av gangen. For at det skal bli registrert som skadelig for hørselen, må støyen være over 85 desibel i snitt i åtte timer.

Likevel er lydnivået så høyt at bedriftshelsetjenesten anbefaler at arbeidsgiver setter inn flere tiltak, blant annet å montere støyabsorbenter i leiligheten og kjøpe inn formstøpte ørepropper til de ansatte.

Ber vernepleiere måle støynivå

Nå håper både Kathrine Fredriksen og Sondre Lindgren at ledelsen går til innkjøp av øreproppene de etterlyste tidligere.

– Målingene er gjort av en grunn, og hvis det er anbefalingen fra bedriftshelsetjenesten, tenker jeg at vi ansatte bør få disse, sier Fredriksen.

– Jeg forventer at det skaffes så raskt som mulig når bedriftshelsetjenesten kommer med en anbefaling, stemmer Lindgren i.

– Er det betryggende at rapporten konkluderer med at det ikke er indikasjoner på hørselsskadelige lydnivåer?

– Jeg tenker at det ikke er skadelig nå i hvert fall, men som det står i rapporten, skal det måles igjen. Hadde man målt på andre tidspunkter kunne kanskje resultatene vært litt annerledes, sier Fredriksen.

Hun har en oppfordring til andre som jobber på lignende arbeidsplasser og opplever støy:

– Ta kontakt med bedriftshelsetjenesten, få målt støynivået og sett inn tiltak. Det er viktig å sette hørsel på dagsorden, det er for sent når skaden har skjedd.

Spørsmål og svar: Hva er lovlig nattarbeid? Og hvorfor er reglene så strenge?

– Har iverksatt flere tiltak

«Når vi nå har fått anbefalt formstøpte ørepropper, er dette en sak vi vil vurdere i allerede planlagt HMS-arbeid knyttet til denne saken», skriver avdelingsleder Inger-Johanne Bakke i en epost til Fontene.

Hun sier at det er en kjent problemstilling at verbal uro kan innvirke på medarbeidernes arbeidssituasjon i disse tjenestene. Videre at de som arbeidsgiver tar det på alvor og allerede har iverksatt mange av de foreslåtte tiltakene i rapporten.

«I det videre arbeidet vil vi nå følge opp rapporten både i internt HMS-arbeid her hos oss og i videre samarbeid med bedriftshelsetjenesten etter deres anbefalinger. Dette for å sikre at våre medarbeidere er godt ivaretatt med hensyn til støy i sin arbeidssituasjon.»

– En generell utfordring i Norge

Vernepleier Ole Martin Kolberg har jobbet i flere boliger før han ble hovedtillitsvalgt for FO i Fredrikstad kommune.

Han tror skadelig støy er en generell utfordring i disse tjenestene.

– Jeg har kjent det på kroppen selv. Jeg tror det er en problematikk som før eller siden kommer til hver eneste bolig. Det kan komme nye beboere, eller så kan beboere som utvikler demens få en annen atferd, sier Kolberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hovedtillitsvalgt Ole Martin Kolberg i Fredrikstad kommune.

Anita Arntzen

– I disse tjenestene er vi gode på mye, som forebygging og relasjonsbygging, men høy lyd har nok gått litt under radaren. Det kan nok skyldes at disse skadene kommer senere i livet, sier Kolberg.

Han mener at ledelsen har et ansvar for å ta vare på helsa til de ansatte, men at også de som jobber i boliger må bli flinkere til å si fra når de føler at ting ikke fungerer.

– Blir Fredrikstad kommune god på dette, vil det være bra for omdømmet og rekrutteringen til disse tjenestene, mener Kolberg.

Denne skaper debatt: Ann Jeanette måtte stoppe lånet da sykepengene ikke kom: – Fikk beskjed om at jeg kunne gå på «sosialen»

Mener kommuner må ta tak

Maple peser av gårde med tunga ut av munnen. I en småbåthavn ved Glomma møter Trine Strømnes en gammel kjenning. Hun bare smiler og ler når han i forbifarten sier noe.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hørselsskader er den vanligste formen for yrkesskade i Europa. Trine Strømnes ignorerte sin skade i mange år.

Anita Arntzen

Etter det første besøket på sykehuset for noen år siden, har det bare gått nedover med hørselen. Nå er 60 prosent borte.

– Med høreapparatet får jeg tilbake 30 prosent, men helt bra blir jeg aldri. Når jeg snakker, hører jeg en datastemme som henger litt etter. Det er veldig slitsomt.

Strømnes, som i dag er engasjert i en lokal avdeling i Hørselshemmedes landsforening, mener hørselsskader er et kommunalt problem.

– Det er bittert at det ikke blir tatt ordentlig tak i. Mange ansatte i barnehager og boliger har fått nedsatt hørsel. HMS-avdelingene i kommunene må engasjere seg og måle støy på disse arbeidsplassene.