Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

I Trøndelag ville fylkestinget ha krav om tariffavtaler for innhenting av anbud på veidrift. Men da vedtaket sto i strid med EØS-avtalen, anbefalte rådmannen at fylkestinget gikk tilbake på kravet.

p

Risikoen ble for stor, og fylkeskommunen sto i fare for å bli saksøkt av ESA, het det i anbefalingen.

Nylig stemte fylkestinget i Trøndelag ned kravet, kun avgjort av en dobbeltstemme til fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem (Sp).

Men lenger sørover i landet har Telemark fylkeskommune en annen erfaring ved å stille spesifikke krav i anbudene.

Etter over fire år med Telemarksmodellen, som stiller en rekke seriøsitetskrav til leverandøren, i tillegg til krav om bruk av lærlinger, har ESA fortsatt ikke latt høre fra seg.

– Vi hadde jurister og administrasjonen som advarte oss, og sa at her kunne det komme noe. Men vi tok ikke de sorgene på forskudd, sier fylkesordfører i Telemark, Sven Tore Løkslid til FriFagbevegelse.

Til dags dato har ikke Løkslid fått noen henvendelser fra ESA-organet. Fylkeskommunen har derfor satt i gang flere prosjekter hvor det foreligger krav i anbudene.

p

– Vi må bruke handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen, sier Løkslid.

Trosset risiko i Telemark

Kalenderen viser 2015 når fylkestinget i Telemark enstemmig vedtar å følge kravene i Telemarksmodellen. For det var imidlertid ikke et vedtak helt uten risiko.

Da fylkesadministrasjonen jobbet med sakspapirene for anbudene, mente de at slike krav i innkjøpsreglementet kunne stå i strid med EØS-avtalen.

Kravene ble stilt for å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet, og reglene skulle gjelde for alle byggeoppdrag hvor Telemark fylkeskommune var byggherre.

p

Blant annet skulle innleie gjøres i samsvar med arbeidsmiljøloven, norsk skulle være hovedspråk på byggeplassen, lærlinger skulle delta og ansatte skulle ikke ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn vilkårene fastsatt i tariffavtalen.

Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen sier til FriFagbevegelse at administrasjonen drøftet kravene med Skatt sør, som var en del av prosjektet, i tillegg til Arbeidstilsynet.

– Det var en trygghet at de var inne og fulgte prosjektet. I tillegg hadde vi en egen prosjektleder inne som tok for seg Telemarksmodellen spesielt, og hun var knyttet til eiendomsavdelingen hos oss, forklarer Evensen.

Fryktet for EØS-lovbrudd i Trøndelag

Det var i forrige uke at FriFagbevegelse skrev om en nærmest uavgjort avstemming i Trøndelag fylkesting, hvor fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem (Sp) til slutt fikk siste ord.

Telemark strammer grepet mot sosial dumping

Et enstemmig fylkesting vedtok i juni i år at det skulle være krav om tariff i nye kontrakter for veidrift, som skulle ut på anbud i kommunen.

Over sommeren ble det imidlertid pekt på at et slikt vedtak står i strid med EØS-avtalen.

Rådmannen anbefalte at kravet om tariff burde trekkes tilbake, da risikoen for at fylkeskommunen kunne bli bøtelagt, eller stilt for en domstol i ESA, var stor.

I Steinkjer forrige uke ble Arbeiderpartiets nye forslag, om å kun sette tariff som krav i kontraktsforhold med hovedentreprenører, stemt ned – utløst av fylkesvaraordfører Hallem sin dobbeltstemme. KrFs forslag om å skrote vedtaket vant dermed fram.

Hallem påpekte at det var nettopp risikoen ved å trosse EØS som fikk Senterpartiet til å sette ned foten.

– Vi ble aldri forelagt en juridisk vurdering på om dette delvise kravet var innenfor loven. Jeg er bekymret for hvilke utfordringer fylkeskommunen kan komme opp i med et slikt forslag, skrev Hallem i en SMS til FriFagbevegelse etter at stemmegivningen var gitt.

Andre erfaringer i Telemark

Tilbake i Telemark er erfaringene annerledes. Over fire år er gått siden fylkeskommunen stilte krav til anbudene gjennom Telemarksmodellen.

Telefonen fra Brussel har enda ikke kommet, og det har heller ikke ført til juridiske utfordringer for fylkeskommunen.

Flere prosjekter har siden blitt gjennomført etter modellen, blant annet byggingen av nye Skien Videregående skole, som sto ferdig august 2018.

– Vi bygde Skien videregående med denne modellen. Jeg husker at vi snakket om byråkrati, at det var mye oppfølging, og sjansen for at det kom til å bli dyrere. Fasit var at den ble levert på tid, under budsjett, med lærlinger og entreprenører fra området, sier Løkslid.

– Modellen fungerte, og kronene ble lagt inn i nærmiljøet, legger han til.

Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen peker også på at kravene har vært en suksess.

– Det skulle ligge til grunn at vi ville hindre sosial dumping. Vi investerte i elektronisk adgangskontroll til byggeplassen, så bare godkjente arbeidstakere fikk komme inn. I tillegg hadde vi jevnlige stikkprøvekontroller som kom uanmeldt. Det har vært en solid kvalitetssikring, understreker Evensen.

Ikke EØS-stridig

Fylkesordføreren i Telemark berømmer Trøndelag for at de satte tariff som et krav i anbudene, men synes det er synd at fylkestinget valgte å gå tilbake på vedtaket.

– Å sette krav om tariff i anbud for eksempel, er da kjent for alle. Det er et åpent krav, som ikke undergraver internasjonale selskaper. Det setter kun noen kriterier som må være på plass, sier Løkslid.

Han mener kravene, både som lå på bordet i Trøndelag fylkesting, og som ble vedtatt i hans egen kommune, ikke ville ha havnet i en EU-domstol.

– Å tro at noen byråkrater i EU skal arrestere oss på det, nei, det blir som sagt å ta sorgene på forskudd, legger han til.

p

Denne uken sto siste fylkesting i Telemark, før fylkeskommunen slås sammen med Vestfold fylkeskommune 1. januar 2020.

Fylkesordføreren er positiv til å utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.

– I nye Vestfold Telemark fylkeskommune har vi ambisjoner om å forsterke Telemarksmodellen, og vi vil få inn klimaaspektet. I tillegg vil vi se på det samme som de gjorde i Trøndelag, nemlig å ha samme seriøsitet på innkjøpssiden, og ikke kun for investeringer i kommunen.

Løkslid legger til:

– Det handler om å legge til rette for lokale arbeidsplasser.