Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.
Torgny Hasås
Arbeidsforholdene for jordbærplukkere:
UDI hemmeligholder navn på useriøs arbeidsgiver
Etter nesten et år fikk FriFagbevegelse innsyn i dokumenter om useriøse formidlere av jordbærplukkere. Vanligvis skal innsyn ordnes i løpet av tre dager.
torgny@lomedia.no
20. oktober 2020 i fjor hadde landbruksminister Olaug Bollestad og statssekretær Vegard Einan en pressekonferanse om situasjonen etter sommerens avsløringer om arbeidsforholdene for jordbærplukkere i Norge. FriFagbevegelse var blant mediene som avslørte systematisk underbetaling av sesongarbeidere i landbruket sommeren 2020.
Mye lest: Paulina og vennene kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dager reiste de hjem i fortvilelse
Fire bønder
Under pressekonferansen sa Einan at Utlendingsdirektoratet hadde ilagt fire bønder karantene. Karantenene besto i at de fikk forbud mot å importere utenlandsk arbeidskraft til Norge.
Etter pressekonferansen søkte FriFagbevegelse om innsyn i dokumentene. Formålet med innsynskravet var dels å få vite hvilke jordbærbønder det gjaldt, og hva slags forhold som var avslørt. Vi var også interessert i å vite om noen av bøndene vi hadde skrevet om sommeren før, var blant de fire.
I offentleglova står det at et slikt innsynskrav skal avgjøres «utan ugrunna opphald». Vanligvis innebærer det at dokumentene blir sendt i løpet av tre dager.
Bonde etter knusende tilsynsrapport: – Jeg kommer til å slutte med jordbærdyrking
Personlige forhold
FriFagbevegelse fikk raskt svar. Utlendingsdirektoratet, UDI, svarte at det ikke ble gitt innsyn i noen av dokumentene. Begrunnelsen var blant annet at dette var personlige forhold som var underlagt taushetsplikt.
Vi klaget, og pekte på at arbeidsgivere er firmaer, og at taushetsplikten bare gjelder fysiske personer, ikke bedrifter. Etter en måned sendte UDI dokumentene videre til Justisdepartementet. Etter tre måneder, i begynnelsen av mars, ga Justisdepartementet melding om at de var feil departement. Det var ikke de som skulle behandle dette spørsmålet. Justisdepartementet oversendte saken til Arbeids- og Sosialdepartementet.
Departementet ga medhold
Arbeids- og sosialdepartementet avgjorde i begynnelsen av juni at FriFagbevegelse skulle få innsyn i dokumentene, at UDI måtte gi ut dokumentene om karantenevedtakene.
Arbeids- og sosialdepartementet ga FriFagbevegelse innsyn, og ba UDI vurdere sitt vedtak på nytt. I sin avgjørelse skriver departementet: «I saker som gjelder forvaltningsvedtak mot arbeidsgivere mener vi allmennheten har større interesse i å få opplysninger om hvordan virkemidlene fungerer for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sammenlignet med andre enkeltsaker fattet etter utlendingsloven. Vi viser også til at det er virksomheten som sådan som har fått karantenevedtak og ikke enkeltpersoner.»
Fire måneders behandling
Avgjørelsen i departementet ble fattet 8.juni. I løpet av sommeren sendte vi fire purringer til UDI. Fire måneder seinere, 1. oktober, kom dokumentene. Ikke bare var navnet på alle arbeidstakere og arbeidsgiverne sladdet, også adressen for arbeidsstedet var slettet.
UDI tolket Arbeids- og sosialdepartementet slik «at det særlig er tvil om alle opplysninger knyttet til arbeidsgiver er taushetsbelagte, og dermed kan unntas offentlighet»
UDIs vedtak om å ilegge karantene er fattet på bakgrunn av inspeksjoner som Arbeidstilsynet har gjort sammen med Mattilsynet, politiet, Skatteetaten og kemneren.
Les også: Jordbærbonde måtte sende arbeidere tilbake til hjemlandet
Sladdet arbeidsgiver
UDIs dokumenter var påført store svarte felt. Ikke bare var alle opplysninger om arbeidstaker var fjernet. Navnet på arbeidsgiver og adressene der kontrollene var sladdet vekk. Det som satte UDIs innsynsavgjørelse i et spesielt lys, var at FriFagbevegelse hadde hatt tilgang til disse dokumentene i usladdet versjon i to år allerede. Via andre innsynskanaler kunne en lese dokumentene uten sladding. Dokumenter som det hadde tatt nesten et år på å gi delvis innsyn i.
Jordbærplukkere får under minstelønn: – Ødelegger Norges omdømme, mener Høyre-topp
Kritikkverdig prosess
– Dette ser ut til å være en meget kritikkverdig prosess, sier Sindre Granly Meldalen som er rådgiver i Norsk Presseforbund og jobber med innsynssaker.
– At det skal ta så lang tid å gi svar, også på helt enkle vurderinger, som om man er riktig departement til å behandle en klage, er veldig uheldig. Generelt er det ødeleggende for muligheten til å drive undersøkende journalistikk, og for å kunne debattere uheldige forhold i offentligheten. Når innsyn gis så sent, er gjerne saken ikke særlig aktuell lenger.
Få oversikt: Dette ønsker Støre-regjeringa å gjøre med arbeidslivet. Se hele oversikten
Behov for sanksjoner
Han mener at det ikke skal være nødvendig å måtte purre så ofte som Frifagbevegelse har gjort i denne saken, bare for å få svar. Offentlighetsloven setter strenge krav for hvor raskt det skal gis svar. De er ikke i nærheten av å bli fulgt i denne saken.
– Denne saken er et eksempel på at det er behov for sanksjoner for grove brudd på offentlighetsloven. Nå kan forvaltningen bruke så lang tid de vil, uten at de i praksis risikere noe, mener Meldalen.
Mye lest: Sjøfolket har kjempet i 13 år: Nå blir det norsk lønn i Norge
Beklager tidsbruk
– Vi beklager for lang tidsbruk i disse innsynssakene. En av grunnene til at det har tatt lang tid er fordi vi har et behov for å avklare praksis. Det er viktig med en slik avklaring slik at vi håndterer innsynsbegjæringer på riktig måte og sikrer likebehandling av lignende saker, sier fungerende avdelingsdirektør i oppholdsavdelingen, Øystein Tonstad Leknes i en kommentar til saken
Direktoratet har i sitt brev påpekt at innsynsbegjæringen omfatter noen vanskelige juridiske spørsmål.
Mangler avklaring
– Vi er enige med Arbeids- og sosialdepartementet om at det særlig er tvil om alle opplysninger, knyttet til arbeidsgiver, er taushetsbelagte og dermed kan unntas offentlighet, sier Tonstad Leknes.
Han peker på at departementet ikke har gitt en nærmere avklaring av hvilke opplysninger i disse enkeltsakene som bør, eller ikke bør unntas etter offentligloven.
Mest lest
GROV VOLD: En fengselsbetjent i Skien fengsel er alvorlig skadet etter at en innsatt gikk til angrep med kokende olje.
Ole Palmstrøm
Innsatt helte kokende olje over fengselsbetjent
– Når vannmagasinene er på et visst nivå for årstiden må vi begrense eksporten, røper statsråd Terje Aasland.
Jan Erik Østlie
Her er regjeringens forslag til å løse strømkrisa
Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.
Arne Ristesund
Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn
KRITISK: – De små deltidsstillingene er bortkastet tid. Jeg vil heller tilby en høyere stillingsprosent, sier Cecilie Fjelde, tidligere butikksjef i Zara.
Espen Sand
Kleskjede tilbyr seks timer i uka: – Jeg har slåss for å øke kontraktene, men kom ofte i en kjip situasjon
– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.
CRYSTALWEED cannabis/Unslpash
– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus
STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.
Jan-Erik Østlie
Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte
BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.
Ole Palmstrøm
– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet
Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.
Jan-Erik Østlie
Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene
Kommentar
Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.
Brian Cliff Olguin
«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»
Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.
Jan-Erik Østlie
Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen
Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart. Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.
Privat
Lærerstreiken trappes opp fra neste uke
Bjørn Viggo Arellano Navarro gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp.
Bjørn A. Grimstad
Bjørn Viggo gikk til slutt opp ti lønnstrinn, men det skjedde ikke uten kamp
Debatt
LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Sissel M. Rasmussen
«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn
SAS-pilot Erling Mareno Gabrielsen var blant de 900 pilotene som streiket.
Nina Hanssen
Dersom SAS-pilotene vender tommelen ned i helga, kan det bli ny storstreik
SAS
Tormod Ytrehus
Det blir ikke ny SAS-streik. Flygerne har godkjent den nye tariffavtalen
Lufthansa
Lønnsfest for bakkeansatte i Lufthansa: Enkelte får nesten 60.000 kroner mer i året
Matvareprisen skyter i været.
Heiko Junge / NTB
Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå
Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.
Hanna Skotheim
Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol
Debatt
Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.
Leif Martin Kirknes
«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»
I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.
Ingerid Jordal