Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

20. oktober 2020 i fjor hadde landbruksminister Olaug Bollestad og statssekretær Vegard Einan en pressekonferanse om situasjonen etter sommerens avsløringer om arbeidsforholdene for jordbærplukkere i Norge. FriFagbevegelse var blant mediene som avslørte systematisk underbetaling av sesongarbeidere i landbruket sommeren 2020.

Mye lest: Paulina og vennene kom til Norge for å plukke jordbær. Etter tre dager reiste de hjem i fortvilelse

Fire bønder

Under pressekonferansen sa Einan at Utlendingsdirektoratet hadde ilagt fire bønder karantene. Karantenene besto i at de fikk forbud mot å importere utenlandsk arbeidskraft til Norge.

Etter pressekonferansen søkte FriFagbevegelse om innsyn i dokumentene. Formålet med innsynskravet var dels å få vite hvilke jordbærbønder det gjaldt, og hva slags forhold som var avslørt. Vi var også interessert i å vite om noen av bøndene vi hadde skrevet om sommeren før, var blant de fire.

I offentleglova står det at et slikt innsynskrav skal avgjøres «utan ugrunna opphald». Vanligvis innebærer det at dokumentene blir sendt i løpet av tre dager.

Bonde etter knusende tilsynsrapport: – Jeg kommer til å slutte med jordbærdyrking

Personlige forhold

FriFagbevegelse fikk raskt svar. Utlendingsdirektoratet, UDI, svarte at det ikke ble gitt innsyn i noen av dokumentene. Begrunnelsen var blant annet at dette var personlige forhold som var underlagt taushetsplikt.

Vi klaget, og pekte på at arbeidsgivere er firmaer, og at taushetsplikten bare gjelder fysiske personer, ikke bedrifter. Etter en måned sendte UDI dokumentene videre til Justisdepartementet. Etter tre måneder, i begynnelsen av mars, ga Justisdepartementet melding om at de var feil departement. Det var ikke de som skulle behandle dette spørsmålet. Justisdepartementet oversendte saken til Arbeids- og Sosialdepartementet.

Mye lest: Konrad og Klaudia jobbet 50-timersuke i jordbæråkeren. Da lønnsslippen kom, fikk de hakeslepp og sluttet

Departementet ga medhold

Arbeids- og sosialdepartementet avgjorde i begynnelsen av juni at FriFagbevegelse skulle få innsyn i dokumentene, at UDI måtte gi ut dokumentene om karantenevedtakene.

Arbeids- og sosialdepartementet ga FriFagbevegelse innsyn, og ba UDI vurdere sitt vedtak på nytt. I sin avgjørelse skriver departementet: «I saker som gjelder forvaltningsvedtak mot arbeidsgivere mener vi allmennheten har større interesse i å få opplysninger om hvordan virkemidlene fungerer for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, sammenlignet med andre enkeltsaker fattet etter utlendingsloven. Vi viser også til at det er virksomheten som sådan som har fått karantenevedtak og ikke enkeltpersoner.»

Mye lest: Polske jordbærplukkere hevder de ble bedt om å lyve til Arbeidstilsynet: «Si at dere tjener 130 kroner»

Fire måneders behandling

Avgjørelsen i departementet ble fattet 8.juni. I løpet av sommeren sendte vi fire purringer til UDI. Fire måneder seinere, 1. oktober, kom dokumentene. Ikke bare var navnet på alle arbeidstakere og arbeidsgiverne sladdet, også adressen for arbeidsstedet var slettet.

UDI tolket Arbeids- og sosialdepartementet slik «at det særlig er tvil om alle opplysninger knyttet til arbeidsgiver er taushetsbelagte, og dermed kan unntas offentlighet»

UDIs vedtak om å ilegge karantene er fattet på bakgrunn av inspeksjoner som Arbeidstilsynet har gjort sammen med Mattilsynet, politiet, Skatteetaten og kemneren.

Les også: Jordbærbonde måtte sende arbeidere tilbake til hjemlandet

Sladdet arbeidsgiver

UDIs dokumenter var påført store svarte felt. Ikke bare var alle opplysninger om arbeidstaker var fjernet. Navnet på arbeidsgiver og adressene der kontrollene var sladdet vekk. Det som satte UDIs innsynsavgjørelse i et spesielt lys, var at FriFagbevegelse hadde hatt tilgang til disse dokumentene i usladdet versjon i to år allerede. Via andre innsynskanaler kunne en lese dokumentene uten sladding. Dokumenter som det hadde tatt nesten et år på å gi delvis innsyn i.

Jordbærplukkere får under minstelønn: – Ødelegger Norges omdømme, mener Høyre-topp

Kritikkverdig prosess

– Dette ser ut til å være en meget kritikkverdig prosess, sier Sindre Granly Meldalen som er rådgiver i Norsk Presseforbund og jobber med innsynssaker.

– At det skal ta så lang tid å gi svar, også på helt enkle vurderinger, som om man er riktig departement til å behandle en klage, er veldig uheldig. Generelt er det ødeleggende for muligheten til å drive undersøkende journalistikk, og for å kunne debattere uheldige forhold i offentligheten. Når innsyn gis så sent, er gjerne saken ikke særlig aktuell lenger.

Få oversikt: Dette ønsker Støre-regjeringa å gjøre med arbeidslivet. Se hele oversikten

Behov for sanksjoner

Han mener at det ikke skal være nødvendig å måtte purre så ofte som Frifagbevegelse har gjort i denne saken, bare for å få svar. Offentlighetsloven setter strenge krav for hvor raskt det skal gis svar. De er ikke i nærheten av å bli fulgt i denne saken.

– Denne saken er et eksempel på at det er behov for sanksjoner for grove brudd på offentlighetsloven. Nå kan forvaltningen bruke så lang tid de vil, uten at de i praksis risikere noe, mener Meldalen.

Mye lest: Sjøfolket har kjempet i 13 år: Nå blir det norsk lønn i Norge

Beklager tidsbruk

– Vi beklager for lang tidsbruk i disse innsynssakene. En av grunnene til at det har tatt lang tid er fordi vi har et behov for å avklare praksis. Det er viktig med en slik avklaring slik at vi håndterer innsynsbegjæringer på riktig måte og sikrer likebehandling av lignende saker, sier fungerende avdelingsdirektør i oppholdsavdelingen, Øystein Tonstad Leknes i en kommentar til saken

Direktoratet har i sitt brev påpekt at innsynsbegjæringen omfatter noen vanskelige juridiske spørsmål.

Mangler avklaring

– Vi er enige med Arbeids- og sosialdepartementet om at det særlig er tvil om alle opplysninger, knyttet til arbeidsgiver, er taushetsbelagte og dermed kan unntas offentlighet, sier Tonstad Leknes.

Han peker på at departementet ikke har gitt en nærmere avklaring av hvilke opplysninger i disse enkeltsakene som bør, eller ikke bør unntas etter offentligloven.