PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Lederne av ungdomsorganisasjonene til de borgerlige partiene gikk nylig ut og var samstemte på at det verken er usolidarisk eller usosialt å kutte i sykelønna. De mener den bør reduseres til 80 prosent fra første sykedag.

De mener det ikke er mulig å opprettholde dagens velferdstjenester om vi ikke gjør noe med sykelønnsordningen, og at alle kan klare seg fint om de får redusert lønn når de er syke.

– Da vanker de ikke i de samme miljøene som oss. Hvis sykelønnen reduseres, vil mange av dem vi kjenner blant deltidsansatte, aleneforsørgere og folk i lavinntektsyrker tvinge seg på jobb selv om de er syke. De har ikke råd til å holde seg hjemme en dag eller to, sier nestleder i AUF, Ina Rangønes Libak og leder i Fagforbundet Ung, Mats Monsen.

• Vi må kutte i sjukeløna, krev dei borgarlege ungdomspartia

Skatt bedre enn å kutte i sykelønnen

– Vi er selvsagt helt enig i at det er viktig å slå ring om velferdsstaten og opprettholde dagens nivå på offentlige tjenester. Men det finnes langt bedre og mer målrettede tiltak for å klare dette enn å kutte i sykelønnen.

– I stedet kunne de borgerlige ungdomspolitikerne oppfordre sine moderpartier til å gå imot skattekutt for de rikeste av oss. Det ville ha betydd mye mer for finansieringen av velferdsstaten, mener Libak og Monsen.

Ifølge tall som Finansdepartementet nylig har utarbeidet, har de som tjener under 550.000 kroner fått skattekutt på under 5000 kroner siden 2013, mens de med inntekt på 4–5 millioner har fått nesten 70.000 i skattekutt.

For dem med ekstremt høye inntekter på over 10 millioner har skattekuttet vært på drøyt 280.000 kroner, melder NTB.

– Det er dypt usosialt og urettferdig å sende regningen for disse skattekuttene til dem som er mest sårbare og syke. Resultatet kan fort bli at mange av dem støtes ut av arbeidslivet og over på uføretrygd, sier Libak og Monsen.

– Hvis de borgerlige ungdomspolitikerne er opptatt av at folk skal gå på jobb, er det en merkelig politikk å skyve enda flere over på uføretrygd, fortsetter de.

• Høyre-statsråd avfeier Høyre-forslag om karensdag

Tilrettelegging og økt grunnbemanning

– Vi har heller aldri skjønt logikken i at de som har mye, trenger mer for å bli motivert til å jobbe, mens de som tjener lite blir motivert av å få mindre, sier de.

– Hele tankegangen bak kravet om å kutte i sykelønnen bunner i mistenksomhet om at folk utnytter systemet og er hjemme selv om de er friske fordi de ikke taper penger på det. Vårt inntrykk er at det er forsvinnende lite misbruk av ordningen. Nordmenn generelt er pliktoppfyllende og går på jobb når de kan. Mange går også på jobb selv om de ikke føler seg hundre prosent, selv om de kunne vært hjemme med full lønn. Det er ikke der problemet ligger, mener de to ungdomspolitikerne.

– Det er ikke korttidsfraværet som er det største problemet. Derimot er vi enig i at det må være et mål å redusere langtidsfraværet. Men da må det helt andre virkemidler til. Da snakker vi om å tilrettelegge arbeidsdagen slik at folk verken blir utslitt eller syke av å være på jobb. Da snakker om å øke grunnbemanningen og forbedre arbeidsmiljøet. Her har vi jo for eksempel avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, som ligger der med ferdige verktøy klare til å brukes, mener de.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside