Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets fyrer av en kraftsalve i «diesel-debatten».

Han mener det er meningsløst at politikere kutter drivstoffavgifter og matmoms på grunn av Iran‑krigen.

– Det hjelper de rikeste mest, fordi de bruker mer penger på mat og kjører lengre enn de som er fattige. Skal man hjelpe folk med dårlig råd, finnes det helt andre tiltak enn å hoppe på enkle populistiske løsninger, sier sjeføkonomen.

Han kaller det opposisjonen gjorde torsdag for «hals over hode».

– Man vet ikke engang hvor man skal ta pengene fra.

Andreassen erkjenner at det finnes enkelthusholdninger som bruker mye penger på diesel og bensin i dag. Men generelt bruker norske husstander langt mindre penger på drivstoff enn tidligere.

Debatt: Når drivstoffprisene skyter i været, stopper det ikke ved pumpa

Bruker mindre

– I fjor brukte norske husholdninger 1,4 prosent av inntekten sin på drivstoff. For ti år siden var det dobbelt så mye, sier han.

– Det er med andre ord en liten del av husholdningsbudsjettet som går til bensin og diesel i dag, og den vil være lav selv om bensin og diesel nå har blitt dyrere. Vi har biler som er langt mer drivstoffgjerrige, og vi er blitt rikere. Inntektene har steget.

Og stadig flere fyller opp batteriene i stedet for bensintanken.

– I forhold til lønningene, har selv prisen på en liter bensin flere ganger vært dyrere enn i dag, sier sjeføkonomen.

Harald Magnus Andreassen taler drivstoff‑opprørerne midt imot.

Lise Åserud

Han mener det nå skapes en krise av noe som ikke er en krise.

– Det er synd på bøndene. De har skrevet under på en avtale med staten som gjør at de kommer dårligere ut. De får ikke lagt på prisene sine uten videre.

– Men transportselskapene må ta høyde for usikkerhet når de skriver avtaler. Og uansett, når nye avtaler inngås, må selvsagt selskapene få dekket de økte drivstoffprisene. Det må alle konkurrentene i sektoren også gjøre, påpeker Andreassen.

De to siste årene har prisveksten vært lavere enn lønnsveksten. Det spås at det samme vil skje ved vårens lønnsoppgjør. At dette er en krise uten sidestykke, er han ikke med på.

Kommentar: Dyr bensin er en test for fellesskapet

Mangel på olje

Det som derimot er en krise, er mangelen på olje.

– Hormuzstredet er stengt. Det betyr at vi må bruke 10-15 prosent mindre olje. Et lite land kan selvsagt kutte prisene på oljeprodukter så vi bruker like mye olje som før. Men da blir det enda mindre olje igjen til andre i denne verden og prisen de må betale blir enda høyere, sier Andreassen.

Han mener derfor det er usolidarisk og toskete å gi det prissignalet som flertallet på Stortinget nå gir.

Om oljeprisen stiger enda mer, mener han at vi ikke skal forsøke å påvirke prisen, men heller bruke mindre.

– Verden samlet har i alle fall ikke noe valg, oljen finnes jo ikke, sier Andreassen.

– Hittil har vi ikke vært i nærheten av en krise som krever tiltak som vedtas hals overhodet uten å vite hvem som skal betale regningen. Vi kan heller ikke kaste klimamålene på båten slik man nå har begynt å gjøre, mener Harald Magnus Andreassen.

Kronikk: Det er på tide å diskutere avgiftene i Norge

– Et paradoks

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, mener det er et paradoks at vedtaket i Stortinget kom samme dag som Norges Bank varslet en mulig renteoppgang.

– På den ene siden må man stramme inn, men på den andre siden pøser politikerne ut penger uten inndekning, sier han til FriFagbevegelse.

Før torsdagens rentemøte ga han uttrykk for at rentekutt er bedre enn avgiftskutt, men ble ikke hørt. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varslet i stedet en mulig renteøkning.