Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det er under enhver kritikk at regjeringen ikke har hatt en plan for de utenlandske arbeiderne før grensene ble stengt. Det er ti måneder siden pandemien kom til Norge, og regjeringen har hatt svært god tid på seg til å planlegge for grensestengning og konsekvensene av disse strenge tiltakene, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Stengte grenser: Anleggsarbeideren Mats får verken lønn, dagpenger eller sykepenger

Står helt uten penger

LOs nestleder er svært bekymret over den situasjonen som de utestengte arbeidstakere har havnet i. De blir nemlig avvist på grensa til Norge.

Årsaken er at grensen nå i praksis er stengt for alle som ikke bor i Norge. Svært få slipper inn. Natt til 29. januar innførte regjeringen de strengeste innreisetiltakene siden Norge stengte 12. mars i fjor. Det ble gjort for å hindre spredningen av nye virusvarianter.

Les også: Jan-Henki kom seg ikke inn i Norge for å jobbe. Nå kan han slippe jubelen løs

Dette rammer utenlandske anleggsarbeidere som jobber i Norge, men bor i hjemlandet. Arbeiderne det gjelder kommer seg dermed ikke på jobb Det betyr at de verken har krav på sykepenger eller dagpenger.

Slår tilbake mot regjeringen

Følsvik reagerer sterkt på uttalelsene som Vegard Einan (H), statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, kom med til Arbeidsmanden tirsdag.

Da sa han at «det er opp til partene i arbeidslivet å vurdere endringer i permitteringsreglene, siden adgang til å permittere ikke er lovfestet, men går fram av tariffavtaler og ulovfestet rett basert på disse avtalene».

Denne skaper debatt: Fredric blir kalt «han koronasvensken»: – Føler vi har seks millioner nordmenn mot oss

– Vi registrerer at regjeringen nå forsøker å legge ansvaret over på partene i arbeidslivet ved å peke på permitteringsordningen, sier LOs nestleder.

– Det er opp til arbeidsgiver å bestemme om noen skal permitteres, og vi kan ikke la rettighetene til den enkelte være avhengig av om arbeidsgiver permitterer eller ikke. Det kan føre til at like situasjoner behandles ulikt, påpeker hun.

Må sikres økonomisk

LO mener den eneste måten å unngå dette på er å regulere rettighetene i en forskrift. Da må ordlyden være at de utestengte arbeiderne som ikke kommer seg over grensa, må sikres økonomisk.

– Det betyr en inntektssikring i likhet med andre som er berørt av innstrammingene, bekrefter hun.

– Det er regjeringen som må ta ansvaret for den situasjonen som grensearbeiderne har kommet i, og som må finne en løsning for denne gruppen. De kan ikke peke på partene, eller skyve regningen over på arbeidsgiverne, mener Peggy Hessen Følsvik.

Uttalelsene fra statssekretær Vegard Einan møter motbør også i LOs juridiske avdeling. Hovedavtalen mellom LO og NHO forutsetter nemlig at det må foreligge et saklig grunnlag som gjør det nødvendig for bedriften å permittere ansatte, påpeker leder Atle Sønsteli Johansen.

Saken fortsetter under bildet.

NHO og arbeidslivsdirektør Nina Melsom sier at det må være et midlertidig arbeidsbortfall for at arbeidsgiver skal kunne permittere.

Leif Martin Kirknes

Forståelse mellom LO og NHO

For at bedriftene skal kunne permitterte de ansatte, må aktiviteten i bedriften bli redusert eller stanset. «Hvis produksjonen kan gå som normalt, på tross av at enkelte arbeidstakere ikke kommer seg på jobb, vil det ikke være saklig grunn til å foreta permittering», skriver LO-advokatene på LOs hjemmeside.

– Jeg oppfatter at det er nokså bred forståelse mellom LO og NHO om at permittering ikke vil løse de utfordringer som regjeringens beslutning om stengte grenser medfører. Arbeidsgiver kan for eksempel ikke pålegges å permittere ansatte, og det vil normalt ikke være saklig grunn til permittering, sier Atle Sønsteli Johansen til FriFagbevegelse.

Fikk du med deg denne? – Det er nesten umulig å få dagpenger for utenlandske anleggsarbeidere

Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, påpeker at det må være et midlertidig bortfall av arbeid for at arbeidsgiver skal kunne permittere. Det er det ikke nå når regjeringen har pålagt innreiserestriksjoner, ifølge NHO.

– Arbeidsoppgavene for arbeiderne som står fast på andre siden av grensen, har ikke falt bort. Mange arbeidsgivere må derfor dekke behovet for arbeidskraft som de mangler i denne situasjonen. Da kan de ikke bli belastet med en lønnskostnad for permittering i ti dager av arbeidstakere som ikke har mulighet til å komme seg på jobb, sier Melsom til FriFagbevegelse.

Dobbel kostnad for bedriftene

NHO er i dialog med Arbeids- og sosialdepartementet og partene i arbeidslivet for å finne løsninger. Melsom vet at enkelte arbeidsgivere strekker seg langt i forsøk på å hjelpe sine arbeidstakere i denne situasjonen.

– Hvis bedriftene skal pålegges et slikt ansvar, krever det en lovendring, sier hun.

– Vår holdning er at bedriftene ikke kan bære kostnaden for at myndighetene har stengt grensen. Arbeidsgiverne vil da få en dobbel kostnad. Det vil si lønn til de som skal gjøre det arbeidet som ikke blir gjort på grunn av de strenge tiltakene og lønn til de utestengte arbeiderne, forklarer Melsom.

Saken fortsetter under bildet.

Vegard Einan (H) er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.

Nanna Aanes Wolden

Slik svarer regjeringen

Statssekretær Vegard Einan svarer ikke direkte på kritikken fra LO, men skriver i en epost til FriFagbevegelse at denne problemstillingen ikke bare dreier seg om svenske grensependlere. De stengte grensene rammer alle arbeidstakere fra EØS-området som ikke er bosatt i Norge og som har opptjent rett til norske dagpenger.

Ifølge Einan kan det etter folketrygdloven gis dagpenger til en arbeidstaker som er permittert dersom permitteringen skyldes «mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke».

– At et land stenger grensen vil måtte anses som et forhold som en arbeidsgiver ikke har kunnet påvirke. Det vil si at dersom partene vurderer det slik at det er grunnlag for å kunne permittere i en situasjon med stengte grenser, så legger de ordinære dagpengereglene til rette for at det skal kunne utbetales dagpenger under permitteringen, skriver Einan i e-posten.

Rammer alle arbeidstakere fra EØS

Statssekretæren gjentar at disse arbeidstakerne har opptjent rett til dagpenger dersom det finnes et permitteringsgrunnlag, men presiserer samtidig at regjeringen vi jobber også med eventuelle andre veier.

– Den større problemstillingen når vi stenger grensene, dreier seg ikke bare om grensependlerne fra Sverige, men om alle arbeidstakere fra EØS-området som har opptjent en eller annen rettighet i det norske systemet, skriver Vegard Einan.

Han forstår at det er vanskelig for akkurat denne gruppen nå, men at det er viktig å se på helheten, og da må regjeringen ta med i betraktningen at det er svært mange arbeidstakere fra EØS-området i Norge.

– Det er en rekke problemstillinger med stengte grenser, skriver Einan.

Han nevner behovet for arbeidskraft i Norge, retten til norske ytelser når man ikke kan komme inn i landet, spørsmål om muligheten til å motta en ytelse, for eksempel dagpenger, for så å reise ut – og hvordan man i så fall kan oppfylle kravet om å søke jobb.

– Alt dette har vi jobbet med, men vi har hele tiden sagt at vi aldri kan sikre oss at vi har sett alle praktiske problemstillinger på forhånd. Det vil nok særlig gjelde på områder som permittering hvor partene eier deler av ordningen.