Daniel Lundby Olsen

daniel.lundby.olsen@ntb.no

Sunniva Hestenes

Sunniva@lomedia.no

Kraftprisene må være mye høyere, dersom det skal lønne seg med kjernekraft i Norge.

Det slår det regjeringsoppnevnte Kjernekraftuvalget fast. Onsdag leverer de sin rapport til energiminister Terje Aasland (Ap).

Etter halvannet års arbeid har utvalget landet på følgende to hovedanbefalinger:

* Norge bør ikke starte en full kjernekraftprosess nå

* Men vi bør bygge opp kompetanse som gjør det enklere å ta en slik beslutning i fremtiden.

Utvalget er ledet av tidligere SV-leder Kristin Halvorsen, og har bestått av eksperter innen fysikk, teknologi, økonomi, juss, etikk og samfunnsfag.

Omfattende støtte

En sentral begrunnelse er økonomi. Den anslåtte langsiktige kraftprisen i Norge er 50–80 øre.

Utvalgets beregninger viser at kjernekraft, selv med de mest optimistiske forutsetningene, trenger kraftpriser på minst 113 øre per kilowattime for å dekke kostnadene.

– Dersom det skal etableres kjernekraft i Norge, må private investorer finne det lønnsomt å investere i kjernekraft. Da må investeringskostnadene bli 70–80 prosent lavere, står det i rapporten.

Utvalget påpeker at dette stemmer godt med situasjonen i Sverige og Finland, der store energiselskaper som Vattenfall og Fortum sier de ikke kan bygge ny kjernekraft uten omfattende statlig støtte.

– Utvalget ser imidlertid ikke at det foreligger gode samfunnsøkonomiske begrunnelser for at staten skal støtte etablering av kjernekraft i Norge.

Tidligst 2040-årene

En tidkrevende prosess taler også imot kjernekraft. Selv om Norge bestemte seg i dag, mener utvalget at produksjon ikke er realistisk før tidligst midten av 2040-tallet.

Først må lovverk, myndighetsapparat og fagmiljøer utvikles.

– Uansett kommer ikke kjernekraftproduksjon tidsnok til å bidra til at Paris-avtalens 2050-mål nås, og vi må bygge ut noe annet i mellomtiden. Og vi har andre alternativer. Det inkluderer oppgradering av vannkraftverk og utbygging av vind- og solkraft, konkluderer utvalget.

Utvalget advarer også mot at utsikter til fremtidig kjernekraft kan hemme utbygging av alternativene.

– Hvis det er utsikter til at det kommer kjernekraft i Norge om 20 år, blir det mindre lønnsomt å bygge ut andre typer kraftverk. Med kjernekraft risikerer vi altså at vi får mindre kraft og mindre omstilling de neste tiårene.

– Må sikre industrien mer kraft

LO-nestleder Are Tomasgard sier i en uttalelse til FriFagbevegelse at de har mottatt rapporten og vil bruke tid på sette seg inn i den, men han håper den kan bidra konstruktivt inn i kraftdebatten.

– Det er industrien som er mest prissensitiv som ryker dersom vi ikke har et kraftoverskudd. Industrien vår kan åpenbart ikke vente i 20 år på mer kraft, vi trenger mer energi raskere enn det, sier Tomasgard. 

Han viser til at i de tre første månedene i år gikk Norge med kraftunderskudd, og at det kommer til å skje i årene framover også.

– Eller rettere sagt, industrinedleggelse fordi kraftunderskudd ikke er mulig.

Nestleder i LO, Are Tomasgard håper rapporten vil være et konstruktivt bidrag i kraftdebatten.

Jan-Erik Østlie

Han mener derfor det er viktig å få i gang andre nye energiprosjekter. Fordi det må sikres mer kraft til industrien nå:

– Det er reservert store mengder plass i nettet i årene framover og vi vet at vi kommer til å trenge betydelig mer kraft i tiårene som kommer. Løser vi ikke kraftsituasjonen innen få år, vil bedrifter og arbeidsplasser rammes hardt, sier han.

LOs nestleder mener rapporten tydelig viser at kjernekraft vil være en mulighet først om mange år.

– De årene har vi ikke tid til å vente. Her må andre prosjekter som sikrer industrien tilgang på mer kraft raskt på banen, sier Tomasgard.

– Kunnskap, ikke kraftverk

Kjernekraft er imidlertid ikke utelukkende negativt. Utvalget viser blant annet til at man kan produsere mye og stabil utslippsfri kraft på et lite areal over en lang periode.

At man heller ikke er avhengig av sol og vind, trekker opp.

I rapporten er utvalget klar på at kompetansebygging innen kjernekraft er viktig.

Det innebærer å styrke fagmiljøer ved universiteter, delta mer aktivt i internasjonalt samarbeid, holde seg oppdatert på teknologiutviklingen og vurdere samarbeid med Sverige og Finland.

– Derfor mener vi det smarteste vi kan gjøre i dag, er å bygge kunnskap, ikke kraftverk, skriver utvalget.

100.000 år

Mye av den norske debatten har dreid seg om små modulære reaktorer (SMR-er).

Utvalget er skeptiske til disse som en snarlig løsning: ingen fabrikker er etablert, ingen modeller er standardisert, og det er veldig usikkert hvor billige de vil bli.

Utvalget trekker også fram håndteringen av brukt brensel som en stor utfordring.

Brukt brensel avgir skadelig stråling i tusenvis av år, og det er internasjonal enighet om at det må deponeres på rundt 500 meters dyp i stabilt fjell i 100.000 år.

Finland er det eneste landet i verden som har ferdigstilt et slikt deponi.

– Ulykker kan ha store konsekvenser og gjør det nødvendig med svært strenge sikkerhetskrav som gjelder spesielt for kjernekraft. Det er en utfordring at vi ikke vet hva sannsynligheten er, og at det er vanskelig å bedømme hvilke konsekvenser en ulykke kan få.