Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Elisabeth Bøckman ville gå av med alderspensjon som 62-åring, men fikk i stedet tilbud om AFP fordi avtalen om særaldersgrense da hun ble ansatt ikke lenger gjaldt henne. Nå har Borgarting lagmannsrett gitt henne rett.

Seieren i lagmannsretten gir henne både høyere månedlig utbetaling av pensjon og i tillegg en etterbetaling for perioden oktober 2018 og fram til 31. desember i fjor på ca. 177.000 kroner.

– Dette er kjempedeilig, smiler Elisabeth Bøckman. Hun synes det er en god følelse å ha fått lagmannsretten medhold i at hun har hatt rett hele tiden. I tillegg kommer etterbetalingen som et stort pluss.

Mannen hennes er fra Chile, og noe av etterbetalingen skal hun bruke på å ta med seg familien på slektsbesøk når det blir forsvarlig å reise utenlands igjen. Det gleder hun seg veldig til.

– Det er kostbart å reise til Chile. Derfor har vi ikke hatt råd til å besøke familiens hans så mange ganger. Men nå skal vi ta oss råd, smiler hun.

Debatt: «Det som faktisk har skjedd, er altså at staten har konfiskert hele tjenestepensjonen min»

Viktig prinsipiell dom

Elisabeth Bøckman er godt fornøyd med hjelpen hun fikk fra både Fagforbundet og juridisk avdeling i LO. Anne Kathrine Ellila ved Fagforbundets kompetansesenter i Oslo, hadde saken og mener dommen også har noen viktige prinsipielle sider.

– I domspremissene er lagmannsretten svært tydelig på at tillitsvalgte ikke bare har et særskilt stillingsvern, men også et vern mot å miste rettigheter når de er frikjøpt. I tillegg henviser dommen til en tilsvarende sak i trygderetten fra 2016 der en ansatte mistet retten til særaldersgrense fordi vedkommende hadde jobbet i to bydeler. Lagmannsretten sier i domspremissene at også denne tidligere avgjørelsen i trygderetten er feil, sier hun.

Ellila håper vedkommende tar kontakt slik at også denne saken kan følges opp.

Også andre kvinner kan ha fått uriktig pensjonstilbud etter å ha gått av tidlig. Forutsetningen er at de ble ansatt før 1. januar 1987 og at de ikke selv har søkt seg til andre stillinger før de gikk av.

– Hvis du tror pensjonen din ikke er riktig så ta kontakt med Fagforbundet Oslo eller din fagforening, sier Ellila.

Velferdstjenester på anbud: Seks forslag fra Rødt som vil hindre at kommersielle aktører beriker seg på bekostning av sine ansatte

Barnehageansatt

Elisabeth Bøckman ble ansatt som barnehageassistent i Oslo og innmeldt i kommunens tjenestepensjonsordning i 1983. Da hadde kvinnelige ansatte som arbeidet 40 timer i uka rett på særaldersgrense på 65 år. Fire år etter ble det gjort endringer i vedtektene som forkortet arbeidstiden. Samtidig ble pensjonsalderen endret fra 65 til 68 år.

Imidlertid ble det laget overgangsregler for å sikre at kvinner som var ansatt med særaldersgrense, skulle få beholde rettighetene sine. En forutsetning var at de fortsatt hadde samme stilling når de ønsket å gå av.

Senere er vedtektene revidert flere ganger, men ordlyden i overgangsreglene er ikke forandret.

Opp gjennom årene har hun hatt fødselspermisjoner og arbeidet flere steder i kommunale barnehager. I noen kortere perioder har hun hatt stilling som pedagogisk leder på dispensasjon.

Fra 2007 til 2014 var hun frikjøpt tillitsvalgt på fulltid. Avtalen med kommunen var hele tiden at hun skulle tilbake som barnehageassistent etterpå, og i en kort periode etter frikjøpet arbeidet hun som aktivitør og konsulent i påvente av at det skulle bli en stilling ledig som barnehagemedarbeider, og det var i en slik stilling hun avsluttet yrkeskarrieren sin 30. september 2018.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Elisabeth Bøckman har fått lagmannsrettens medhold i at hun har vært barnehageassistent eller barnehagemedarbeider hele yrkeskarrieren sin. Dermed får hun også beholde særaldersgrensen og en gunstigere pensjon.

Per Flakstad

Pensjonsselskapet fikk medhold i trygderetten

– Jeg tok imot tilbudet om AFP, men forsto ikke hvorfor jeg hadde mistet særaldersgrensen, forteller Bøckman til Fagbladet.

Hun slo seg ikke til ro med avgjørelsen, men begynte å finlese vedtektene til Oslo Pensjonskasse.

– Jeg fant ingenting der som tilsa at jeg ikke skulle ha beholdt rettighetene mine med særaldersgrense, sier hun.

Men Trygderetten ga Oslo Pensjonsforsikring medhold, blant annet fordi Bøckman hadde jobbet i flere barnehager, og i perioder som pedagogisk leder på dispensasjon i tillegg til at hun hadde hatt en lengre permisjon fordi hun var heltidstillitsvalgt.

Mye lest: Maksperioden på dagpenger forlenges. Se hvem det gjelder

Ga seg ikke

Elisabeth Bøckman ga seg imidlertid ikke, og saken ble anket til lagmannsretten.

Der mente hennes LO advokat, Imran Haider, at hun hadde rett til særaldersgrense selv om hun har hatt permisjoner i forbindelse med fødsler og frikjøp og at det er omorganiseringer i Oslo kommune og arbeidsgivers behov for pedagogisk leder på dispensasjon som har vært årsak til at hun har hatt andre stillinger.

Ifølge Haider ville synspunktet til Oslo Pensjonsforsikring om at blant annet permisjonen som tillitsvalgt var med på å frata henne særaldersgrensen være egnet til å undergrave rollen Bøckman hadde som tillitsvalgt.

Denne skaper debatt: Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Mente hun hadde skiftet stilling

Ifølge Oslo Pensjonsforsikring (OPF) var formålet med overgangsreglene å verne om de ansatte som hadde kort tid igjen før de nådde aldersgrensen på 65 år og som dermed hadde innrettet seg på at de hadde særaldersgrense.

OPF mente at Bøckman har hatt en rekke ulike stillinger, og viste blant annet til et rundskriv fra april 1987 viser at både bytte til ny type stilling og til høyere stilling ikke regnes som samme stilling noe som var forutsetningen for å beholde særaldersgrensen.

OPF viste også til en tidligere sak der trygderetten fant at en arbeidstaker hadde skiftet stilling i overgangsbestemmelsens forstand da hun på et tidspunkt hadde gått over fra å være barnehagestyrer i en bydel til å være barnehagestyrer i annen bydel. Avgjørelsen er i tråd med konsistent praksis fra OPF siden regelen ble innført i 1987, mente forsikringsselskapet.

Ny undersøkelse: Eldre nordmenn er lykkeligere enn unge – og de rike har det aller best

Lagmannsretten ga Elisabeth medhold

Lagmannsretten er ikke enig i at det er lagt fram noe som underbygger at formålet med overgangsregelen var begrenset til de som nærmet seg pensjonsalder i 1987. Lagmannsretten mener også at årsaken til at Bøckman hadde ulike stillinger, må telle med i vurderingen om hun fortsatt hadde krav på særaldersgrense.

I stedet for å se på stillingstitler og stillingskoder, mener lagmannsretten at det reelle innholdet i stillingen må veie tyngre. Da viser det seg at Bøckman stort sett gjennom hele sin yrkeskarriere har vært barnehageassistent eller barnehagemedarbeider. Når hun har vikariert som pedagogisk leder, er det fordi kommunen som arbeidsgiver har hatt et behov som hun er blitt spurt om å dekke, eller i forbindelse med omorganiseringer.

Under perioden som frikjøpt hovedtillitsvalgt fra 2007 til 2014 ba Oslo kommune om at stillingene hennes ble fristilt. Bøckman sa først nei, men godtok det mot slutten av perioden.

Ifølge Oslo Pensjonsforsikring innebar dette i seg selv at hun ikke lenger stod i stillingen i overgangsreglenes forstand.

Lagmannsretten er heller ikke enig i dette, og viser til at det var kommunen selv som tok initiativet. Dessuten er lagmannsretten svært tydelig på at tillitsvalgte har et «særskilt stillingsvern», og at hun etter planen skulle tilbake som barnehagemedarbeider når hun sluttet som frikjøpt tillitsvalgt.

Lagmannsrettens konklusjon var etter dette at Bøckman hadde krav på å beholde aldersgrensen på 65 år, og at trygderettens kjennelse er ugyldig.