André Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

I Norge jobber vi i gjennomsnitt til vi er om lag 65 år. Det er altfor lavt dersom vi skal nå myndighetenes mål om at flere skal stå lenger jobb. Men hva skal til for å få flere til å jobbe lenger, og hvor bør virksomhetene sette inn støtet?

– Jeg tror det er riktig å sette inn ressursene mot de som er mellom 62 og 67 år, sier direktør Kari Østerud i Senter for Seniorpolitikk.

Hennes begrunnelse er enkel. Det er der det er flest å ta av. Etter fylte 67 år faller antall sysselsatte kraftig.

Les også: Endre (63) jobber 80 prosent og får 90 prosent av lønna

God seniorpolitikk

For å få flere til å jobbe lenger, må det seniorpolitikk til, mener Østerud.

God seniorpolitikk kan ifølge Østerud deles i to.

På den ene siden har vi det loven sier. Eksempler på dette er rett til redusert arbeidstid etter fylte 62 år og rett til en sjette ferieuke etter fylte 60 år. Det andre er hva som skjer på virksomhetsnivå, hvordan man har det på jobben.

– Det siste er kanskje det viktigste. Har man fleksibilitet på jobben, innflytelse på egne arbeidsoppgaver, blir man sett av lederen og er man med i bedriftens fremtidsplaner? Da vil folk jobbe lenger.

40 milliarder hvert år

Og det er god samfunnsøkonomi å få folk til å stå lengre i jobb.

– Øker vi den gjennomsnittlige pensjonsalderen med ett år, får vi en samfunnsgevinst på 40 milliarder kroner årlig. Det er derfor enormt verdifullt for samfunnet av vi jobber lenge, sier Østerud.

Sett fra bedriftens side er det flere gode grunner til å få seniorene til å stå lenger i jobb. De besitter ofte en kompetanse de yngre ikke har.

Det fører til at de jobber mer metodisk og planmessig, hevder Østerud. Seniorene er ofte like motiverte for å jobbe som sine yngre kolleger, og undersøkelser viser at de er har samme omstillingsevne som andre, påpeker hun.

– Forskningen slår i hjel mytene og stereotypiene om at eldre arbeidstakere ikke er noe å satse på, sier Østerud.

Stor pågang fra næringslivet

Senter for Seniorpolitikk har stor pågang fra bedrifter og organisasjoner som vil vite mer om hva god seniorpolitikk er. Årsakene til at bedriftene tar tak i seniorpolitikken er ulike.

– Det kan være en tillitsvalgt som har satt det på agendaen, virksomheten ser at de har mange ansatte over 55 år som de er redd for å miste, eller at de rett og slett følger med i samfunnsdebatten, sier Østerud.

Men er det slik at noen bransjer er flinkere enn andre til å jobbe med seniorpolitikk? Ifølge Østerud er svaret nei. Hun sier at dette handler om virksomhetens verdigrunnlag uavhengig av bransje, men det offentlige er noe bedre på dette enn privat næringsliv.

Rammes av nedgangstider

Uroen og den økonomiske situasjonen vi opplever i Norge og verden ellers, er ikke gode nyheter for seniorpolitikken. Erfaringer fra tidligere nedgangstider er at de eldste i arbeidslivet ofte rammes når det blir snakk om nedbemanning.

– Spørsmålet blir ofte om man har noen i organisasjonen på 62 år som man kan sende ut med AFP og tidligpensjon, i stedet for å se på kompetansebehovet. Her har både ledere og tillitsvalgte et ansvar for å få til en endring, sier hun.

Tidligere undersøkelser viser at kun fire av ti bedrifter har en strategi for hvordan de vil utvikle og beholde sine eldre medarbeidere. Østerud oppfordrer alle bedrifter til å skaffe seg en seniorpolitikk.

Mye lest: Forvirret av pensjon? Her er en oversikt

Kilder: Norsk seniorpolitisk barometer, (2015) «Aldringens betydning for helse, arbeidskapasitet og arbeidsprestasjoner», Oslo Economics, (2018)