JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utredning

Vil flytte makt fra staten til kommunene

Det er avgjørende at staten gir fra seg styring over kommunene, ifølge regjeringens kommunekommisjon.

Gorm Kallestad / NTB

Saken oppsummert

steinar.schjetne@lomedia.no

frode@lomedia.no

– Den statlige styringen over kommunene er blitt for sterk, sa professor Signy Vabo som har deltatt i kommunekommisjonen.

Hun la fredag fram en rekke drastiske tiltak som flytter makt fra staten til kommunene lokalt.

Utredningen er den første av to fra kommisjonen, men allerede nå er Vabo klinkende klar i hovedkonklusjonen:

– Det er avgjørende med betydelig mindre statlig styring og betydelig mer kommunal frihet.

Får kommisjonen gjennomslag for alle sine anbefalinger, vil det bety en vesentlig økning i de frie inntektene, færre øremerkede tilskudd, lavere rapporteringskrav og reduserte krav til bemanning og kompetanse i de viktigste tjeneste kommunene leverer.

– Kommunekommisjonen var et viktig gjennomslag for Fagforbundet, og rapporten som overleveres i dag er et viktig steg i en riktig retning. Vi trenger mindre rapportering og tidstyver, og mer tillit til de ansatte i tjenestene, sier leder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet til FriFagbevegelse.

Kommunekommisjonen ble varslet av daværende kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng minister under Arbeiderpartiets landsmøte i april. Kommisjonen er nå klar med den første utredningen.

– En god start

Det er behov for endring i måten man styrer kommunene, ifølge Fagforbundets leder.

Hun mener situasjonen er alvorlig, særlig når det gjelder manglende bemanning og trang økonomi.

– Fagforbundets medlemmer i velferdstjenestene merker det på kroppen, og mange løper beina av seg for å hjelpe brukere og pasienter, sier Skeibrok.

Helene Harsvik Skeibrok er leder av Fagforbundet.

Helene Harsvik Skeibrok er leder av Fagforbundet.

Ole Palmstrøm

Som leder av Norges største fagforbund, har hun rundt 415.000 medlemmer i ryggen. De aller fleste av dem jobber i nettopp kommunesektoren og sørger for at innbyggerne får de tjenestene de skal ha.

– Staten stiller for mange krav, regelverket er for komplisert og standardisert, og økonomien er for trang. Norske kommuner må få det armslaget de trenger for å drive gode og effektive velferdstjenester, sier Skeibrok.

Tidligere leder Mette Nord i Fagforbundet har vært LOs representant i utvalget.

– Kommunene våre står overfor flere utfordringer: mangel på arbeidskraft, økende utgifter og trangere økonomi, i tillegg til omfattende regelverk. Kommunene må få anledning til å bruke penger på en bedre måte tilpasset innbyggernes behov, og de ansatte må få mer tillit, sier hun.

Tre hovedgrep

I sin første utredning, lanserer kommisjonen tre hovedgrep. Vabo varslet samtidig at det vil komme enda flere anbefalinger for å lette staten grep om kommunene i neste utredning.

Kommisjonen vil:

Avvikle lærernormen som stiller krav til hvor mange lærere det skal være per elev på de ulike trinnene i grunnskolen.

Fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgssektoren for å gi kommunene mulighet til å bruke annen tilgjengelig kompetanse, der den i dag påkrevde kompetansen enten ikke er tilgjengelig eller for dyr.

Fjerne 22 øremerkede tilskudd med en samlet verdi på 4,3 milliarder kroner og isteden gi dem som frie inntekter.

– Det er ingen enkel oppgave å redusere det statlige styringstrykket. Men det er nødvendig for at kommunene skal klare å levere gode tjenester til folk i årene framover for å sikre bærekraftig velferd, sa kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Tilskudd kommunekommisjonen 2026

Dramatisk fra 2030

Bakteppet er en dramatisk vekst i antall eldre i nær framtid og en arbeidsstyrke som overhodet ikke klarer å holde tritt med behovet for arbeidskraft.

– Det kommunesektoren står overfor akkurat nå, er en dramatisk endring allerede i 2030. Da vil det være 80.000 flere eldre over 80 år. Og de vil trenge omsorgs- og helsetjenester fra kommunene, sa Vabo.

– Og det vil være 50.000 færre barn i skolepliktig alder, og det gir behov for tilpasning i kommunesektoren, poengterte hun.

Ifølge befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ventes det å være 340.000 flere personer i aldersgruppene over 66 år om 15 år. Over halvparten av denne oppgangen vil komme blant personer eldre enn 80 år.

– Samtidig med økt etterspørsel, ser vi store utfordringer på tilbudssiden, fordi arbeidsstyrken blir for liten, sa Vabo.

Vil ha rødgrønn samling

Rødt mener utredningen og de urovekkende framskrivingene må bli et vendepunkt for styringen av kommunene.

Tiden hvor Stortinget vedtar oppgaver uten å sikre full finansiering må være forbi, mener Hanne Stenvaag, som leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. 

– Svaret på den langvarige underfinansieringen av kommunene kan ikke være kutt i velferden, et dårligere tilbud til barn og unge, og økte geografiske forskjeller. Vi frykter et økt skille mellom fattige kommuner og bedre stilte kommuner, sier Stenvaag.

Hun varsler at bedre kommuneøkonomi fortsatt skal være en hovedsak for Rødt, og maner til rødgrønn samling:

– Det må være et felles prosjekt for røde og grønne partier å redde hverdagsvelferden ved å styrke kommuneøkonomien, sier Stenvaag.

Dette er anbefalingene

Avvikle lærernormen, som stiller krav om antall elever per lærer i grunnskolen.

Fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesten og gå bort fra at kommuner skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog.

Innlemme, slå sammen og forenkle øremerkede tilskudd og med det lempe på statlig styring av kommunal ressursbruk.

Avvikle grunnskoletilskuddet i inntektssystemet, som innebærer å fjerne tilskuddet kommunene får etter antall grunnskoler i kommunen.

Forenkling av investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem. Blant annet fjerne krav til utforming av ikke-lovpålagte omsorgsplasser og kutte i plan-, dokumentasjons- og rapporteringskrav.

Warning