Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fagforbundet frykter en ny kommunereform.

Forbundsleder Helene Harsvik Skeibrok mener kommuneansatte har mer enn nok å gjøre – om de ikke må forholde seg til en ny kommunereform i tillegg.

– Det viktigste er å få flere ansatte og ro til å gjøre den jobben som skal gjøres. Vi har allerede en kommunekommisjon i sving for å se på hvordan dagens arbeidsoppgaver kan gjøres bedre gjennom å fjerne statlig styring.

Hun er klar på at eventuelle sammenslåinger må komme nedenfra og oppover – ikke ovenfra og nedover.

– For noen kan det være riktig. For andre vil det føre til mye større avstander og mindre representasjon fra distriktene, mener Skeibrok.

– Det vi trenger er mindre rapportering og tidsstyring. Og større handlingsrom til å drive effektive og gode tjenester, mener Fagforbundets leder.

Færre kommuner

Da Erna Solberg ble statsminister i 2013 var det 428 kommuner i Norge.

I løpet av de åtte årene Høyre styrte ble 119 kommuner slått sammen til 47 nye kommuner, slik at det totale antallet ble 356.

Siden har det kommet til en kommune.

Av kommunene som slo seg sammen var det i hovedsak mellomstore kommuner som slo seg sammen – ikke mange av de minste.

Denne gang går ikke Høyre nødvendigvis inn for tvang, men utelukker det heller ikke hvis nødvendig.

Slik forklarer Høyres Nikolai Astrup hvorfor partiet tar til orde for en betydelig sammenslåing av kommuner.

– Det er behov for å endre gamle strukturer for å sikre gode tjenester til innbyggerne også i fremtiden. Kommunene må ha sterke fagmiljøer og omprioritere ressurser fra administrasjon til tjenester. Det handler om at alle har krav på gode tjenester uavhengig av hvor de bor, enten det er barnehage, skole, eldreomsorg eller fritidstilbud.

Kommuner på 15 000

Han mener Norge  må omstilles  for  at  våre barn og barnebarn skal få oppleve den samme velstanden  og velferden som  oss. 

– For å få til det, må vi prioritere stadig knappere ressurser bedre. Det gjelder både fellesskapets penger og de flinke folkene som jobber i kommunene. I Indre Østfold ble fem kommuner til én. Det frigjorde 100 millioner i året på driften. Det er ressurser som heller kunne brukes på tjenestetilbudet, poengterer Astrup. 

Og legger til at for at folk skal få tjenestene de trenger og har krav på, må kommunene ha riktig kompetanse.

– Det sier seg selv at en kommune med under 1000 innbyggere ikke kan ha den samme kompetansen som en med 15 000.

Nikolai Astrup viser til en rapport utarbeidet i 2023, hvor nesten halvparten av respondentene i  små kommuner har et fagmiljø på inntil to personer og hvor nesten én av fem jobber alene.

– Det er sårbart at ansatte ikke har et fagmiljø å sparre med. Det går utover kvaliteten på tjenestene til innbyggerne.

– De siste årene har det vært en rekke utredninger og rapporter som alle peker i retning av at vi må få større kommuner. Senest nå den ferske kommunekommisjonen som er tydelige på at større organisasjoner vil ha bedre forutsetninger for å drive både godt omstillingsarbeid og ivareta en effektiv drift.

– Gjenkjennelig politikk

Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) er ikke overrasket over utspillet til Høyre.

– Det er gjenkjennelig Høyre-politikk. Men det fremstår ganske pussig at de vil sette ned en kommisjon når regjeringen allerede i mai i fjor oppnevnte kommisjonen som på fredag leverte sin første rapport.

– For mange kommuner vil det å slå seg sammen være en god måte å møte framtida på. Vi vil vurdere om ordningene vi har for disse kommunene er gode nok. Men jeg mener bestemt at kommunene selv bør være i førersetet i spørsmålet om sammenslåing.

Han er klar på at det er stor forskjell mellom å bruke statlig tvang eller at kommuner selv får eierskap til prosessene.