YS krever at fagarbeiderne prioriteres i kommuneoppgjøret
YS mener fagarbeidere over tid er blitt lønnstaperne i kommunesektoren og krever et særskilt lønnstillegg for denne gruppen.
Tri Nguyen Dinh (illustrasjonsbilde)
YS og de andre sammenslutningene overleverte onsdag nye krav til KS i det pågående kommuneoppgjøret.
YS krever at fagarbeiderne prioriteres særskilt i årets oppgjør.
– Fagarbeiderne har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre kommuneansatte de siste årene. Vi ønsker at erfarne fagarbeidere og fagarbeidere med tilleggsutdanning prioriteres, sier Erik Kollerud, leder i YS Kommune, til NTB.
• Én av fem kommuneansatte er lavtlønte
YS kommune ønsker også å prioritere høyskoleutdannede grupper i årets oppgjør.
Organisasjonen krever et lønnstillegg på 10.000 kroner for høyskoleutdannede og fagarbeidere og 14.000 kroner til fagarbeidere med tilleggsutdanning (fagskoleutdanning). I tillegg krever YS et generelt tillegg på 6.000 kroner til alle grupper.
• Krever uttelling for utdanning i kommunene
LO kommune krever lønnstillegg på mellom 6.000 og 12.000 kroner differensiert på ulike grupper av ansatte, der lærere og andre stillinger med krav om 3-4-årig høyere utdanning prioriteres høyest. LO krever også heving av helge-, kvelds- og nattillegg.
Unio og Akademikerne legger ikke fram konkrete kronekrav i denne kravrunden, og har tidligere gjort det klart at de vil prioritere henholdsvis ansatte med høyere utdanning og lektorer i årets oppgjøret. Akademikerne krever også egen lønnsdannelse for lektorene.
Forhandlingsfristen i kommuneoppgjøret er satt til midnatt 1. mai.
Les også:
• Mette Nord: – Tariffoppgjøret er det viktigste virkemidlet for fordeling
• Forhandler om lønna til en halv millioner ansatte i kommunene
• Hvem bør få mest, mor eller datter?
• Sara (25) får ikke bli med på sjefenes lønnsfest
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Fakta om kommuneoppgjøret 2018
• Gjelder ansatte i norske kommuner som er organisert i enten LO, YS, Unio eller Akademikerne. KS er motpart.
• Oslo kommune har sine egne forhandlinger som går parallelt.
• LO kommune er den største sammenslutningen og forhandler for 200.000 medlemmer i en rekke yrker. Unio kommune forhandler på vegne av 133.000 medlemmer, hvorav brorparten er lærere og sykepleiere. YS kommune forhandler for 35.500 medlemmer i en rekke yrker. Akademikerne forhandler på vegne av 22.000 medlemmer, blant dem mange ledere, jurister, økonomer, leger, jordmødre, tannleger, samfunnsvitere og lektorer.
• LO kommune krever et generelt tillegg til alle ansatte, særskilt heving av de lavtlønte, tiltak for å sikre likelønn, heving av ulempetillegg, tiltak for flere heltidsansatte og uttelling for kompetanse.
• Unio krever at utdanningsgruppene skal prioriteres i år og har krevd en ramme på minst 3 prosent. Striden om arbeidstid for barnehageansatte ble tirsdag 17.4 tatt inn i oppgjøret, noe som øker faren for storstreik i barnehagene.
• YS krever økt kjøpekraft, uttelling for kompetanse, at kompetanseutvikling sikres for alle og at ansatte som ønsker heltidsjobb, får mulighet til det. De ønsker ekstra tillegg til fagarbeidere og høyskoleutdannende.
• Akademikerne krever at lektorene i skolen løftes og krever en egen lønnsdannelse for denne gruppen.
• Fristen for å komme til enighet går ut natt til 1. mai.
Flere saker
Fakta om kommuneoppgjøret 2018
• Gjelder ansatte i norske kommuner som er organisert i enten LO, YS, Unio eller Akademikerne. KS er motpart.
• Oslo kommune har sine egne forhandlinger som går parallelt.
• LO kommune er den største sammenslutningen og forhandler for 200.000 medlemmer i en rekke yrker. Unio kommune forhandler på vegne av 133.000 medlemmer, hvorav brorparten er lærere og sykepleiere. YS kommune forhandler for 35.500 medlemmer i en rekke yrker. Akademikerne forhandler på vegne av 22.000 medlemmer, blant dem mange ledere, jurister, økonomer, leger, jordmødre, tannleger, samfunnsvitere og lektorer.
• LO kommune krever et generelt tillegg til alle ansatte, særskilt heving av de lavtlønte, tiltak for å sikre likelønn, heving av ulempetillegg, tiltak for flere heltidsansatte og uttelling for kompetanse.
• Unio krever at utdanningsgruppene skal prioriteres i år og har krevd en ramme på minst 3 prosent. Striden om arbeidstid for barnehageansatte ble tirsdag 17.4 tatt inn i oppgjøret, noe som øker faren for storstreik i barnehagene.
• YS krever økt kjøpekraft, uttelling for kompetanse, at kompetanseutvikling sikres for alle og at ansatte som ønsker heltidsjobb, får mulighet til det. De ønsker ekstra tillegg til fagarbeidere og høyskoleutdannende.
• Akademikerne krever at lektorene i skolen løftes og krever en egen lønnsdannelse for denne gruppen.
• Fristen for å komme til enighet går ut natt til 1. mai.
