Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Leder i YS, Hans-Erik Skjæggerud er soleklar:

– Vi er nødt til å ha én tariffavtale i staten.

YS er nå den eneste hovedorganisasjonen i staten som er ferdig med årets tariffoppgjør.

70 prosent av deres medlemmer stemte ja til avtalen som medlemmene i LO Stat stemte nei til.

LO Stat har bestemt at årets oppgjør skal gå til frivillig mekling. Unio og Akademikerne streiket for at det skulle være to avtaler. Deres streiker endte i tvungen lønnsnemnd.

Nå er det opp til rikslønnsnemnda å avgjøre hvilken eller hvilke avtaler som skal gjelde.

Sterkt imot

Skjæggerud kan derfor betrakte det hele fra utsiden, men han har klare meninger om hva som har skjedd underveis.

– Da Akademikerne ville ha egen avtale med staten i 2016, var YS sterkt imot dette. Men vi hadde ingen vetorett.

– Vi syntes det var veldig beklagelig at det i det hele tatt lot seg gjøre. Den gangen som i dag. I staten jobber det mange arbeidstakere side om side. Selv om de kan ha litt ulike utdanningsbakgrunner og er organisert i ulike fagforeninger, så gjør man de samme oppgavene. Det å ha forskjellige tariffavtaler, myntet på samme type jobb, fremstår som helt ulogisk, sier Skjæggerud.

Derfor var det viktig å få én avtale.

Les også: YS Stat godkjenner lønnsoppgjøret i staten

Undrer seg over Unio

– Vi måtte svelge noen kameler for å få til en avtale, sier Skjæggerud.

«Kamelen» han snakker om, er fordelingen mellom sentral og lokale lønnstillegg. I den avtalen Skjæggruds medlemmer har sagt ja til skal 75 prosent fordeles lokalt, og bare 25 prosent sentralt.

– Tradisjonelt har LO stått for 100 prosent sentralt, Akademikerne 100 prosent lokalt og Unio og YS stått for 50/50. Det som forundrer meg er at Unio ønsker at alt skal forhandles lokalt, sier YS-lederen.

Han viser til YS’ arbeidslivsbarometer. Der svarer Unios medlemmer at de ønsker minst mulig lønnsforskjeller og at mest mulig fordeles sentralt. Unios medlemmer er mer for sentral fordeling, enn det YS’ medlemmer er.

Vil ikke forhandle med Stortinget

– Tariffoppgjøret i Staten har i år blitt svært politisert. Hva er din kommentar til dette?

– Statsoppgjøret er spesielt fordi det er regjeringa som er arbeidsgiver. Men det er viktig for oss at når de politiske føringene og mandatene er gitt, så er det personaldirektøren vi forhandler med. Vi vil ikke forhandle med regjeringen eller Stortinget. Personaldirektøren må ha de nødvendige fullmaktene for å forhandle.

– Opplevde du at det var politisk innblanding i selve forhandlingene i år?

– Jeg har ikke fått noen signaler om at har vært politisk innblanding i årets forhandlinger.

Men årets forhandlinger hadde et politisk bakteppe med at Stortinget hadde vedtatt at regjeringen skal jobbe for én felles avtale i staten.

– Det vedtaket kunne jeg godt vært for uten.

Bakgrunn: Splittelse i staten: Akademikerne og Unio går ut i streik

Rammer den norske forhandlingsmodellen

Skjæggerud misliker sterkt at de politiske partiene blandet seg inn i en pågående arbeidskonflikt. Under konflikten gikk Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet sterkt inn og støttet Unio og Akademikernes krav om to tariffavtaler i staten.

– Når Venstre kom på banen, så reagerte jeg ikke så sterkt. Det er nesten som en forventer noe sånt fra det partiet med deres syn på arbeidslivet. Men når Høyre kom på banen, som er det andre store styringspartiet i Norge, og tydelig legger seg inn på pågående forhandlinger, mekling og i en arbeidskamp, reagerte jeg veldig, slår YS-lederen fast.

Han mener at dette rammer hele den norske forhandlingsmodellen. I dag har partene i arbeidslivet og Stortinget og regjering fordelt ansvaret seg imellom.

Signert av Erna Solberg

– Når politikerne går så aktivt inn i en pågående tarifforhandlinger og en konflikt, utydeliggjør dette ansvaret. Hvordan skal vi tenke da? Skal vi forankre våre tariffkrav hos Høyre hvis vi kommer i trøbbel, spør Skjæggerud.

Han er tydelig oppbrakt over Høyres oppførsel i forbindelse med årets tariffoppgjør.

Han føyer til at en ting hadde vært hvis dette hadde vært et utspill fra Anna Molberg, Høyres medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité, men dette ble fulgt opp av partiets nestleder Henrik Asheim og signert av partileder Erna Solberg i en artikkel i Dagsavisen.

– Dette var forankret til topps i partiet.

Skjæggerud mener at hvis disse tingene kommer i spill, og en blir usikker på hvem som har hvilket ansvar, er han redd for at det kan føre til mer uroligheter.

Bakgrunn: Høyre støtter Unio og Akademikerne: Lover to tariffavtaler i staten

Svarer på kritikken

Stortingsrepresentant Anna Molberg fra Høyre mener at Skjæggerud ikke bør rette kritikken mot Høyre, men mot venstresida.

Stortingsrepresentant Anna Molberg fra Høyre er svært uenig med YS-lederen.

Hans Kristian Thorbjørnsen

I en e-post til FriFagbevegelse svarer hun på kritikken fra YS-lederen:

«Om YS er bekymret for politisk innblanding, foreslår jeg at de tar oppgjøret med partiene som gjorde dette til en politisk sak i 2022. Politiseringen av denne debatten har regjeringspartiene startet selv. Venstresiden og LO sikret allerede i 2022 flertall i Stortinget for at det skulle være én hovedtariffavtale i staten før forhandlingene i det hele tatt hadde begynt. Det kan ikke være slik at regjeringspartiene gjør forhandlingene i oppgjøret politisk, uten at opposisjonen skal få uttrykke sin mening».

Hun skriver også at «grunnplanken i den norske modellen er organisasjonsfriheten og trepartssamarbeidet. Skal vi sikre reell organisasjonsfrihet og et reelt trepartssamarbeid, kan ikke LO få diktere premissene for forhandlingene på den måten regjeringen har latt dem gjøre.

«Høyre vil ha en likebehandling av alle fagforeninger, slik at vi sprer makten blant alle organiserte arbeidstakere», skriver Molberg.

Nektet å diskutere

Akademikerne og Unios streiker ble avsluttet med at regjeringa grep inn med tvungen lønnsnemnd. YS-lederen har ingen kommentar til akkurat den beslutningen.

– Jeg går ut fra at regjeringas beslutning er godt forankret, men jeg har noen meninger om rikslønnsnemndas arbeid og sammensetning, sier Skjæggerud.

I mai kom en arbeidsgruppe ledet av Ådne Cappelen med sin rapport om tvungen lønnsnemnd. Gruppa var satt sammen av partene i arbeidslivet.

– Akademikerne, Unio og YS ba om at vi skulle gå gjennom hele prosessen i tariffoppgjørene fra krav blir stilt til en eventuell kjennelse i rikslønnsnemnda, blant annet sammensetningen av nemnda. Det spørsmålet nektet regjeringa å la oss diskutere, sier YS-lederen.

Kjempedumt

I dag har LO og NHO hver sin representant i nemnda, rett nok uten stemmerett, uansett hvem som er part i konflikten som skal behandles.

– Det er kjempedumt at vi ikke fikk diskutere nemndas sammensetning. Dette er vi nødt til å diskutere i fredstid. Jeg skal ikke forskuttere en løsning, men det at vi ikke fikk diskutere dette i utvalget, har ført til den retorikken vi hører nå, sier Skjæggerud.

Les også: 15 spørsmål og svar om streiken og lønnsoppgjøret i staten

Rikslønnsnemndas avgjørelse

– Det siste spørsmålet er, hva faller rikslønnsnemnda ned på?

– Rikslønnsnemnda opererer normalt med minst mulige inngrep. Vanligvis havner de på at det er den største avtalen som gjelder. De andre må gå inn på den. Det kan se ut som om nemnda må bryte dette prinsippet.

– Hvilke tanker har du rundt rikslønnsnemndas avgjørelse?

– Jeg håper at nemnda kommer med et resultat som kan virke for framtida. Den avtalen YS har inngått med staten er et slikt resultat. Det er et kompromiss som ligger i midten, og som det er mulig for alle parten å jobbe videre med, sier han.

Avtalen mellom YS og staten innebærer at 75 prosent av lønnspotten fordeles lokalt, og 25 prosent sentralt.

Skjæggerud mener at det verste som kan skje er at det blir tre avtaler i staten. At YS får sin nye avtale, Unio og Akademikerne beholder sin gamle og at LO også beholder sin.

– Det vil føre til det komplette kaos.