– Det er altfor tidlig å si noe om hva de overordnede konsekvensene av den nye regjeringsplattformen blir, slår leder i Arbeidsmandsforbundet, Erna Hagensen, fast.

For Hagensen fremstår plattformen som mye ønsketenkning uten kobling til økonomiske realiteter.

– Hvor skal de ta alle pengene fra?

Regjeringen går inn for et infrastrukturfond på 100 milliarder kroner, som skal bygges opp over inntil fem år. Det vil si minst 20 milliarder kroner hvert år. Avkastningen av fondet skal øremerkes i statsbudsjettet til vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd og IKT-infrastruktur.

– Dette kan være en spennende tanke, men det blir vanskelig å si noe konkret om et slikt fond før vi ser av budsjettet hvor pengene skal tas fra, mener Hagensen.

Gir det mer vei?

Som forventet er veibygging omtalt i plattformen til regjeringen. Regjeringen vil etablere et eget utbyggingsselskap som i følge plattformen skal løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbyggingen mer effektivt. Selskapet skal finansieres med egenkapital, lån med statsgaranti, og øremerke deler av årsavgiften.

– Ettersom jeg skjønner så er dette en modell de har i Østerrike, men den er ikke prøvd i Norge innenfor vei tidligere. Om det vil gi mer vei for pengene er for tidlig å si, bemerker Hagensen.

Men som forbundsleder er hun bekymret for hva som vil skje med fagmiljøene i Statens vegvesen dersom et nytt statlig utbyggingsselskap dannes.

At Regjeringen vil organisere større vei- og jernbaneutbygginger som egne prosjekter ved hjelp av offentlig-privat samarbeid (OPS), kom ikke som noen overraskelse på Hagensen.

– Nei, dette har de blå snakket om lenge. Men vi er skeptiske til OPS. Vi mener det blir dyrere for staten enn at staten finansierer det selv. Norge har nok penger til å finansiere veibyggingen på egen hånd, og å ta inn private vil etter vår mening gjøre veibyggingen dyrere, sier hun.

Kystverket og mineralnæringen

Både Kystverket og mineralnæringen blir omtalt i regjeringsplattformen. Hagensen setter godkjent-stempelet på planene for mineralnæringen, som blant annet åpner for at mineralnæringen kan benytte sjødeponi.

– Dette er bra. Dette er i tråd med satsingen på mineralnæringen som den rødgrønne regjeringen la opp til, oppsummerer forbundslederen.

Men planene for Kystverket får ikke noe godkjent-stempel.

– Når regjeringen signaliserer at de vil gå gjennom oppgavene til blant annet Kystverket og Sjøfartsdirektoratet for å vurdere effektiviseringspotensialet, da blir jeg skeptisk. Vi er bekymra for hva som ligger i dette, og hvilke konsekvenser det kan få for de ansatte, understreker hun.

Frykter for tiltakene mot sosial dumping

I regjeringsplattformen sier de blåblå at de vil fortsette arbeidet mot sosial dumping ved å styrke Arbeidstilsynet. De vil evaluere tiltakene mot uakseptable lønns - og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk og vurdere nye tiltak. Allmenngjøringsordningen videreføres.

– Jeg går ut i fra at de mener det, at allmenngjøringen skal bestå. Men hvordan skal allmenngjøringsinstituttet fungere framover?

Fagbevegelsen mener at dokumentasjonskravet for å få allmenngjort en tariffavtale må lettes på. Arbeidsmandsforbundet er for tiden i to allmenngjøringsprosesser. Forbundet vil innføre allmenngjøring av anleggsoverenskomsten, og få forlenget allmenngjøringen av renholdsoverenskomsten.

– Jeg håper at regjeringen vil høre på oss og får lettet dokumentasjonskravet, konkluderer forbundslederen.

Hagensen peker på at det er bra at den nye regjeringen vil styrke Arbeidstilsynet. Og hun velger å tolke det positivt når de blåblå sier at de skal evaluere tiltakene mot sosial dumping, og vurdere nye tiltak.

– Jeg tar som utgangpunkt at når de vil bekjempe sosial dumping, så vil de videreføre gode tiltak som virker. Jeg vet ikke hvilke andre tiltak Høyre og Frp har tenkt ut mot sosial dumping, men dersom de har tiltak som vil bekjempe sosial dumping som vi ikke har tenkt på, så er jo det bra, sier hun.

Men, legger hun til:

– Jeg frykter jo at de vil fjerne tiltak mot sosial dumping som vi i fagbevegelsen mener er bra, blant annet kollektiv innsynsrett, bransjeprogram og regionale verneombud.

Etter å ha lest den blåblå regjeringens politiske plattform, konkluderer Hagensen.

– Det er jo som vi har fryktet for arbeidslivet. Mer midlertidige ansettelser og frislipp på arbeidstidsbestemmelser. Vi vet jo at i bransjer med useriøse arbeidsgivere, så vil de utnytte dette her.