JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ap-forslag kunne ha sikret pensjonistene økt kjøpekraft

Ap ønsket å endre trygdeoppgjørene slik at pensjonistene ikke skulle miste kjøpekraft

I fjor foreslo Ap-leder Jonas Gahr Støre å endre trygdeoppgjørene for å unngå at pensjonistene mistet kjøpekraft. Årets oppgjør har aktualisert forslaget.
VILLE ENDRE TRYGDEOPPGJØRENE: Jonas Gahr Støre foreslo i fjor å endre trygdeoppgjørene slik at pensjonistene ikke skulle miste kjøpekraft.

VILLE ENDRE TRYGDEOPPGJØRENE: Jonas Gahr Støre foreslo i fjor å endre trygdeoppgjørene slik at pensjonistene ikke skulle miste kjøpekraft.

Ole Palmstrøm

per.flakstad@fagbladet.no

– I perioden 2010 til 2020 vil vår modell kunne gitt pensjonistene 0,1 prosentpoeng høyere vekst i alderspensjonen årlig, sammenlignet med dagens modell, sa Støre på en pressekonferanse da han lanserte forslaget i fjor sommer.

Arbeiderpartiets forslag er å fjerne den omstridte ordningen som gjør at pensjonistene får det samme som gjennomsnittsresultatet i lønnsoppgjørene minus 0,75 prosent.

Med gårsdagens trygdeoppgjør har pensjonistene fått en mindre økning i pensjonsutbetalingen enn det prisene har steget, for fjerde år på rad.

Nok et år med svekket kjøpekraft for pensjonister flest. Se endringene her

Dette var forslaget fra Støre:

• I stedet for dagens oppgjørsform innføres det i stedet en ordning der pensjonene hvert år justeres ut fra et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.

• Hvis rammene for lønnsoppgjørene gir et tillegg på 0,8 prosent i reallønnsvekst (lønnstillegg minus forventet prisstigning), får pensjonistene 0,4 prosent, altså halvparten.

• Hvis et lønnsoppgjør gir reallønnsnedgang, for eksempel på 0,6 prosent, får pensjonistene også halvparten av reduksjonen, det vil si 0,3 prosent reallønnsnedgang.

• Denne ordningen gir pensjonistene et bedre resultat når lønnstilleggene har vært små, slik det har vært de siste årene.

Dersom lønnstilleggene blir større, for eksempel med en reallønnsvekst på 3 prosent, vil pensjonistene tape på dette, med en vekst på 1,5 prosent mot 2,25 prosent med dagens ordning (3 prosent minus 0,75).

– Dette vil sikre en mer stabil og rettferdig utvikling i folks pensjoner, sa Jonas Gahr Støre.

– Vi forlanger å bli behandlet som voksne folk!

Ikke tukling med pensjonsreformen

Den politiske høyresiden beskyldte han for å tukle med pensjonsreformen, men LO Kommune-leder Pål Skarsbak gikk raskt ut og forsvarte Støre.

– Det er å snu tingene helt på hodet, sa Skarsbak som har fulgt arbeidet med pensjonsreformen og ulikepensjonsordninger tett i mange år.

– Støres forslag er faktisk nesten identisk med forslaget fra pensjonskommisjonen, sa han.

– I det opprinnelige forslaget skulle pensjonistene sikres halvparten av den reallønnsveksten som ble oppnådd i tariffoppgjørene for de yrkesaktive. Dette ble senere endret til at pensjonistene skulle få resultatet av lønnsoppgjørene minus 0,75 prosent.

– Slik jeg har forstått det, ble det antatt at 0,75 prosent ville utgjøre omtrent halvparten av forventet fremtidig reallønnsvekst, og at forslagets intensjon dermed var ivaretatt, sa Skarsbak.

Offentlig ansatte sier ja til ny tjenestepensjon

Vil ha en hånd på pensjonsrattet

Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, ønsker forhandlingsrett på pensjonene.

– Vi er opptatt av å få tilbake forhandlingsretten vi hadde fram til 2011. Vi mener at vi har krav på å bli behandlet som voksne folk på samme måte som yrkesaktive, sa Davidsen i går.

En Fafo-rapport fra 2016 går imidlertid langt i å utelukke denne muligheten:

– Det vil i så fall innebære at en tredjepart må tas ut i streik, og det går ikke uten å gjøre endringer på sentrale bestemmelser innenfor både lov- og avtaleverk, sa forskningsleder Jon M. Hippe da rapporten ble lagt fram i desember for halvannet år siden.

– Da står vi igjen med mulighet for politisk streik, og også det er regulert i avtaleverket og gir ikke så mange hardtslående muligheter. Det vil ikke være noe effektivt kampmiddel, sa han.

– Vår vurdering er derfor at hvis dagens modell skal endres, så vil det være mer realistisk å gjeninnføre en drøftingsrett, en slags variant av måten landbruksoppgjøret gjennomføres på i dag. Men dette er også en politisk beslutning som går på tvers av stortingsvedtaket med et stort flertall bak som ligger til grunn for dagens måte å gjennomføre trygdeoppgjørene på sier, sa Hippe.

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Warning
Annonse
Annonse