Ap-forslag kunne ha sikret pensjonistene økt kjøpekraft
Ap ønsket å endre trygdeoppgjørene slik at pensjonistene ikke skulle miste kjøpekraft
I fjor foreslo Ap-leder Jonas Gahr Støre å endre trygdeoppgjørene for å unngå at pensjonistene mistet kjøpekraft. Årets oppgjør har aktualisert forslaget.
VILLE ENDRE TRYGDEOPPGJØRENE: Jonas Gahr Støre foreslo i fjor å endre trygdeoppgjørene slik at pensjonistene ikke skulle miste kjøpekraft.
Ole Palmstrøm
per.flakstad@fagbladet.no
– I perioden 2010 til 2020 vil vår modell kunne gitt pensjonistene 0,1 prosentpoeng høyere vekst i alderspensjonen årlig, sammenlignet med dagens modell, sa Støre på en pressekonferanse da han lanserte forslaget i fjor sommer.
Arbeiderpartiets forslag er å fjerne den omstridte ordningen som gjør at pensjonistene får det samme som gjennomsnittsresultatet i lønnsoppgjørene minus 0,75 prosent.
Med gårsdagens trygdeoppgjør har pensjonistene fått en mindre økning i pensjonsutbetalingen enn det prisene har steget, for fjerde år på rad.
• Nok et år med svekket kjøpekraft for pensjonister flest. Se endringene her
Dette var forslaget fra Støre:
• I stedet for dagens oppgjørsform innføres det i stedet en ordning der pensjonene hvert år justeres ut fra et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst.
• Hvis rammene for lønnsoppgjørene gir et tillegg på 0,8 prosent i reallønnsvekst (lønnstillegg minus forventet prisstigning), får pensjonistene 0,4 prosent, altså halvparten.
• Hvis et lønnsoppgjør gir reallønnsnedgang, for eksempel på 0,6 prosent, får pensjonistene også halvparten av reduksjonen, det vil si 0,3 prosent reallønnsnedgang.
• Denne ordningen gir pensjonistene et bedre resultat når lønnstilleggene har vært små, slik det har vært de siste årene.
Dersom lønnstilleggene blir større, for eksempel med en reallønnsvekst på 3 prosent, vil pensjonistene tape på dette, med en vekst på 1,5 prosent mot 2,25 prosent med dagens ordning (3 prosent minus 0,75).
– Dette vil sikre en mer stabil og rettferdig utvikling i folks pensjoner, sa Jonas Gahr Støre.
• – Vi forlanger å bli behandlet som voksne folk!
Ikke tukling med pensjonsreformen
Den politiske høyresiden beskyldte han for å tukle med pensjonsreformen, men LO Kommune-leder Pål Skarsbak gikk raskt ut og forsvarte Støre.
– Det er å snu tingene helt på hodet, sa Skarsbak som har fulgt arbeidet med pensjonsreformen og ulikepensjonsordninger tett i mange år.
– Støres forslag er faktisk nesten identisk med forslaget fra pensjonskommisjonen, sa han.
– I det opprinnelige forslaget skulle pensjonistene sikres halvparten av den reallønnsveksten som ble oppnådd i tariffoppgjørene for de yrkesaktive. Dette ble senere endret til at pensjonistene skulle få resultatet av lønnsoppgjørene minus 0,75 prosent.
– Slik jeg har forstått det, ble det antatt at 0,75 prosent ville utgjøre omtrent halvparten av forventet fremtidig reallønnsvekst, og at forslagets intensjon dermed var ivaretatt, sa Skarsbak.
• Offentlig ansatte sier ja til ny tjenestepensjon
Vil ha en hånd på pensjonsrattet
Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, ønsker forhandlingsrett på pensjonene.
– Vi er opptatt av å få tilbake forhandlingsretten vi hadde fram til 2011. Vi mener at vi har krav på å bli behandlet som voksne folk på samme måte som yrkesaktive, sa Davidsen i går.
En Fafo-rapport fra 2016 går imidlertid langt i å utelukke denne muligheten:
– Det vil i så fall innebære at en tredjepart må tas ut i streik, og det går ikke uten å gjøre endringer på sentrale bestemmelser innenfor både lov- og avtaleverk, sa forskningsleder Jon M. Hippe da rapporten ble lagt fram i desember for halvannet år siden.
– Da står vi igjen med mulighet for politisk streik, og også det er regulert i avtaleverket og gir ikke så mange hardtslående muligheter. Det vil ikke være noe effektivt kampmiddel, sa han.
– Vår vurdering er derfor at hvis dagens modell skal endres, så vil det være mer realistisk å gjeninnføre en drøftingsrett, en slags variant av måten landbruksoppgjøret gjennomføres på i dag. Men dette er også en politisk beslutning som går på tvers av stortingsvedtaket med et stort flertall bak som ligger til grunn for dagens måte å gjennomføre trygdeoppgjørene på sier, sa Hippe.
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside