Statsbudsjettet
Staten øker kjøp av ulønnsomme posttjenester med 700 millioner
Dermed vil totalen være oppe i 1,7 milliarder kroner.
Regjeringen slår fast at nasjonalt dekkende posttjenester er viktig for bosetting og næringsliv i hele landet, og følger opp med nødvendige bevilgninger i forslaget til statsbudsjett for 2024. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
alf@lomedia.no
Midlene skal gå til å finansiere tre kjernepunkter innen posttjenestene staten er spesielt opptatt av:
• 2,5 omdelingsdager til postkassene.
• Avisdistribusjon på ukedager
• Avisdistribusjon på lørdager i deler av landet der det ikke finnes kommersielle avisbudnett.
Dekker faktiske kostnader
Leder Gerd Øiahals og nestleder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans sier dette er som forventet.
– Dette betyr i klartekst at staten dekker regninga for de faktiske kostnadene ved å videreføre det posttilbudet myndighetene ønsker at innbyggerne skal ha. Beløpet er i tråd med Postens beregninger av kostnadene for neste år, sier de to.
I budsjettforslaget skriver Samferdselsdepartementet blant annet følgende om bakgrunnen for bevilgninga;
«Posttjenestene er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv over hele landet. Samtidig kommuniserer folk og næringsliv stadig mer på digitale plattformer, med den følge at brevvolumene går nedover.
Dersom Posten skal opprettholde posttilbudet som i dag, har selskapet anslått at det årlige kompensasjonskravet overfor staten vil øke med 200–300 mill. kr i året.»
Bevilgningen viser at regjeringen ser viktigheten av posttjenestene, og tar regninga.
Regjeringen legger også opp til å ta et utbytte på 140 millioner kroner fra Posten i 2024.
A-krim skal bekjempes
I sitt forrige statsbudsjett øremerket Støre-regjeringen midler til tiltak for å rydde opp i transportbransjen, hvor useriøse aktører gjennom sosial dumping har undergravet driftsforholdene for de seriøse selskapene.
Hos Fagforbundet Post og finans hadde man håpet denne satsingen ble videreført med ny bevilgning i 2024-budsjettet, men nye øremerkede bevilgninger ligger ikke inne i neste års budsjettforslag.
Øiahals og Ertsås er likevel fornøyde med ordlyden i budsjettet, som viser at ambisjonsnivået til regjeringen ikke er svekket.
– Vi skulle gjerne sett at øremerkede midler til denne viktige satsingen lå inne, men konstaterer at ordlyden budsjettforslaget er tydelig. Her kommer det sterke signaler fra regjeringa som viser at fokuset på at akrim-satsingen i transportbransjen opprettholdes, sier Gerd Øiahals og Cathrine Ertsås.
At regjeringen har fokus på å holde arbeidsledigheten ned og snu de tøffe tidene for folk flest, sier de to er positivt.
– Det er tøffe tider nå, med høye renter og levekostnader for alle. Vi vet at mange medlemmer merker dette på lommeboka. Derfor er det positivt at regjeringa legger opp til en kurs som holder arbeidsledigheten nede og man tar grep for å senke prisveksten, sier de to.
