JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsavklaringspenger:

Her ender hver tredje AAP-anke med seier etter avslag hos Nav

I Trygderetten er det et godt håp om at utfallet av anken din gir deg rett til arbeidsavklaringspenger.
Avslåtte saker om arbeidsavklaringspenger (AAP) hos Nav kan for eksempel klages videre til Trygderetten.

Avslåtte saker om arbeidsavklaringspenger (AAP) hos Nav kan for eksempel klages videre til Trygderetten.

Colourbox.com

aslak@lomedia.no

Gunstprosenten er nemlig høyere i saker som omhandler arbeidsavklaringspenger (AAP) enn i de fleste andre saksområder i Trygderetten. Det bekrefter seniorrådgiver Olav Vik overfor FriFagbevegelse.

I tidsrommet 1. januar 2018 til 5. juni 2019 ble det avgjort 913 saker om AAP i Trygderetten. Resultatet viser at hver tredje sak, eller cirka 29 prosent, innenfor dette området er i Navs disfavør og kan betegnes som til gunst for den ankende part («seier»). Til sammenligning er gunstprosenten for alle avgjorte saker i samme periode på cirka 21 prosent.

ph

– AAP er et stort saksområde i Trygderetten. Gunstprosenten er en god del høyere i disse sakene enn gjennomsnittet for alle saker, påpeker seniorrådgiveren.

Krevende livssituasjon

Trygderetten er en nasjonal ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål. Avslåtte saker om AAP hos Nav kan for eksempel klages videre til Trygderetten.

– Med gunstprosent menes andelen av saker der Trygderetten omgjorde vedtak fra Navs Klageinstans og innvilget AAP eller opphevet vedtaket og sendte saken tilbake til NAV for videre behandling. Sistnevnte gjøres i saker hvor Trygderetten fant at saken var mangelfullt opplyst, forteller Vik.

Mange har havnet i krevende livssituasjoner etter at reglene for AAP ble strammet inn fra 1. januar 2018. En rekke enkeltskjebner, der folk har blitt skjøvet ut av ordningen før de verken er blitt friskmeldt eller godkjent for uføretrygd, har den siste tiden blitt kjent gjennom mediene.

Det er imidlertid få av de AAP-sakene som er avgjort etter 1. januar 2018 som gjelder de nye reglene fra samme dato. Det skyldes saksbehandlingstiden både i Nav og i Trygderetten, ifølge Olav Vik.

Det tar nå normalt åtte til tolv måneder å få behandlet klagesaken hos Nav. Skal saken behandles i Trygderetten, må det legges til ytterligere 12 til 15 måneder, har advokat Lene Wallem hos Osloadvokatene tidligere uttrykt overfor Dagsavisen.

Nedsatt arbeidsevne

Olav Vik synes det er er vanskelig å gi en eksakt oversikt over hva AAP-sakene gjelder.

ph

– Det mest sentrale temaet i sakene er om vedkommende fyller inngangsvilkårene for AAP, det vil si om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom i forhold til et hvert arbeid. Ellers har spørsmålet om forlengelse av AAP utover fire år etter reglene før 1. januar 2018 vært temaet i mange saker, forteller seniorrådgiveren.

Andre spørsmål knytter seg til aktivitetsplikten (kravet til at vedkommende skal bidra aktivt i egen sak) og om ytelsen skal beregnes etter reglene for unge uføre. Det har også vært saker om opphold i utlandet, spørsmål om tilbakekreving av feilutbetalt AAP og tilleggsstønader.

17.000 uten stønad

Endringene i reglene for AAP har fått alvorlige følger for mange nordmenn.

Maksimaltiden med arbeidsavklaringspenger var fire år etter de gamle reglene. Nå er den perioden begrenset til tre år. Tiden det er mulig å forlenge AAP ut over det, er kuttet ned til to ekstra år. Tidligere fantes det ikke noen øvre grense for hvor lenge du kunne forlenge AAP ut over maksimalperioden. I tillegg er det innført en karantenetid på 12 måneder før det er mulig å søke AAP igjen etter at man har brukt maksimaltiden for stønaden.

Innstrammingene har blant annet ført til at over 17.000 har mistet stønaden, ifølge Nav. 3.100 personer er blitt skjøvet over på sosialhjelp, men for å få slik hjelp, må man først kvitte seg med eiendeler som hus og bil.

Fakta

AAP er en ordning for folk som har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. I løpet av avklaringstiden skal de enten bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd.

• Som hovedregel kan man ikke få AAP i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år i særlige tilfeller.

• Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.

• Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.

• Ifølge siste statistikk fra Nav (2018) er 17,1 prosent i arbeid seks måneder etter avgang fra AAP, mens 22,6 prosent går på en blanding av arbeid og stønad.

• 35,2 prosent har fått uføretrygd, en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2017.

• Omleggingen av AAP-ordningen startet i 2016 med et rundskriv til Arbeids- og velferdsdirektoratet om å stramme inn på ordningenes varighet og strengere føringer på forlengelse av ytelsen.

• I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.

(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019)

Warning
Annonse
Annonse

Fakta

AAP er en ordning for folk som har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. I løpet av avklaringstiden skal de enten bli friskmeldt eller komme over på uføretrygd.

• Som hovedregel kan man ikke få AAP i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med inntil to år i særlige tilfeller.

• Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.

• Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.

• Ifølge siste statistikk fra Nav (2018) er 17,1 prosent i arbeid seks måneder etter avgang fra AAP, mens 22,6 prosent går på en blanding av arbeid og stønad.

• 35,2 prosent har fått uføretrygd, en økning på 2,9 prosentpoeng fra 2017.

• Omleggingen av AAP-ordningen startet i 2016 med et rundskriv til Arbeids- og velferdsdirektoratet om å stramme inn på ordningenes varighet og strengere føringer på forlengelse av ytelsen.

• I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.

(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019)