ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

Gunstprosenten er nemlig høyere i saker som omhandler arbeidsavklaringspenger (AAP) enn i de fleste andre saksområder i Trygderetten. Det bekrefter seniorrådgiver Olav Vik overfor FriFagbevegelse.

I tidsrommet 1. januar 2018 til 5. juni 2019 ble det avgjort 913 saker om AAP i Trygderetten. Resultatet viser at hver tredje sak, eller cirka 29 prosent, innenfor dette området er i Navs disfavør og kan betegnes som til gunst for den ankende part («seier»). Til sammenligning er gunstprosenten for alle avgjorte saker i samme periode på cirka 21 prosent.

ph

– AAP er et stort saksområde i Trygderetten. Gunstprosenten er en god del høyere i disse sakene enn gjennomsnittet for alle saker, påpeker seniorrådgiveren.

Krevende livssituasjon

Trygderetten er en nasjonal ankeinstans i saker om trygde- og pensjonsspørsmål. Avslåtte saker om AAP hos Nav kan for eksempel klages videre til Trygderetten.

– Med gunstprosent menes andelen av saker der Trygderetten omgjorde vedtak fra Navs Klageinstans og innvilget AAP eller opphevet vedtaket og sendte saken tilbake til NAV for videre behandling. Sistnevnte gjøres i saker hvor Trygderetten fant at saken var mangelfullt opplyst, forteller Vik.

Mange har havnet i krevende livssituasjoner etter at reglene for AAP ble strammet inn fra 1. januar 2018. En rekke enkeltskjebner, der folk har blitt skjøvet ut av ordningen før de verken er blitt friskmeldt eller godkjent for uføretrygd, har den siste tiden blitt kjent gjennom mediene.

Det er imidlertid få av de AAP-sakene som er avgjort etter 1. januar 2018 som gjelder de nye reglene fra samme dato. Det skyldes saksbehandlingstiden både i Nav og i Trygderetten, ifølge Olav Vik.

Det tar nå normalt åtte til tolv måneder å få behandlet klagesaken hos Nav. Skal saken behandles i Trygderetten, må det legges til ytterligere 12 til 15 måneder, har advokat Lene Wallem hos Osloadvokatene tidligere uttrykt overfor Dagsavisen.

Nedsatt arbeidsevne

Olav Vik synes det er er vanskelig å gi en eksakt oversikt over hva AAP-sakene gjelder.

ph

– Det mest sentrale temaet i sakene er om vedkommende fyller inngangsvilkårene for AAP, det vil si om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom i forhold til et hvert arbeid. Ellers har spørsmålet om forlengelse av AAP utover fire år etter reglene før 1. januar 2018 vært temaet i mange saker, forteller seniorrådgiveren.

Andre spørsmål knytter seg til aktivitetsplikten (kravet til at vedkommende skal bidra aktivt i egen sak) og om ytelsen skal beregnes etter reglene for unge uføre. Det har også vært saker om opphold i utlandet, spørsmål om tilbakekreving av feilutbetalt AAP og tilleggsstønader.

17.000 uten stønad

Endringene i reglene for AAP har fått alvorlige følger for mange nordmenn.

Maksimaltiden med arbeidsavklaringspenger var fire år etter de gamle reglene. Nå er den perioden begrenset til tre år. Tiden det er mulig å forlenge AAP ut over det, er kuttet ned til to ekstra år. Tidligere fantes det ikke noen øvre grense for hvor lenge du kunne forlenge AAP ut over maksimalperioden. I tillegg er det innført en karantenetid på 12 måneder før det er mulig å søke AAP igjen etter at man har brukt maksimaltiden for stønaden.

Innstrammingene har blant annet ført til at over 17.000 har mistet stønaden, ifølge Nav. 3.100 personer er blitt skjøvet over på sosialhjelp, men for å få slik hjelp, må man først kvitte seg med eiendeler som hus og bil.