Nils Ragnar Løvhaug

nrl@maritimlogg.no

Tri Nguyen Dinh (foto)

tri@lomedia.no

Helt siden 2008 har sjøfolkas organisasjoner kjempet for å få på plass en lov som sikrer at alle sjøfolk som seiler i norske farvann har rett til samme lønns- og arbeidsvilkår.

Målet er å bli kvitt sosial dumping, hvor utenlandske arbeidstakere får dårligere lønn eller vilkår enn sine norske kolleger som gjør samme jobb for samme arbeidsgiver.

Loven vil også være viktig for å sikre at norske rederier som bruker norsk arbeidskraft ikke blir utkonkurrert av utenlandske rederier med lavere lønn.

Etter en lang rekke utredninger og skrotede lovforslag la fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss omsider fram et lovforslag i april, som ser ut til å være sikret flertall på Stortinget før sommeren. 

Store konsekvenser

Men først må det gjennom næringskomiteen, der Norsk Sjømannsforbunds advokat Terje Hernes Pettersen også snakket på vegne av LO: 

– Som en av få kyststater i verden, har Norge til nå valgt å ikke stille krav til arbeidsmarkedet i våre farvann. Dette har blant annet ført til at transport av gods mellom norske havner i flere segmenter preges av et betydelig innslag av skip med bekvemmelighetsflagg og sosial dumping. Det har også medført at mange norske sjøfolk er blitt erstattet med billig utenlandsk arbeidskraft i våre egne farvann, påpekte Hernes Pettersen.

– Med dette lovforslaget utøver Norge sin myndighet som kyststat, for å innføre et rettferdig og anstendig arbeidsmarked i norske farvann, fortsatte han. 

Rettferdig konkurranse

Administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund påpekte at sjøveien som vår «riksvei nummer en» må reguleres på lik linje med andre veier i landet for å oppnå rettferdig konkurranse.

– Norske rederier som seiler under norsk flagg og ansetter nordmenn taper mot utenlandske rederier som også seiler i Norge. Vi ville ikke akseptert utenlandske lønnsnivåer i noen andre bransjer i dag. Dette handler om å bevare både norske sjøfolk – med erfaringen de besitter – og den norske maritime klyngen. I tillegg er en norsk flåte også viktig for Norges samlede beredskap, sa han.

– Norsk bosatt arbeidskraft skal ha mulighet til å konkurrere om arbeidsplassene og arbeidsoppdragene på norsk sokkel og i norske farvann. Etter tiår med utvalg og utredninger har vi endelig et godt forslag på bordet, sa administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson i Det norske maskinistforbund, og minnet om at 91 andre stater allerede har tilsvarende krav til nasjonal lønn i sine farvann.

- Norsk bosatt arbeidskraft skal ha muligheten til å konkurrere om arbeidsplassene og arbeidsoppdragene på norsk sokkel og i norske farvann, sa administrerende direktør i Dnmf, Hege-Merethe Bengtsson. Administrerende direktør i Rederiforbundet, Knut Arild Hareide lytter.

Tri Nguyen Dinh

Krevende tilsyn

Sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim slo fast at Sjøfartsdirektoratet støtter formålet om et rettferdig og anstendig arbeidsliv, og en likeverdig konkurransesituasjon i norske farvann.

Men han var opptatt av at det må legges til rette for at lovene kan håndheves på en god måte, og gjorde det klart at dette vil kreve ekstra ressurser.

– Vi har bred erfaring med ulike typer tilsyn, men vi kontrollerer ikke lønnsnivå i dag. Etablering og gjennomføring av et godt tilsyn vil være ressurskrevende. I praksis vil det ofte være lønn som utbetales på etterskudd, etter at skip har forlatt Norge. Disse dataene kan innhentes, men vi sitter ikke på dem per i dag, og det kan være en krevende øvelse.

– Kontroll av norske og utenlandske skip må være rettferdig. Vår bekymring er at det er lettere å følge opp norske fartøy i etterkant og etterspørre dokumentasjon. Det kan potensielt medføre utflagging fra NIS-flåten hvis rederier opplever at norske skip behandles strengere enn utenlandske.

Terje Hernes Pettersen slo fast at sjømannsorganisasjonene mer enn gjerne vil bidra til å få dette på plass sammen med Sjøfartsdirektoratet.

– Jeg håper også at rederinæringa vil være med på å utvikle et effektivt og godt tilsyn. I tillegg må Stortinget bevilge penger til dette.

NHO-bekymring

NHO og en rekke av deres tilknyttede forbund uttrykte bekymring for at forslaget ville gi negative økonomiske konsekvenser for industri og næringsliv langs kysten, og at det ikke var tatt tilstrekkelig hensyn til dette i forslaget.

De mente at en del slike spørsmål ikke var godt nok utredet og at lovforslaget derfor burde trekkes tilbake.

Terje Hernes Pettersen viste til grundige samfunnsøkonomiske utredninger fra 2019, som ikke viser noen slike dramatiske konsekvenser.

– Her i Norge kunne vi bygget billigere veier, togstrekninger, sykehus og skoler hvis vi hadde tatt i bruk sosial dumping med arbeidstakere fra lavkostland. Men det er altså ingen politiske partier på Stortinget som ønsker et arbeidsliv i Norge basert på sånne verdier.

– Dette er ikke noe hastverksarbeid, men en proposisjon som er bygget på grundige og solide utredninger fra tunge fagmiljøer og står på solid faglig grunn, sa han.

NÆRINGSKOMITEEN: Stortinget vil sannsynligvis behandle denne saken før sommeren.

Tri Nguyen Dinh

Kritisk Rederiforbund

En annen kritisk stemme var Rederiforbundets direktør Knut Arild Hareide, som heller ville styrke nettolønnsordningen, hvor rederiene kan søke om å få tilbakebetalt skatt og arbeidsgiveravgift som de trekker sjøfolkene.

Han mente lovforslaget snarere vil føre til færre norske sjøfolk.

– Norske sjøfolk har allerede norsk lønn. Her snakker vi om utenlandske sjøfolk som ikke bor i Norge, ikke jobber i Norge og ikke har et norsk kostnadsnivå. Dette forslaget vil sende penger ut av landet, også fordi norske skip vil bli kontrollert sterkere enn utenlandske, mente han, noe Terje Hernes Pettersen var sterkt uenig i.

– At loven vil sette norske sjøfolk på land fremstår som useriøs synsing. To store uavhengige samfunnsøkonomiske utredninger viser det stikk motsatte – det vil bli en økning i antall norske sjøfolk.

– Det er heller ingen grunn til å tro at det vil bli utflagging. Man unngår jo ikke krav til norsk lønn ved å flagge ut. Tvert imot viser de økonomiske utredningene at det kan bli innflagging til norsk register, særlig for skip som opererer lenge i norske farvann.

– Ubegrunnet frykt

Knut Arild Hareide var også bekymret for om dette ville kunne få konsekvenser for den norske tilskuddsordningen, og han var en av flere som trakk fram innsigelsene til lovforslaget som tidligere har kommet fra ESA, tilsynsorganet som overvåker at EØS-avtalen overholdes i EFTA-landene.

Terje Hernes Pettersen var imidlertid ikke like bekymret for dette.

– Det er helt vanlig at ESA og nasjonalstatene har ulike oppfatninger i en tidlig fase. ESA kan mene noe, men de skal ikke godkjenne loven, og staten er ikke forpliktet til å være enig i det. ESA skal konsulteres, det har departementet gjort, og de har varslet at dialogen vil fortsette.

– Det er dessuten en ubegrunnet frykt at tilskuddsordningen skulle være i strid med EØS-avtalen. Lov om norsk lønn vil gjelde i norske farvann, mens tilskuddsordningen har et videre formål og gjelder norske sjøfolk også når de arbeider i utlandet.

Vedtas før sommeren?

Innen 22. mai må næringskomiteen ha behandlet saken ferdig og avgi sin innstilling i saken til Stortinget, der de anbefaler om loven bør bli vedtatt eller ikke. 

Foreløpig dato for den første av to behandlinger i Stortinget er 2. juni. Skal loven endelig vedtas, må det skje senest 20. juni, som er siste møtedag i denne stortingsperioden. Foreløpig ser det ut til at stemmene fra Ap, Sp og SV skal sikre flertall for lovforslaget.