Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

– Vi har i dag tatt et viktig skritt i riktig retning for norske sjøfolk. Nå venter votering i Stortinget, men det bør være en ren formalitet, sier en meget fornøyd leder av Sjømannsforbundet, Kurt Inge Angell.

Han mener at dette betyr at hele det norske arbeidsmarkedet nå får være en del av den «norske supermodellen» for et velorganisert arbeidsliv.

I innstillingen skriver flertallspartiene:

«Dette er et historisk tiltak som vil bidra til at norske sjøfolk ikke utkonkurreres på grunnlag av lønnsforskjeller mellom Norge og land med lavere lønnsnivå.»

«Dette vil gjøre det mulig å kreve allmenngjorte tariffavtaler som gjelder for skip i innenriksfart. Det gjelder også i såkalt relevant sektorlovgivning: petroleumsloven, havenergiloven, havbunnsmineralloven og akvakulturloven.»

Det legges til grunn at lovforslaget er i samsvar med EØS-retten.

Frp hoppet av

Det har lenge vært knyttet spenning til hva Fremskrittspartiet ville legge seg på i forhold til dette.

Norsk Sjømannsforbund har blant annet kjørt en reklamekampanje hvor de utfordrer partiet om dette, fordi partiet har reklamert med at de er sjøfolkets parti.

Frp har idag sagt nei til forslaget om norsk lønn i norske farvann.

Det er en lang kamp som nå ser ut til å få sin ende.

Den ble skalert i 2020, da de borgerlige partiene styrte landet. Da vedtok Stortinget å sette ned et partssammensatt utvalg, som nettopp anbefalte at det ble innført et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann.

Frp har landet på at lovforslaget vil svekke norske sjøfolks konkurransekraft, ikke styrke den, slik flertallspartiene mener.

– Vi har ikke gitt vår tilslutning til forslaget fordi det er flere uavklarte forhold. Men vi er ikke kategorisk imot forslaget, sier Frps næringspolitiske talsperson Bengt Rune Strifeldt.

Han forteller at Frp ikke rakk næringskomiteens behandling, men at de vil fremme løse forslag i salen under debatten når forslaget skal stemmes på Stortinget.

- Vi vil blant annet be regjeringen fjerne taket i alle segmenter i tilskuddsordningen, og lovfeste substansen i dagens ordning for å sikre forutberegnlighet, slik Holmefjordutvalget anbefalte, sier Strifeldt.

Dette skuffer NSF-leder Angell.

– Fremskrittspartiet som lenge har hevdet at de er sjøfolkas parti viser nok en gang at dette ikke stemmer, og at FrP-pampene på Stortinget kun er interessert i å løpe redernes ærend, sier Angell.

Han mener det likevel ikke er noen overraskelse at Frp endte der de gjorde.

– Det var Fremskrittspartiet som i sin tid var den store pådriveren og hjernen bak NIS-registeret, og ville fra dag én åpne for at NIS-registeret kunne brukes på norsk sokkel. Konsekvensen av dette ville vært storstilt utflagging og tusenvis av arbeidsledige norske sjøfolk og oljearbeidere, sier Angell.

Heldigvis tapte de den kampen, på samme måte som de nå taper kampen for at redere skal kunne betale luselønn til ansatte på skip som opererer langs kysten og på sokkelen. Utsagnet om at de er sjøfolkas parti faller nå på sin egen urimelighet, mener Angell.

Rekruttering viktig

Det er Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG som stiller seg bak innstillingen i næringskomiteen på Stortinget, som ble avgitt torsdag.

De viser til at et ulikt lønnsnivå er det mest sentrale arbeidsvilkåret som skiller arbeidstakere på norske og utenlandske skip.

Flertallet har ambisjoner om å fortsette å skape mange arbeidsplasser basert på ressursene i havet. De understreker at dette må være arbeidsplasser som gir en lønn å leve av i Norge.

– Norske sjøfolk er avgjørende for å sikre denne verdiskapningen, er de enige om.

Skipsfarten i norske farvann og på norsk sokkel er åpen for internasjonal konkurranse. Både norske og utenlandske skip kan tilby tjenester.

For norske skip gjelder ulike krav til lønns- og arbeidsvilkår, avhengig av om skipet er registrert i NOR (Norsk ordinært skipsregister) eller NIS (Norsk internasjonalt skipsregister).

Overordnet har sjøfolk på NOR-registrerte skip norske lønns- og arbeidsvilkår, mens sjøfolk på NIS- eller utenlandsregistrerte skip følger internasjonale tariffavtaler og lønnsnivå i sjøfolkenes hjemland.

«Den foreslåtte endringen vil enkelt sagt innebære at sjøfolk fra alle nasjonaliteter skal få norsk lønn, uavhengig av hvilke avtaler de selv har, dersom deres skip tar oppdrag i norsk farvann,» heter det i innstillingen.

Mindretallet

Høyre, Frp og Venstre mener proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad belyser de økonomiske konsekvensene for staten gjennom petroleumsskatteregimet.

De viser til Menons rapport fra mai 2025, som beregner merkostnadene for olje- og gasselskapene ved innføring av krav om norske lønnsvilkår på skip som betjener norsk sokkel til cirka 620 millioner kroner.

Størstedelen av disse kostnadene vil i realiteten bæres av det offentlige, ettersom selskapene får skattefradrag for utgiftene, hevder opposisjonen.

Mindretallet mener lønnsforskjellene ikke er så store som det gis inntrykk av, og hevder at utenlandske sjøfolk i enkelte stillinger kommer bedre ut enn norske sjøfolk.

Mange har høyere netto lønn, men bor i land med betydelig lavere levekostnader. Dermed vil de komme bedre ut av det enn norske sjøfolk, mener de tre partiene.

LO har pekt på betydningen av at cruisenæringen ikke er med i dette forslaget.

Det skal imidlertid settes ned et partssammensatt utvalg, som skal vurdere hvordan det også kan stilles krav til internasjonale cruiseskip i norsk farvann.

– Jeg vil takke sjøfolka og fagbevegelsen som har stått i denne stormen i årevis og ikke gitt opp kampen. Denne loven er deres seier. Dette hadde vi virkelig ikke fått på plass uten LO, og det viser kraften i trepartssamarbeidet, sier Rune Støstad (Ap).

– Unge som velger sjøen som yrke, skal vite at det finnes trygge jobber med ordentlig lønn. Jeg stiller meg undrende til at høyresiden er så imot akkurat dette, fortsetter han.