Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Fredag ble åtte av veteranene fra Osvald-gruppa hedret under forsvarsministerens offisielle markering på Statholdergaarden i Oslo. Også pårørende var til stede som gjester. Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen tildelte samtlige åtte veteraner et sølvfat med inskripsjon og i tillegg mottok fem av dem Deltagermedaljen for innsatsen under 2. verdenskrig.

I tillegg er det flere av deltagerne i Osvald-gruppa som ikke kunne være til stede under denne markeringen. En egen historiegruppe jobber også med å finne frem til andre i Osvald-gruppa som fortsatt venter på sin anerkjennelse.

– Jeg synes det er litt rart og bittert at det har gått så lang tid og jeg tenker særlig på alle dem som er borte, sier Anne Marie Malmo (88), som likevel er glad for at innsatsen til Osvald-gruppa endelig er blitt verdsatt av myndighetene.

Beklaget

Anne-Grete Strøm-Erichsen kom inn på fortielsen i sin tale til veteranene, som hun omtalte som «soldatene i mørke».

– I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent. Dere som var medlemmer i denne gruppen som utførte de fleste og de mest virkningsfulle sabotasjeaksjonene i Norge under krigen, dere fikk ingenting. Dere fikk ingen ære, sa Strøm-Erichsen, som forklarte dette med de politiske forholdene i Norge etter krigen.

– Våre nære allierte ble plutselig vår bitre fiende da Hitler-Tyskland var beseiret. Derfor kunne en mann som Asbjørn Sunde gå fra å være krigshelt i det ene øyeblikket til å bli stemplet som forræder i det neste. Derfor ble dere stille. Derfor forble dere i mørke, sa forsvarsministeren.

Sabotørene

35 av Osvald-gruppas medlemmer måtte bøte med livet under krigen. Det er det høyeste tapstallet noen norsk motstandsgruppe opplevde i løpet av de fem årene krigen varte. Gruppa er mest kjent for sine mange sabotasjeaksjoner, i alt over 100, fra den første sprengingen av et Wehrmacht-tog ved Grorud i Oslo 20. juli 1941 frem til den ble oppløst i 1944.

– Gjennom disse sabotasjeaksjonene fikk dere det norske folk til å se at man kunne stå opp mot okkupasjonsmakten. Dere ga håp og trøst. Aksjonene fikk også unge mennesker som var lei av å vente, lei av å være passive, til å søke seg til Osvald-gruppa. Noen av dere sitter kanskje rundt bordet nå, sa Strøm-Erichsen.

– En gledens dag

Harry Sønsterød (92) var en av mange unge nordmenn som i krigsårene søkte seg til Osvald-gruppa. Fredag holdt han talen på vegne av alle veteranene.

– For oss er dette en gledens dag. Vi har lenge ventet på en respons fra myndighetene. Dette setter vi uendelig stor pris på, sa Sønsterød. Han mintes også familiene og de som er gått bort.

– De var villige til å dø for sitt land. De fikk beskjed om det. Det gjaldt å holde seg i live så lenge som mulig, sa Sønsterød.

Kameratskapet

92-åringen trakk frem det særlige kameratskapet i en kamporganisasjon som den Asbjørn Sunde, under kallenavnet «Knut», skapte.

– Hele gruppa delte samme ånd og den som i særlig grad inspirerte oss var «Knut». Han fremhevet at vi skulle gjøre en innsats for Konge og Fedreland og ikke blande politikk inn i dette. Vi skulle hjelpe alle som hadde behov for det der vi kunne, sa Sønsterød.

Krigsveteranen trakk særlig frem Asbjørn Sundes gode lederegenskaper.

– Han var en utrolig god leder, Han var en kriger, beinhard som få når det trengtes, men han hadde også en myk side og en stor humoristisk sans. Han reddet seg og sine folk gjennom alle situasjoner. Han var en stor leder som vi satte uendelig stor pris på alle som én, sa Sønsterød til slutt.