Sprøyter til besvær i fengslene
Det kan bli lov å dele ut sprøyter i fengslene, om politikerne vil. Helsedirektoratet ønsker det, mens Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) går sterkt imot.
JOBB
Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet blitt bedt om å levere en utredning om innbytte av sprøyter i fengselshelsetjenesten.
Målsetningen er å hindre smitte, redusere skade og gi anledning til dialog med pasienten om rusavhengighet og behandlingsmuligheter.
Svein-Erik Ekeid, spesialist i samfunnsmedisin ble satt på saken og har levert et forslag til en ny tilnærming.
Ekeids hovedkonklusjon er at fanger som trenger det skal få anledning til å bytte brukte sprøyter og spisser. Helsedirektoratet skal være enig med Ekeid i hovedkonklusjonen. Nå gjenstår det å se hva de to departementene vil.
De fleste politiske partiene ønsker nok neppe en slik nyordning velkommen. NFFs sentralstyre har diskutert saken og er krystallklare:
– Forslaget er uakseptabelt og vil undergrave kriminalomsorgens arbeid med en helhetlig russtrategi hvor utgangspunktet er at innsatte skal motiveres til å avstå fra rusmidler, sier NFF-leder Geir Bjørkli.
Mange stusser i det hele tatt på at det overhode kan eksistere narkotika i fengslene, men dette har fengselsansatte i lang tid hatt et realistisk og edruelig forhold til.
De veit at narkotika fins bak murene, men også at det eneste botemiddelet mot stoffet er å lukke eller hermetisere fengslene helt. Det er ingen ønsket politikk.
– Prisen for å hermetisere fengslene er for høy. Vi er realister. Og med nok ressurser kan vi redusere problemet til et minimum. Men forbundet kan ikke akseptere en ordning som nærmest legaliserer bruk av narkotika under fengselsoppholdet, sier Bjørkli.
– Hvorfor ønsker dere ikke en ordning som gir et høyere smittevern velkommen?
– Uhyre få av de 60 prosent innsatte som har rusmiddelproblemer, bruker sprøyter. Vi snakker kanskje om mellom 3-7 prosent. Vi får en gevinst ved å redusere smittefaren for disse få, men omkostningene er større.
– Hvilke omkostninger?
– At forbruket av narkotika vil øke, svarer Geir Bjørkli.