Knut Sand Bakken

Partiene er som vanlig opptatt av å kapre kristenfolkets velgere. I politikerdebatten i Sarons Dal advarte Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) mot å stemme Kristelig Folkeparti som støtter et regjeringsalternativ hvor Frp er en del av flertallet. En stemme til Krf er derfor ifølge sp-politikeren i praksis en stemme til Frp-politikk!

Det må gjentas til kjedsommelighet. Kristne har ulike politiske holdninger. Og slik må det være!  Det er direkte ukristelig å hevde at Bibelen er en kokebok med oppskrifter på politiske løsninger i vårt samfunn. Vi finner ikke svar på kompliserte politiske spørsmål i Den hellige skrift. For forfatterne var for eksempel demokrati helt ukjent.

Når kristentroen påvirker noen politikeres avgjørelser for eksempel i lovgivningen, er naturligvis det helt legitimt. Men en slik kristen påvirkning gir ikke avgjørelsen en kristen legitimitet. Hvis noen hevder det, blander de det verdslige og det åndelige regiment sammen og gjør kristendommen til en lovreligion. Og hva en lovreligion fører til, skulle det ikke være nødvendig å komme nærmere inn på.

Det er viktig å ta vare på visse grunnverdier. Vi har blitt flinke på likhet i kongeriket, selv om levekårene for mange langt fra er tilfredsstillende. Dersom samfunnet lar grunnverdiene som likhet flyte, vil markedet overta hele styringen. Og da vil de svake tape! Felles for oss kristne er en tro som utfordrer til engasjement for fattige, svake og de som faller utenfor. Derfor er det viktig at enkeltindividet ikke settes fremfor fellesskapet. Og det skal et visst mot til å stemme på partier som gjennom «sine kristne grunnverdier» skaper angst for det ukjente og fremmede!  For det er langt fra de jeg vil kalle en kristen politikk!

Politisk valgkampdebatt er blitt mer show enn opplysende meningsbryting. Applaus for de raske replikker og unyanserte spissformuleringer. Programlederne forsøker å stille politikerne til veggs med intrikate spørsmål for så å avbryte ethvert forsøk på et lengre resonnement. Iblant skjemmes også debatten av direkte ufine karakteristikker. Valgkamp er ikke noe for amatører med sarte sjeler. Verst er det å høre på debatter hvor den som snakker høyest og avbryter kraftigst, får ordet. Og vi sitter igjen med inntrykket av at politikere kjennetegnes av løfter de ikke kan holde. Jeg glemmer aldri karikaturtegningen av en ordrik prestekollega på prekestolen. Tegningen hadde følgende tekst: «Tal høyere, pastor, argumentene er svake!»

Jeg for min del, og jeg vil tro mange med meg, får tiltro til politikere som ikke bruker de store ord, som er lydhøre overfor andre – også overfor sine meningsmotstandere i debatten – og som legger vinn på å være ærlige og er oppriktig opptatt av verdier som rettferdighet, fellesskap, omsorg og kjærlighet. For valget handler også i år om disse verdier!

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 12/2013)