Fredag sendte finansminister ut en «gladmelding».

«Små aksjeselskaper unntas fra revisjonsplikt. Forslaget vil bety vesentlige økonomiske lettelser i kostnadene for små selskaper i Norge. Alle aksjeselskaper med driftsinntekter under fem millioner, en balansesum under 20 millioner og et gjennomsnittlig antall ansatte på 10 årsverk får mulighet til å velge bort revisjon av årsregnskapet», heter det i pressemeldinga fra finansminister Sigbjørn Johnsen.

Mandag var det møte i Tariffnemnda. Nemnda besluttet ikke å videreføre forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land og forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for elektro for byggeplasser i Osloregionen.

Det finnes mange små bedrifter som synes revisjonsplikten er tung å bære. Det kan være en stor kostnad som synes helt unødvendig fordi de holder seg innenfor loven og betaler sin moms og skatt.

Men samtidig er det blant de små firmaene en finner de fleste lurendreierne og skattefikserne. Det er blant disse firmaene en finner den useriøse delen av bemanningsbransjen og ulike entreprenører. En har allerede store problemer med NUFer (norske utenlandske foretak) som er fritatt for revisjonsplikten. Endringene i revisjonsplikten er å legge seg flat for de trykket NUFene har gitt inn i norsk arbeidsliv.

I stedet for å stå opp og forsvare ASene som en førsteklasses firmabetegnelse, mens NUFene er et sekundastempel for folk med uredelige hensikter, velger Sigbjørn Johnsen å la ASene nærme seg NUF-søpla.

Synd.

Det er sikkert tilfeldig, men alarmklokkene i fagbevegelsen ljomer når allmenngjøringa fjernes. Nå er det fritt fram luselønninger på oljeanlegg og for elektrikere i Oslo-området. Allmenngjøring av tariffavtaler har vært det viktigste verktøyet for å stoppe sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår. Loven er konstruert på en finurlig måte slik at de som krever en tariffavtale allmenngjort må også dokumentere at det foregår sosial dumping.

Med andre ord er det slik at når loven virker etter sin hensikt, det vil si hindre sosial dumping, fjerner den grunnlaget for allmenngjøring.

Logikken blir: Siden forskriften virker, trenger vi ikke forskriften, derfor fjerner vi den.

– Dette er et stort tilbakeslag i kampen mot sosial dumping, sier Knut Bodding, leder i LOs forhandlingsavdeling til frifagbevegelse.no.

Ved vårens tariff oppgjør fremmet Fellesforbundet et ønske om å få arbeidsgiverne med på en felles henvendelse til regjeringen for å få på plass en lovgivning som gjør det lettere å få allmenngjort tariffavtaler. Dette ble det ikke noe av, men det siste vedtaket i Tariffnemnda viser at det er tvingende nødvendig å gjøre noe med lovverket for å hindre slike skandalevedtak.

Regjeringa har hatt kampen mot sosial dumping høyt på skrytelista. Nå har det skjedd et par glipptak. Det er på tide å stramme inn. Skal regjeringa fortsatt kunne rose seg av innsatsen for fagbevegelsen og arbeidsfolk i dette landet, er dette kjerneområder det må leveres på.