LO Stat-lederen foran lønnsoppgjøret:

– Mer usikker enn på lenge

Tariffoppgjør handler om penger og prinsipper. I år er det lite penger å fordele, men desto flere prinsipper som er i spill.

LO Stats leder Tone Rønoldtangen og nestleder Eivind Gran venter tøffe tak under årets tariffoppgjør
LO Stats leder Tone Rønoldtangen og nestleder Eivind Gran venter tøffe tak under årets tariffoppgjør
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Flere saker:

Brudd i teater og orkester kan innlede Spekter-oppgjøret

LO Stat: – Forhaster oss ikke om pensjon

Tviholder på generelle tillegg

Se lønnsutviklingen i din bransje

Partene:

Arbeidsgiverne

Staten: Arbeidsgiveransvaret ligger hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsråd er Jan Tore Sanner.

• Antall ansatte: 160 664. (143 398 årsverk) (2014)

• Ansatte i foretak, aksjeselskaper, stiftelser eller annet som staten eier er ikke med i tallene.

• Hovedtariffavtalen i staten er inngått med alle fire hovedsammenslutninger, og regulerer lønns- og arbeidsvilkår for de statsansatte. I hovedtariffoppgjør kan det forhandles om alle elementer i avtalen, med streikerett.

• Fire hovedsammenslutninger forhandler: LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne.

• Forhandlingene i staten starter 12. april.

Spekter: Til sammen er det i overkant av 200 000 ansatte i Spekters 220 medlemsvirksomheter. Disse befinner seg innen helse, samferdsel, kultur.

• Mange har tidligere vært statlige, men er nå skilt ut som aksjeselskaper.

• Anne-Kari Bratten er administrerende direktør.

• Virksomhetene er delt inn i ti områder. For eksempel er Posten, NSB, Nettbuss og Avinor egne områder.

• Område ni er «Øvrige virksomheter» med over 60 svært forskjellige virksomheter, som Flytoget, Luftambulansetjenesten, Norges Håndballforbund, Norsk Tipping og Vinmonopolet.

• Tariffavtalene er delt i to deler, der A-delen forhandles sentralt mellom Spekter og hovedsammenslutningene, mens B-delen forhandles lokalt i virksomhetene.

• A-delsforhandlingene starter 5. april.

Arbeidstakerne

LO Stat er en hovedsammenslutning av LO-forbund som organiserer arbeidstakere i staten og i virksomheter med i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Til sammen er nesten 100 000 medlemmer i totalt 19 forbund knyttet til LO Stats avtaleområder. Disse er både i staten og Spekter. Hvor mange hvert enkelt forbund har innenfor LO Stat varierer.

Norsk Tjenestemannslag: Største forbund i staten, med rundt 26 000 yrkesaktive. Har over 3000 yrkesaktive medlemmer i Spekter-virksomheter.

Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund: Har rundt 10 500 yrkeskative medlemmer i Posten, DNB, Nets og Bring.

Norsk Jernbaneforbund: Har rundt 9 000 yrkesaktive medlemmer, hovedsaklig i NSB, Jernbaneverket, Nettbuss, Flytoget og en rekke andre selskaper.

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund: Har over 3000 medlemmer, som er ansatt i fengsler, friomsorgskontor, regionkontorer og andre aktører rundt kriminalomsorgen.

Andre store forbund i LO Stat: Musikernes fellesorganisasjon, Norges Offisersforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund.

Fagforbundet: Innen LO Stat finnes de i statlige virksomheter og helse-foretakene. Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Jeg er mer usikker enn på lenge. Det er et fryktelig vanskelig oppgjør som står foran oss. Lønnssystemet i staten – hvordan vi fordeler pengene – er i spill.

Tone Rønoldtangen, LO Stats leder er like ordknapp som hun bruker å være på denne tiden av året. Hun er likevel veldig ærlig på at det er tøffe tak som venter.

Les også: 4 medlemmer foran lønnsoppgjøret

Uenig med ministeren

Så å si alle er enige om at det blir lite penger å fordele i år. Rønoldtangen understreker at det ikke er økonomien i oppgjøret som er grunnen til bekymringen.

– Det er ikke størrelsen på midlene som er problemet. Det er hvordan pengene skal fordeles. Det er det i og for seg alltid. Men i år er det ekstra vanskelig, fordi staten har gitt utrykk for at alt skal ut lokalt.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har ved flere anledninger gitt uttrykk for at han vil at det meste av forhandlingene skal skje lokalt.

– Der er vi uenige. Størsteparten av midlene skal fordeles sentralt. I staten er det mindre forskjell mellom lavest og høyest lønte. Vi er best i klassen på likelønn. Det er fordi vi har en sterk og sentral styring på lønnsdannelsen, påpeker Rønoldtangen.

Tviholder på generelle tillegg

Kan ende opp med null

Forbundene i LO Stat har enda ikke spikret hvordan kravene skal se ut. Mye tyder likevel på at sentrale justeringsforhandlinger, forhandlinger hvor hele grupper av ansatte vil bli prioritert, vil bli en del av kravlisten.

– Det Sanner foreslår kan føre til at noen får null. Det er derfor det er to ting som er viktig for våre forbund; generelle tillegg, og justering av grupper, fastslår Rønoldtangen.

Dette er krav som LO Stat vil legge fram, for å sikre penger til alle ansatte i staten.

– Lokale forhandlinger i staten foregår for det meste på individnivå. Det betyr at noen kan få mye, mens andre kan få lite. Legger vi alt ut på den måten, kan noen risikere å komme ut av dette oppgjøret uten fem flate øre, understreker Rønoldtangen.

For dyr pensjon

Mens det i industrien har vært store diskusjoner om pensjon, er det et mindre tema i staten. Det ligger mange uavklarte spørsmål om tjenestepensjon, men det er tvilsomt om det blir et stort tema under årets tarifforhandlinger.

I Spekter-området er pensjonspørsmålet derimot mer sentralt.

– Lønnstilleggene styres i stor grad av det som skjer i industrien. Det som derimot kan skape problemer i enkelte områder er arbeidstid og pensjon, sier Eivind Gran, nestleder i LO Stat.

Han leder forhandlingene mot arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, og konstaterer at det ligger både uavklarte og forventede problemstillinger og venter.

LO Stat: – Forhaster oss ikke om pensjon

Krav om ny arbeidstid

I Spekter-området er det fortsatt mange virksomheter som fortsatt har ytelsesbasert pensjon. Gran forventer at diskusjonen om overgang til innskuddsbasert vil komme flere steder.

– I motsetning til industrien, ligger pensjon som en del av tariffavtalen i de fleste av våre virksomheter. Det betyr at ikke noe kan gjøres uten at vi er enige om det.

Han trekker også fram arbeidstidsspørsmålet som et stridstema i enkelte virksomheter.

– Det er ikke bare fordi arbeidsmiljøloven endret seg i fjor, men også fordi en del steder møter krav fra arbeidsgiver om endra arbeidstid. Blant annet krav om økt helgearbeid. På disse stedene forventer vi harde forhandlinger, sier Gran.

Les også:

Brudd i teater og orkester kan innlede Spekter-oppgjøret

Powered by Labrador CMS