Av Per Flakstad

per.flakstad@fagforbundet.no

– Vi ser for oss en ramme for årets oppgjør på rundt 3,5 prosent i kommunesektoren, sa Fagforbundets leder Mette Nord og administrativ leder i LO Kommune, Klem Rønning-Aaby på et tariffseminar fredag.

– Vi mener dette er ansvarlig og godt innenfor det norsk økonomi tåler, fortsatte de.

Kravene som Fagforbundet kommer til å fremme bygger på innspill som medlemmene er kommet med i fylkenes tariffkonferanser. Unisone krav derfor er at lønn skal fastsettes gjennom sentrale forhandlinger og at generelle tillegg skal gis i kroner og ikke som prosenttillegg.

Neppe forhandlingsløsning

Oppgjøret i kommunesektoren starter torsdag 3. april, og fristen for en forhandlingsløsning er 30. april.

– Våre konkrete økonomiske krav vil jo avhenge noe av resultatet i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO som vil pågå langt ut i våre forhandlinger. Derfor kommer vi ikke til å legge fram de siste konkrete kravene før helt mot slutten, og da ser jeg ikke for meg at vi klarer å komme fram til en forhandlingsløsning. Tida blir rett og slett for knapp, sa Klemet Rønning-Aaby.

Les mer: Alt om tariffoppgjøret på våre tariffsider

Forskjell i lønnsutvikling

Da det tekniske beregningsutvalget tidligere i år la fram grunnlaget for tariffoppgjøret, viste det seg at gruppene uten sentral lønnsdannelse har hatt høyest lønnsvekst. Fagforbundet mener dette må kompenseres når rammene i offentlig sektor skal forhandles.

Sammen med rådgiver Helge Sørlie i Fagforbundets forhandlingsenhet, brukte Mette Nord og Klemet Rønning-Aaby mye tid på å redegjøre for forskjellene i lønnsutvikling som gjør at fagarbeidere og i noen grad høyskolegrupper i kommunene fortjener en sentral lønnsøkning som bidrar til at de ikke taper mer i forhold til industrien og kommunale ledere og akademikere som forhandler sin lønn lokalt.

– Vi er ikke imot at kommunalt ansatte ledere og akademikere skal ha samme lønnsutvikling, men at lønnsgapet hele tiden øker. Den er denne systematiske utviklingen vi vil til livs, sa Klemet Rønning-Aaby.

KS må vise ansvar overfor ledere

Ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg har kommuneansatte de siste fem årene i gjennomsnitt fått ca. 5800 kroner mindre i årlig lønnsvekst enn ansatte i industrien.

– Vi mener derfor at det er rimelig med krav som gjør at noe av dette etterslepet hentes inn igjen, sa Nord og Rønning-Aaby.

I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg og ferske tall fra kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS at det er klare forskjeller i lønnsutviklingen blant de kommuneansatte.

Ledere og akademikere som får sin lønn fastsatt gjennom lokale forhandlinger har i løpet av de siste fem årene fått en lønnøkning som er nesten 53.000 kroner høyere enn økningen hos øvrig ansatte i kommunene.

– KS og kommunene maner til moderasjon, og da må de også vise ansvar og sørge for å ha kontroll på de gruppene av ansatte som får fastsatt sin lønn lokalt. Det må være en balanse i lønnsutviklingen, sa Nord og Rønning-Aaby.

Konkurransedyktig lønn

– Offentlig sektor er viktig. Det er her vi finner velferdsstatens tilbud til befolkningen. Dette gjelder ikke minst i kommunene der vi er opptatt av god kvalitet på alt fra strødde gangveier om vinteren, presis og trygg kollektivtransport, vedlikehold av skoler og andre bygg,en verdig og god eldreomsorg, og ikke minst en trygg beredskap i forhold til for eksempel brann. Dette oppnår vi bare med dyktige ansatte. Og for å få dem, må vi være villig til å gi dem konkurransedyktig lønn, sa Mette Nord.

– Det er dette vårens tariffoppgjør i kommunal sektor handler om, fortsatte hun. – Det skal sikre at de ansatte, som vi alle er avhengig av i hverdagen, får sin rettmessige del av den økonomiske veksten vi har i Norge.