LOKAL MAKT: Arbeidsgiver tar ikke ansvar for helheten, men bruker lønn som belønning for noen få enkeltindivider, hevder NTLs hovedtillitsvalgte ved UiO, Ellen Dalen.
Ole Palmstrøm
Lokale versus sentrale forhandlinger:
600 000 kroner skiller beste og dårligst betalte professor ved UiO
350 000 kroner i personlig tillegg til én professor ved Universitet i Oslo. Lignende enkelt-lønnshopp blir det mer av, hvis Staten og Akademikerne får det som de vil, mener Ellen Dalen i Norsk Tjenestemannslag.
anne.siri.rena@lomedia.no
Lønnshoppet skjedde i desember i fjor og er trolig det største for en enkelt ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Dette viser at handlingsrommet er mer enn stort nok ved de lokale virksomhetene og at behovet for en såkalt modernisering ikke har rot i virkeligheten, sier Dalen.
Hun mener arbeidsgiver bruker sin lokale makt til å skape store lønnsforskjeller – det skiller nå 600 000 kroner mellom best og dårligst betalt professor ved universitetet.
– Ingen innsats kan forsvare denne forskjellen mellom kolleger, sier Dalen, hovedtillitsvalgt for NTL.
SVEKKER SEG SELV: - Jeg håper folk forstår hva slags lønnspolitikk de støtter ved å være medlemmer av Akademikerne, sier Ellen Dalen, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo. Hun mener Akademikerne svekker egen makt til fordel for arbgivers.
Ole Palmstrøm
Akademikerne = motpart
– Vi kommer til å se mer av denne typen opprykk hvis Akademikerne – sammen med arbeidsgiver – får flyttet all lønnsforhandlingen lokalt, uten streikerett. Det er helt uforståelig at en arbeidstakerorganisasjon kan jobbe for å svekke makten til medlemmene sine, som Akademikerne nå gjør, mener Dalen.
Hun sier hun respekterer at fagforeninger har ulike interesser, men i lønnsspørsmålet anser hun nå Akademikerne som en motpart.
Les også: Akademikerne inngikk avtale med staten
LO Stat brøt i helga
LO Stat brøt tarifforhandlingene med staten en drøy time på overtid i helga, etterfulgt av Unio Stat og YS Stat. Da hadde Akademikerne stat allerede inngått en avtale med staten om å flytte all lønnsfastsettelse ut på lokale arbeidssteder, mens bare rammen for oppgjøret skal avtales sentralt med streikerett.
LO-forbundene i staten kunne ikke gå med på dette. LO Stats leder Tone Rønoldtangen omtalte tilbudet fra staten som en krigserklæring.
Lønnshopp for de få
– Noen tenker kanskje at store, lokale potter gir opprykk til flere, men det er ingenting som tyder på at det vil skje. Hos oss tar ikke arbeidsgiver ansvar for helheten, de bruker lønn som belønning for noen få enkeltindivider, hevder Ellen Dalen.
Da UiO fordelte 55 millioner kroner i 2014, fikk 20 prosent av de ansatte opprykk. De fleste statsansatte vil miste egen lønnsutvikling hvis de generelle tilleggene fjernes, som arbeidsgiver og Akademikerne vil, ifølge Dalen.
Svikter medlemmene
Norsk Tjenestemannslag har 1200 yrkesaktive medlemmer ved UiO, og er dermed nest størst her etter det Unio-tilsluttede Forskerforbundet. Tillitsvalgt Ellen Dalen poengterer at NTL har en bred medlemsgruppe som også inkluderer høytlønte professorer. Hun mener medlemmene best ivaretas ved «en helthetlig politikk og kollektive løsninger».
– Individuelle konkurranser kan på kort sikt lønne seg for de aller sterkeste, men det generelle lønnsnivået for hele gruppa vil svekkes. Fagforeningene i staten svikter medlemmene sine når de jobber for økt individualisering.
Kan godt bli streik
Med tilbudet de har fått fra Staten, skjønner ikke Ellen Dalen hvordan oppgjøret skal kunne dras i havn uten streik. Hun sier de ikke gir fra seg dagens system uten å slåss.
– Vi håper arbeidstakerne skjønner at de nå er i ferd med å miste rettigheter og at dette kan bli en varig svekkelse. Tapte rettigheter er krevende å ta tilbake. Dette kommer an på hvor mange ansatte som velger å stå på arbeidsgivers side, sier Dalen.
UiOs personaldirektør: vil ha lokalt handlingsrom
Personaldirektør Irene Sandlie ved Universitetet i Oslo skriver i en e-post at de har etterspurt løsninger med mer lokal innretning, for å sikre tettere kobling mot virksomhetens behov – og dermed mer direkte bruk av lønn som personalpolitisk virkemiddel.
For vitenskapelige stillinger har universitetet rettet oppmerksomhet mot målsettingen i «Strategi 2020», om at UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet.
BELØNNING: Universitetet i Oslo ønsker i større grad å belønne ansatte som utmerker seg. Her ved personaldirektør Irene Sandlie.
UiO
– I de siste lokale lønnsforhandlingene har vi derfor lagt vekt på at ambisjoner om å plassere UiO i internasjonal front, tilsier belønning av fremragende prestasjoner innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon, skriver Sandlie.
Også ved tariffoppgjøret i 2014 lot NTL UiO seg provosere over at universitetets ledelse ønsket mye mer lokal makt over lønningene, ifølge Uniform, universitetets egen nettavis.
Akademikerne berømmer staten for lønnsgrep
Forhandlingsleder Anders Kvam har ingen klar mening om lønnsforskjellene nå vil øke.
– Årets oppgjør er et gjennombrudd for en moderne lønns- og personalpolitikk i staten. Det er ingen tvil om at statens oppgaver har blitt mer mangfoldige og krevende, og at de fremover må løses mer effektivt og ressursbevist. Det krever at lønns- og personalpolitikken flyttes fra nasjonalt nivå og ut i den enkelte statlige virksomhet og etat, sier Anders Kvam, leder i Akademikerne stat, sitert på organisasjonens nettsider. Han berømmer staten som arbeidsgiver for disse grepene.
FORNØYD: Anders Kvam mener statlig ansatte bør belønnes mer for individuell innsats enn de gjør i dag. Kvam er leder i Akademikerne stat.
Anne Siri Renå
– NTL har uttalt at de nå ser dere som en motpart i lønnsspørsmål. Hva sier du til det?
– Jeg ser det ikke likt og synes det er synd hvis det er sånn, sier Anders Kvam.
Han mener lønn skal være en del av personalpolitikken, og at kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse må belønnes mer enn i dag.
– Vil det nå kunne bli større lønnsforskjeller mellom ansatte i staten?
– Det vil jeg ikke ha noen klar formening om. Det dannes et bilde av at enkelte ikke kommer til å få noe, men sånn blir det ikke. Systemet endres ved at hele den sentralt avtalte potten flyttes lokalt, med forhandlinger med tillitsvalgte der, sier Kvam.
Akademikerne stat har inngått en avtale med staten om å flytte all lønnsfastsettelse ut på lokale arbeidssteder, mens bare rammen for oppgjøret skal avtales sentralt med streikerett.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.
NTB/AP
Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com