Lønnsoppgjøret 2019:
Disse gruppene kan få lavlønnstillegg i år
Det å løfte de lavest lønnede er et sentralt krav fra LO i årets lønnsoppgjør. Her er gruppene som vil få lavlønnstillegg dersom LO vinner fram.
Illustrasjon.
Ole Palmstrøm
tori@lomedia.no
Et av LOs krav i årets lønnsoppgjør, er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg. LO krever dermed at alle som tjener under 429.000 kroner på årsbasis skal få et eget tillegg.
Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt i fra.
ph
Etter forhandlingsbruddet forrige uke, uttrykte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen skuffelse over at ikke NHO strakk seg lenger.
– Vi har mange år bak oss med veldig lav reallønnsøkning for våre medlemmer. De lavest lønte har blitt hengende etter. Nå er det bedring i norsk økonomi, og det er en klar forventning til at oppgjøret skal gi mer i lommeboka for våre medlemmer. Det er skuffende at NHO ikke klarte å komme oss i møte med et tilbud som svarte opp det, sa Gabrielsen til FriFagbevegelse da bruddet var et faktum.
Her står uenigheten om lavlønnstillegg
Når partene skal til Riksmekleren siste helga i mars, er det likevel ventet at det vil bli enighet om et generelt lavlønnstillegg. Uenigheten består i hvem som skal få det.
NHO ønsker i utgangspunktet at overenskomster som har lokale forhandlinger ikke bør få noe tillegg av betydning fra de sentrale forhandlingene. Dette er nytt av året. LO mener på sin side at tilleggene bør gjelde alle overenskomstene som ligger under 90 prosent av industriarbeiderlønna.
Et bakteppe for uenigheten er de siste årenes oppgjør i hotell- og restaurantbransjen. For tre år siden streiket de ansatte for retten til lokale forhandlinger, og fikk gjennomslag. Men i etterkant har de fått lite eller ingenting i de lokale forhandlingene. Dermed mener LO at det må gjøres noe fra sentralt hold.
ph
I 2018 fikk arbeidstakere på en rekke overenskomster et lavlønnstillegg på 2,50 kroner i timen i tillegg til det generelle oppgjøret. I 2017 var lavlønnstillegget på 1,50 kroner i timen. Dersom partene gjør alvor av å sørge for reallønnsøkning, bør lavlønnstillegget være minst like mye i år som i fjor.
Disse yrkene får trolig lavlønnstillegg
LO vil ikke ut med lista over hvilke overenskomster som ligger under 90 prosent i år, men opplyser at det er lite endringer fra i fjor.
Ansatte i disse overenskomstene fikk lavlønnstillegg i fjor:
• Renholdsoverenskomsten
• Renhold på land i egen regi
• Vekteroverenskomsten
• Bokbindere
• Butikkoverenskomsten – HK
• Riksavtalen – Hotell og restaurant
• Vaskerier og renserier
• Egg- og fjørfekjøttindustrien
• Baker- og konditoroverenskomsten
• Landforpleiningsavtalen
• Industrioverenskkomsten LO-TEKO
• Parkeringsselskaper
• Glass- og keramisk industri
• Skianlegg
• Overenskomsten for bilutleie
• Transportselskaper i Norge
• Fritids- og aktivitetsavtale
• AMB-overendskomsten
• Dyrepleiere og klinikkassistenter
• Jordbruk og gartneri
Fakta om lønnsoppgjøret
• Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn. Annenhvert år er hele tariffavtalen åpen for revisjon, og da kan også andre temaer som arbeidstid eller pensjon kommer opp. Neste gang dette skjer er i 2020.
• Forventningene til skikkelige lønnspåslag har vært større i LO foran årets oppgjør enn på flere år. Bakgrunnen er at konsumprisveksten har spist opp mesteparten av lønnsøkningene de siste årene, samtidig som bedriftene går godt. Nå vil LO ha reallønnsøkning.
• For NHO er det viktig at lønnsøkningen ikke blir høyere enn i de landene norske bedrifter konkurrerer med. Tvert imot ønsker arbeidsgiversiden at norske bedrifters konkurranseevne skal styrkes.
• Ifølge teknisk beregningsutvalg (TBU), er prisveksten antatt å ligge på 2,4 prosent i år. Dermed må lønnsveksten være høyere for at det skal bli reallønnsøkning.
• 14. mars kom det til brudd i forhandlingene. Partene skal inn til Riksmekleren helga 30-31. mars. Dersom det ikke blir enighet der, kan det bli streik fra 1. april. Streik er imidlertid svært uvanlig i mellomoppgjør.
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Flere saker
Fakta om lønnsoppgjøret
• Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn. Annenhvert år er hele tariffavtalen åpen for revisjon, og da kan også andre temaer som arbeidstid eller pensjon kommer opp. Neste gang dette skjer er i 2020.
• Forventningene til skikkelige lønnspåslag har vært større i LO foran årets oppgjør enn på flere år. Bakgrunnen er at konsumprisveksten har spist opp mesteparten av lønnsøkningene de siste årene, samtidig som bedriftene går godt. Nå vil LO ha reallønnsøkning.
• For NHO er det viktig at lønnsøkningen ikke blir høyere enn i de landene norske bedrifter konkurrerer med. Tvert imot ønsker arbeidsgiversiden at norske bedrifters konkurranseevne skal styrkes.
• Ifølge teknisk beregningsutvalg (TBU), er prisveksten antatt å ligge på 2,4 prosent i år. Dermed må lønnsveksten være høyere for at det skal bli reallønnsøkning.
• 14. mars kom det til brudd i forhandlingene. Partene skal inn til Riksmekleren helga 30-31. mars. Dersom det ikke blir enighet der, kan det bli streik fra 1. april. Streik er imidlertid svært uvanlig i mellomoppgjør.
