Fagarbeidere skal prioriteres i vårens lønnsoppgjør:
Helsefagarbeider Hanguin (47) må flytte hvis hun ikke får et solid lønnshopp
Hvis ikke 47-åringen får et realt lønnshopp etter hovedoppgjøret til våren, sier hun opp jobben og flytter sørover.
DRØMMER OM EGEN BOLIG: Zangana har jobbet som vikar i helsevesenet siden 2013 og var lykkelig da hun omsider fikk en fast ansettelse i fjor vår. Fast lønn betyr trygghet for både henne og datteren hun har eneansvar for. Drømmen om sin egen bolig i nærheten av arbeidsstedet kan hun likevel se langt etter.
Frøydis Falch Urbye
frf@fagbladet.no
Da Hanguin Zangana startet på helsefagarbeiderutdannelsen for tre år siden, var målet først og fremst å få en fast stilling. Men med jobben hun fikk her på Eikstunet bo- og behandlingssenter fulgte det med et problem.
p
– Jeg har mine mål. Jeg tok fagbrev som helsefagarbeider og fikk fast ansettelse. Mitt neste mål er å kjøpe min egen leilighet, men det har jeg ikke råd til her, sier Zangana.
Saken fortsetter under bildet.
FAST JOBB: Hanguin Zangana er usikker på om hun utfører en bedre jobb etter at hun tok fagprøven, men sier hun er glad for å ha formalisert kompetansen hun sitter på. Dessuten ga utdannelsen henne sjansen til å få fast jobb, en mulighet hun ikke hadde som ufaglært.
Frøydis Falch Urbye
Arbeidsplassen ligger nemlig Bærum, en kommune med en av landets høyeste eiendomspriser. Toromsen hun leier sammen med datteren koster henne 9500 kroner i måneden – uten strøm.
For å få råd til å kjøpe sitt eget hjem her må Zangana tjene mye mer enn de 455.000 hun får som helsefagarbeider i turnusstilling. Derfor har hun allerede sendt inn en åpen søknad til et sykehjem i Færder kommune. Øykommunen er et område med langt mer overkommelige eiendomspriser.
p
– Jeg kan ikke nå mine mål, og mine drømmer med den lønnen her vi bor nå. Jeg nærmer meg 50 og må passe på at toget ikke passerer min stasjon, konstaterer hun.
Men det finnes et lite håp. I mellomoppgjøret i fjor var det høyskolegruppene som kom best ut og fikk størst lønnsøkning. Fagforbundet har vedtatt at alle skal få mer å rutte med neste år, men de ønsker å legge mest vekt på å øke lønna for fagarbeidere.
– Fagarbeidere har blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Så vi må prioritere det nivået i neste års tariffoppgjør, sier Mette Nord til Fagbladet.
Saken fortsetter under bildet.
Hanguin Zangana har en fulltidsstilling på Eikstunet bo- og behandlingssenter. Turnusstillingen er delt mellom stell og kjøkkenvakter.
Frøydis Falch Urbye
Fagbrev skal lønne seg
En annen grunn til at fagarbeidere blir prioritert i årets tariffoppgjør, er at Fagforbundet ønsker å gjøre det mer attraktivt å formalisere kompetansen, for eksempel ved å ta fagbrev. I dag opplever mange at lønnshoppet dette gir, ikke svarer til innsatsen.
p
– Avstanden mellom de uten og de med fagkompetanse har over flere år blitt mindre og mindre. Det er fordi fagarbeidere har hatt for dårlig lønnsutvikling. Vi må sørge for at det skal lønne seg å utdanne seg, sier Mette Nord.
Hanguin Zangana mener det er rettferdig at det finnes et reelt lønnsgap mellom ufaglærte og fagutdannede.
– Nå har jeg vært tre år på skolen og sitter igjen med 80.000 i gjeld. Det er klart at jeg burde tjene mer enn en som ikke har hatt denne utgiften.
– Blir du i jobben din hvis du får råd til å kjøpe leilighet her?
– Selvfølgelig. Jeg er veldig glad i arbeidsplassen min.
Lønnsoppgjøret 2020
• Til våren er det et såkalt hovedoppgjør. Det vil si at både lønn og tariffavtaler skal forhandles.
• Det er hovedoppgjør hvert annet år. Årene mellom kalles mellomoppgjør, der det kun forhandles om å justere lønn.
• De fleste hovedoppgjør er forbundsvise, det vil si at LO-forbundene forhandler hver for seg.
• Lønnsoppgjøret starter med forhandlingen mellom NHO og Fellesforbundet, det såkalte frontfagsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien.
• Alle som forhandler etterpå følger som hovedregel rammen for resultatet i frontfagene.
• De fleste av Fagforbundets medlemmer arbeider i kommuner og fylkesregioner som er tilknyttet KS. Dette er et eget tariffområde med egen tariffavtale.
Flere saker
Lønnsoppgjøret 2020
• Til våren er det et såkalt hovedoppgjør. Det vil si at både lønn og tariffavtaler skal forhandles.
• Det er hovedoppgjør hvert annet år. Årene mellom kalles mellomoppgjør, der det kun forhandles om å justere lønn.
• De fleste hovedoppgjør er forbundsvise, det vil si at LO-forbundene forhandler hver for seg.
• Lønnsoppgjøret starter med forhandlingen mellom NHO og Fellesforbundet, det såkalte frontfagsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien.
• Alle som forhandler etterpå følger som hovedregel rammen for resultatet i frontfagene.
• De fleste av Fagforbundets medlemmer arbeider i kommuner og fylkesregioner som er tilknyttet KS. Dette er et eget tariffområde med egen tariffavtale.
