Hvis partene ikke greier å forhandle seg fram til enighet om oppretting eller revisjon av tariffavtale, kan de gå til arbeidskamp (streik eller lockout) for å presse gjennom sine krav. Men før de setter i verk streiken eller lockouten er de er pålagt å forsøke mekling. Dette kalles tvungen mekling.

Meklingen skjer gjennom en statlig meklingsinstitusjon, Riksmekleren.

Både tjenestetvistloven, for statssektoren, og arbeidstvistloven, for de øvrige sektorene, fastslår dette. Se Riksmekleren.

Mekling etter arbeidstvistloven

Straks forhandlingene er brutt skal Riksmekleren varsles. Riksmekleren har to dager på seg til å nedlegge et midlertidig forbud mot arbeidsstans. Deretter skal meklingen pågå i minst ti dager.

Etter dette kan hver av partene kreve meklingen avsluttet. Hvis en av partene krever meklingen avbrutt, har mekleren ytterligere fire dager på seg for å finne en løsning.

Mekling etter tjenestetvistloven

Prosedyren er den samme som i arbeidstvistloven, men tidsfristene er annerledes: Etter at forhandlingene er brutt har riksmekleren 14 dager på seg før han må starte mekling. Deretter skal meklingen pågå i minst 14 dager før en av partene kan kreve den avbrutt. Etter et meklingsbrudd har riksmekleren ytterligere sju dager på seg før konflikt kan iverksettes.

Mekling i kommunesektoren

Når det nedlegges forbud mot arbeidsstans i kommunesektoren, kan riksmekleren bestemme at det er tjenestetvistlovens tidsfrister som skal gjelde, og ikke fristene i arbeidstvistloven.