Riksmekleren har til oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Den statlige meklingsordningen ble innført i Norge i 1915, og har hele tiden vært hjemlet i arbeidstvistloven.

Embetet ledes av Riksmekleren, som oppnevnes av regjeringen for tre år av gangen. Videre har embetet faste kretsmeklere som hovedsakelig mekler i lokale tvister.

Arbeidstvistloven åpner også for at det kan oppnevnes særskilte meklere for bestemte saker eller tidsrom. Disse, sammen med flere av kretsmeklerne, mekler i tvister på nasjonalt nivå for å unngå at det blir for lang ventetid i meklingsinstitusjonen, spesielt gjelder dette ved gjennomføring av tariffoppgjør.

Embetet skiftet navn fra Riksmeklingsmannen til Riksmekleren da den nye arbeidstvistloven trådte i kraft 1. mars 2012.

Til sammen består meklerkorpset hos Riksmeklereen av 12 særskilt oppnevnte meklere i tillegg til riksmekleren.