Riksmekleren har til oppgave å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, det vil si tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Den statlige meklingsordningen ble innført i Norge i 1915, og har hele tiden vært hjemlet i arbeidstvistloven.
Embetet ledes av Riksmekleren, som oppnevnes av regjeringen for tre år av gangen. Videre har embetet faste kretsmeklere som hovedsakelig mekler i lokale tvister.
Arbeidstvistloven åpner også for at det kan oppnevnes særskilte meklere for bestemte saker eller tidsrom. Disse, sammen med flere av kretsmeklerne, mekler i tvister på nasjonalt nivå for å unngå at det blir for lang ventetid i meklingsinstitusjonen, spesielt gjelder dette ved gjennomføring av tariffoppgjør.
Embetet skiftet navn fra Riksmeklingsmannen til Riksmekleren da den nye arbeidstvistloven trådte i kraft 1. mars 2012.
Til sammen består meklerkorpset hos Riksmeklereen av 12 særskilt oppnevnte meklere i tillegg til riksmekleren.
A
B
D
F
H
K
L
M
O
P
R
S
T
Tariffleksikonet er sist oppdatert i mars 2022 av journalist Torgny Hasås, og bygger på LO Medias tidligere tariffleksikon, samt LOs «Ord og uttrykk i tariffoppgjøret».
Ta kontakt hvis du har kommentarer til noen av ordforklaringene, eller hvis du savner noen sentrale ord som du mener burde være med.