I forbindelse med tariffoppgjør, sendes en kollektiv plassoppsigelse. Dette er en del av den prosedyre som er nødvendig for å iverksette en arbeidskonflikt.

Plassoppsigelse finner sted når enten arbeidstakerne eller arbeidsgiverne sier opp arbeidsavtalene i den hensikt å sette i gang en lovlig arbeidskamp (streik eller lockout).

En lovlig arbeidskamp forutsetter at de personlige arbeidsavtalene er bortfalt, slik at det formelt ikke eksisterer noe ansettelsesforhold.

I arbeidstvistloven er det nedfelt at man ved et tariffoppgjør ikke kan gå til streik eller lockout før man har vært til mekling hos Riksmekleren.

Prosedyrene for dette er normalt at man formelt bryter forhandlingene og gir umiddelbar melding om kollektiv plassoppsigelse for alle organiserte innenfor et overenskomstområde. Dette gjøres 14 dager før en streik eller lockout kan iverksettes.

Når det har gått ti dager, eller hvis man vil mekle lenger, fire dager før man iverksetter streik eller lockout, må man levere liste over de som faktisk skal ut i streik eller lockout. Dette kalles plassfratredelse eller varsel om plassoppsigelsens endelige omfang.

Plassfratredelsen inneholder detaljert liste over hvilke bedrifter og navn på de som tas ut i en konflikt. Ønsker man å trappe opp konflikten må man komme med et nytt varsel om plassfratredelse fire dager før opptrappingen skjer.

I offentlig sektor, som er regulert av tjenestetvistloven, er det andre frister. Meklingen skal vare i 14 dager, og man må mekle i en uke etter at en framsatt krav om å avslutte meklingen.