ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Det er sommerens siste dag, men gradestokken klarer bare nesten å nå 20 grader. Omtrent sju mil rett nord for Kristiansand kan 35-åringen Bjarne Nordgaard se tilbake på en rolig dag. Klokka nærmer seg halv to på ettermiddagen, og det er mange timer siden bussjåføren satt bak rattet. Morgenen startet med noen runder med skolebuss for å frakte elever inn til skolene i Evje og Hornnes. Før ettermiddagens andre økt av skolebusskjøringen, har den lysluggede sørlendingen hatt ansvaret for kantina hos Setesdal Bilruter på Evje.

• Følg oss på Facebook

– Det var ingen som klaget på kokken i dag. De virket fornøyd med at det var egg til lunsj, sier han med et smil så bredt at en aldri så liten porsjonssnus synes under overleppa.

• Så mye lønnsøkning har transportarbeiderne fått i år

FAUS-sjåfør

Nordgaard er honndøl, noe som på denne kanten av landet absolutt ikke må forveksles med å være fra Hornindal i Sogn og Fjordane. Her i Setesdalen betyr det at man er fra Hornnes. Hornnes var fram til 1960 egen kommune, men ble slått sammen med Evje på østsiden av elva Otra som renner gjennom hele Setesdalen fra Breidvatn i Setesdalsheiene før den 245 kilometer lenger nede renner ut i Skagerrak i Kristiansand.

Bjarne Nordgaard er FAUS-sjåfør. Det betyr Fast Ansatt Uten Skift. Dermed må han steppe inn i andres skift når de av ulike grunner er borte.

Øyvind Aukrust

Nordgaard bor fremdeles på Hornnes, men må over elva for å komme seg på jobb. Siden 1990-tallet har nemlig Setesdal Bilruter hatt hovedkontor på Evjemoen snaut to kilometer nord for militærleiren med samme navn.

Totalt er det rundt 350 ansatte i hele konsernet. Rundt 100 av dem ved avdelingen på Evje. Der er Bjarne Nordgaard en av seks som sjelden vet hvilken rute og hvilket skift han skal kjøre to uker fram i tid. De seks er nemlig såkalt FAUS-sjåfører. Det står for «Fast Ansatt Uten Skift».

– Jeg får vite på torsdag hvilke skift jeg skal kjøre uka etterpå, forteller han.

• Billettkontrollører blir bitt, klort og sparket på jobb

Liker skolebusskjøring

Akkurat denne onsdagen betød det å være skolebussjåfør og kantinesjef.

– Det er sjelden jeg kjører skolerute, men det er koselig og dessuten har man så god tid når man kjører skolebuss, smiler han, og ratter den lille bussen med rundt 20 seter de snaue fire kilometerne og fem minuttene mot «riktig» side av elva og barneskolen på Hornnes.

Den gamle skolestua ved Uleberg i Dåsvannsdalen er ikke lenger i bruk.

Øyvind Aukrust

Her blir de yngste skoleelevene hentet når de er ferdige på skolen. De slipper å vente på de eldste.

Kun en elev stiger på skolebussen denne tidlige onsdags ettermiddagen. Han skal hjem til Uleberg i Dåsvannsdalen. Skravla går mellom Bjarne og skolegutten de 7,5 kilometerne med smal vei oppover før gutten hopper av og Nordgaard snur bussen ved den gamle skolestua i dalen.

Nok en elev er kjørt trygt hjem. - Det er koselig å være skolebussjåfør, sier Bjarne Nordgaard.

Øyvind Aukrust

Kjørte for seg selv i 14 år

Til jul er det to år siden honndølen byttet ut livet som selvstendig næringsdrivende med egen lastebil med skjorte, slips og lønnslipp fra Setesdal Bilruter.

– Jeg har ikke angret en dag på at jeg ble bussjåfør. Det er heller sånn at jeg lurer på hvorfor jeg ikke bytta tidligere, sier han.

Nordgaard nevner både gode kolleger blant både sjåførene og sjefene, samt ordnede forhold som de store fordelene med å jobbe som bussjåfør.

– Å være FAUS-sjåfør gjør at jeg har en variert hverdag. Det trives jeg med, selv om det er litt vanskelig å planlegge langt fram i tid som FAUS-sjåfør. Likevel vet man når man har fritid. Sånn var det ikke når jeg drev for meg selv, innrømmer han.

Bjarne Nordgaard har kjørt tungbil siden han var 18 år gammel. Først som lærling hos en lastebileeier, så for et meieri før han startet distribusjon med eget firma i 14 år.

– Det fine med å kjøre skolebuss, er at man så god tid, sier Bjarne Nordgaard (til høyre). Her er han i prat med kollegaen Ola Mostøl utenfor Evje skole.

Øyvind Aukrust

Drømmen hans er nok å få fast skift med faste ruter, og skulle han velge på øverste hylle, er «Arbeidsruta» favoritten.

– Den går fra Evje til Kristiansand på morgenen. Den første allerede halv seks. Da er det rolig på bussen, avslører han.

Litt mer uro kan det være på bussene som går andre veien på kveldstid fredag og lørdag.

– De turene er ikke alltid like morsomme, innrømmer Nordgaard.

• Mindre kontanter på Østfold-bussene

Veteranbussklubb

Morsomt er det derimot med den gamle veteranbussen fra 1960. Den har veteranbussklubben i selskapet restaurert etter alle kunstens regler. To ganger i året drar de på helgeturer, og Scania-bussen har vunnet flere priser.

– Jobben med å holde den vedlike gjør vi på dugnad i Veteranbussklubben, forteller Norgaard mens han viser oss rundt inni den velholdte bussen som er malt i grønnfargen Setesdal Automobilrutor hadde som firmafarge i gamle dager.

Det finnes en veteranbussklubb i Setesdal Bilruter. Denne Scania-bussen fra 1960 har klubben restaurert og vedlikeholdt så godt at den har vunnet mange priser.

Øyvind Aukrust

– Utgiftene er dekkes av selskapet, også diesel, skryter han.

Det er en av de eldre sjåførene som pleier å kjøre bussen når de er på tur. Det synes Bjarne Nordgaard er like greit.

– Den er jo høyrerattet, så på smale veier og i mørket, er det veldig uvant, sier han.

• Lars Johnny (61) havnet i pensjons-fella. Nå får han ikke AFP

Innspillene våre ble hørt

Hverken mørke eller smale veier trenger å bli noe stort problem til vinteren. Heller ikke snø og is. I forbindelse med den nye anbudsperioden kommer det nye busser, og de små som leveres allerede i desember får firehjulstrekk. Agder Kollektivtrafikk, AKT, ga Setesdal Bilruter anbudet for hele Aust-Agder, og sjåførenes tillitsvalgte, inkludert nestleder Bjarne Nordgaard, var i møte med AKT.

– Vi kom med en del innspill om hva vi ønsket oss, blant annet vridbare førerseter slik at vi lettere kan snu oss mot passasjerene. Vi følte vi ble hørt på innspillene vi kom med, og det er viktig at vi som sjåfører kunne si det vi mente og at vi ble hørt, understreker han.

De fleste av sjåførene er organisert i Transportarbeiderforbundet. Det er også noen få i YTF og to-tre stykker som ikke har organisert seg.

– Det er heldigvis ikke vanskelig å få folk engasjert i tillitsvalgtsarbeid, sier Bjarne Nordgaard.

• Anbud på bussruter presser sjåfører til ufrivillig deltid

Ingen pensjonsplaner

En av dem er 66 år gamle Kari Mjåvatn Enersen. Hun er verneombud, en veteran i selskapet og en av seks kvinner på Evje-avdelinga som kjører buss. Til vanlig kjører hun «Arbeidsruta» til Kristiansand, mens hun på ettermiddagene kjører skolebuss. Siden Bjarne Nordgaard skal opp Dåsvannsdalen enda en gang, hopper Transportarbeideren i stedet over til Mjåvatn Enersen sin buss. Hun skal opp til Flatebygd i nærheten av der Nord-Europas største nikkel-gruve, Flåt gruve, var i drift fram til rett etter andre verdenskrig. Den lille bussen er nesten full de mange høydemeterne opp fra skolen på Evje til sistemann går av nesten nøyaktig 4,5 kilometer oppe i bakken.

– Med den lille bussen kan jeg snu her. Når vi kjører den store bussen må jeg kjøre mye lenger opp før jeg får snudd, forteller hun.

Kari Mjåvatn Enersen (66) har vært bussjåfør for Setesdal Bilruter siden 1978. – En fantastisk arbeidsplass, sier hun.

Øyvind Aukrust

Frolands-kvinnen som har gjort setesdøl av seg jobber i 50 prosent stilling. Hvor lenge hun fortsetter med det, har hun ikke bestemt seg for.

– Jeg skal i hvert fall holde på fram til sommeren, sier hun med et stort smil.

• Bussjåførene får 16.000 i lønnsøkning

– En livsstil

Smilet, latteren og de gnistrende øynene, tyder i hvert fall ikke på at det eventuelt vil være mistrivsel som gjør henne til pensjonist.

– Dette er en helt fantastisk arbeidsplass, skryter hun.

Alle de kvinnelige kollegaene hennes er yngre enn henne. Den yngste er bare 21 år og tok nylig fagbrev, men Mjåvatn Enersen bare rister på den mørke manken når vi spør om hvordan det har vært å være kvinne på en arbeidsplass med så stor andel menn.

– Jeg tenker ikke på at jeg er kvinne en gang når jeg kjører buss, gapskratter hun, før hun blir litt mer alvorlig.

– Men jeg har aldri hatt en eneste negativ episode med mine mannlige kolleger, påpeker hun.

For henne er livet som bussjåfør blitt en livsstil.

– Det var jo umulig å overleve for en familie på en bussjåførs lønn tidligere. Derfor var det en livsstil å være bussjåfør. Heldigvis har lønna blitt bedre nå, sier Kari Mjåvatn Enersen.

• Bli med gjennom Oslo i elbuss!

– Folk er fornøyd

Den livsstilen deler hun med flere godt voksne sjåfører.

– Det er mange eldre sjåfører i selskapet, og vi trenger flere unge, sier Bjarne Nordgaard.

Det er heldigvis ikke vanskelig å rekruttere når det blir ledige stillinger, og noen utenlandske sjåfører har de også.

– De er veldig greie og hyggelige og både snakker og forstår norsk godt, skryter han.

Nordgaard sitt inntrykk er at det stort sett er greit i Setesdal Bilruter, og skulle det være noe er ikke veien lang til sjefen.

– Ledelsen sitter på samme plan som oss, så er det noe, kan vi bare stikke hodet inn til dem. Jeg har inntrykk av at folk er fornøyd med arbeidsplassen sin. Det er veldig god stemning mellom kollegene her, sier han.

Nordgaard er selvsagt med i veteranbussklubben, og viser mer enn gjerne besøkende hvor flott bussen er.

Øyvind Aukrust

• Vil delingsøkonomien rasere lønns- og arbeidsvilkår i Norge?

Ingen mann for sin hatt

Skal man tro Kari Mjåvatn Enersen og andre som har jobbet i selskapet i en årrekke har det vært sånn bestandig.

Forskjellen er kanskje at i gamle dager var sjåførene litt mer stivpyntet når de kjørte buss.

Det vises også inne på motorkassa i den gamle veteranbussen. Der ligger en del av uniformen som bussjåførene den gang benyttet når de kjørte rundt i Setesdal.

For Bjarne Nordgaard kan imidlertid den godt bare bli liggende som et minne om tider som var.

– For meg er det helt greit å kjøre uten hatt, ler han hjertelig.

Setesdal Bilruter vet å ta vare på historien sin. I resepsjonen er det utstilt utstyr som ble brukt i «gamle dager».

Øyvind Aukrust

• «Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»

• «Ingen grunn til at de over 60 skal ha mer ferie eller fordeler enn andre»