Tor Sandberg, Dagsavisen

Ja, for mens resten av partiene argumenterer for at bompenger er nødvendig for å få bygd nye veier, er altså Rødt, i likhet med Frp, imot.

«Utbygging av veier skal ikke finansieres av bompenger», heter det på Rødts nettsider.

Dermed er Rødt enda mer kategorisk enn Frp, som skriver følgende på sine nettsider:

«Fremskrittspartiet vil arbeide for å fjerne eksisterende bompengeprosjekter. Offentlige veier bør ikke bompengefinansieres med mindre et flertall i de berørte kommuner har akseptert dette i en folkeavstemming.»

• Trygdeoppgjøret: – Vi forlanger å bli behandlet som voksne folk!

Ny bompengerekord i år

19. mai kunne Dagsavisen fortelle at et bompengeopprør er på gang i flere norske byer. Både i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen og Grenland planlegges det demonstrasjoner mot det høye nivået på bompengene, opplyste Cecilie Lyngby. Hun står bak Facebook-gruppa «Ja til miljø, nei til økte bompenger», som nærmere seg 11.000 medlemmer.

Også etter at «bilpartiet» Frp kom i regjering, har bompengene fortsatt å øke. I 2013 måtte bilistene betale i overkant av 8 milliarder kroner i bompenger. I år må de punge ut med om lag 10,7 milliarder, ifølge prognosen til Statens vegvesen.

Like fullt skryter Frps Morten Stordalen av sitt partis innsats mot bompenger.

– Fremskrittspartiet har i regjering gjort mange grep for å redusere bompengebelastningen, og effektene av disse endringene kommer alle bilister til gode gjennom lavere bomtakster, sier Stordalen.

– Ett eksempel til glede for bilistene er nye E18 i Vestfold der taksten er redusert fra rød-grønne 88 til 57 kroner før brikke-rabatt, tilføyer han.

• Ny bompengerekord i fjor – tok inn 10,2 milliarder

– Usosialt

Parallelt med dette jobber Rødt for å få gjennomslag for enda større endringer.

«Bompenger er en flat avgift som ikke tar hensyn til inntekten til de som betaler. Derfor er det en usosial måte å finansiere veiutbygging», heter det også på partiets nettsider.

– For oss er det et viktig prinsipp at de som har mye skal bidra mer til fellesskapet enn de som har lite, og vi ønsker derfor progressive skatter framfor flate avgifter, utdyper nestleder i Rødt, Marie Sneve.

– Samtidig er Rødt for restriksjoner på biltrafikken i de store byene, kombinert med billigere og bedre kollektivtransport. Rødt sier også i sitt program at veiprising er ett av virkemidlene som kan brukes for å hente inntekter til kollektivtrafikken, fortsetter Sneve.

Rødts motstand mot bompenger er altså betinget av bruken av pengene.

– Dersom de brukes for å finansiere nye veier er vi imot, men hvis de brukes for å bygge ut kollektivtransport og gjøre billettene billigere, så er vi for, understreker Sneve.

– Helt urealistisk

En slik løsning blir blankt avvist av Arbeiderpartiet.

– Det er helt urealistisk å se for seg at vi ikke skal bruke bompenger til å bygge veier i Norge, sier partiets Sverre Myrli.

Også de andre partiene på Stortinget, forsvarer dagens bruk av bompenger.

– For KrF er det viktigere å si ja til ny vei og ja til bompenger, enn å si nei til ny vei og nei til bompenger, sier partiets Hans Fredrik Grøvan.

– Senterpartiet har stemt for bompengeprosjektene som har vært behandlet i Stortinget, fordi dette så langt har vært finansieringsformen som har vært mulig for å få oppstart på viktige veiprosjekter, sier partiets Ivar Odnes.

– Etablert finansiering

– Bompenger har blitt en etablert del av finansieringen av store veiprosjekter. Brukerfiansiering har bidratt til at mange prosjekter har kunnet realiseres tidligere, med de samfunnsøkonomiske gevinster det har, sier Høyres Helge Orten.

– Det er ofte lokale initiativ som tilsier at bilistene må bidra med finansiering av store prosjekter hvis de i det hele tatt skal kunne gjennomføres, sier Venstres Jon Gunnes.

– Vi mener at prinsippet om at forurenseren skal betale, må følges, altså at bileierne må betale for veiene i stor grad, når motorveier først skal bygges, sier SVs Arne Nævra.

– Bompenger kan innføres av forskjellige grunner. Den vanligste er naturligvis å betale for samferdselsprosjekter. Det er ikke særlig vesensforskjellig fra andre former for brukerbetaling, som buss- eller togbilletter, sier MDGs Per Espen Stoknes.

Øker med en milliard

I år ligger det an til at 10,7 milliarder kroner blir krevd inn i bompenger. Det er i så fall ny rekord og nær 1 milliard mer enn i fjor.

– Beløpet kan gjerne være høyere om midlene går til kollektivsatsinger, sier SVs Arne Nævra.

Han påpeker at bompenger i tillegg kan brukes til å bremse biltrafikken.

131 milliarder

Dagsavisen har også stilt de andre partiene spørsmål om hvor de mener at bompengenivået bør ligge i årene framover.

– I Nasjonal transportplan 2018-2029 er det forutsatt cirka 131 milliarder i bompenger fordelt over 12 år. Det er tilnærmet nivået vi har i dag, og på samme nivå som i Nasjonal transportplan 2014-2023, framlagt av den rødgrønne regjeringen, svarer Helge Orten i Høyre.

– Beløpet er høyt, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan, om dagens samlede bompengeinnkreving.

– Vi forholder oss til de prosjektene som er vedtatt realisert i NTP, sier han om innkrevingen i årene framover.

– Det finnes det ingen fasit på, sier MDGs Per Espen Stoknes.

– MDG er mot noen av de aller dyreste bompengeprosjektene i Norge, som ferjefri E39 og E18 i Vestkorridoren, men for å øke bompenger for å redusere kø, kork, kaos og forurensning i storbyene. I sum vil det ikke nødvendigvis bety mer bompenger, fortsetter han.

– Vi har kommet på et nivå med bompengeinnkreving som er svært høyt, sier Sps Ivar Odnes, uten å antyde noe om veien videre.

Aps Sverre Myrli er derimot klar for å sette en stopper for videre vekst.

• Frp forsvarer 131 milliarder i bompenger

– Det finnes grenser

– Nivået på bompenger er blitt så høyt mange steder, at det ikke kan tas inn mer i bompenger. Det finnes grenser for hvor mye bompenger som kan betales, sier han.

10,7 milliarder er «et høyt beløp», sier Venstres Jon Gunnes.

– Jeg ser nok for meg lengre innkrevingstid for å få ned de årlige beløpene. Vi er også åpen for nye løsninger med veiprising som tilsier mindre kjørelengde.

Veiprising er også et alternativ de fleste andre partiene nevner som et alternativ til dagens bompengeordninger.

– Altså at en betaler for den strekningen en kjører. I et slikt system kan en også legge inn at det er billigere å kjøre når det er lite trafikk og tilsvarende dyrere i rushen, og også at biler som har store utslipp betaler mer enn biler med små utslipp, forklarer Myrli.

• Fagforeninger mener EU-forslag vil rasere norsk transportnæring