Israel og Palestina
Norge har anerkjent Palestina. Nå legger LO press på Oljefondet
LO vil at Oljefondet skal trekke seg ut av flere selskaper som kan bidra til Israels krigføring.
Oljefondet solgte seg imidlertid helt ut av israelske statsobligasjoner i 2023. Nå LO vil ha fondet ut av våpenprodusenter og selskaper som medvirker til folkerettsbrudd i Palestina. Bildet av oljefondsjef Nicolai Tangen. (Arkivfoto)
Stian Lysberg Solum / NTB
yngvil@lomedia.no
Tirsdag anerkjente Norge Palestina, men LO mener Norge må gjøre mer for å stanse Israels krigføring mot palestinske områder.
LO vil ha Oljefondet ut av våpenprodusenter og selskaper som medvirker til folkerettsbrudd i Palestina.
– Folk er med rette frustrerte og rasende, sier Liv Tørres, internasjonal leder i LO.
Torsdag behandler finanskomiteen på Stortinget oljefondsmeldingen. Det er Finansdepartementets redegjørelse for Oljefondet for 2024.
Nå ber LO i allianse med Amnesty International, Fellesutvalget for Palestina og Redd Barna om at Stortinget setter en stopper for at «Oljefondets investeringer bidrar til å finansiere våpen til Israels krigsforbrytelser og mulig folkemord i Gaza».
Norge har plikt til å hindre folkemord og krigsforbrytelser, ifølge folkeretten, understreker de i et felles opprop.
– Når det gjelder LOs internasjonale arbeid, hvor høyt på prioriteringslista er det å få Oljefondet ut av både selskaper som bidrar til folkerettsbrudd på den okkuperte Vestbredden og krigsforbrytelser og et mulig folkemord i Gaza?
– Vi bruker mye tid på dette. Det er høyt prioritert, forsikrer Liv Tørres i LOs internasjonale avdeling.
Mange milliarder pensjonskroner
Oljefondet eier aksjer for mange milliarder kroner i amerikanske våpenselskaper som selger våpen til Israel, som brukes i okkupasjonen og i krigen i Gaza.
Produktene de selger er for eksempel motorer, gassturbiner og deler til Israels jagerfly, krigshelikoptre, krigsskip, stridsvogner, droner, og missiler, bomber og annen ammunisjon.
Ingen ble ekskludert
Oljefondet ekskluderte ingen selskaper på grunn av deres aktivitet i de folkerettsstridige israelske bosetningene i fjor, opplyser fondet.
Det norske oljefondet er den aller største investoren i Europa med aksjer i slike selskaper, ifølge rapporten Don´t buy into occupation.
Etikkrådet har vurdert selskaper med tilknytning til den israelske folkerettsstridige okkupasjonen av Vestbredden, men anbefalte ikke at Oljefondet skulle ekskludere noen av dem fra sitt investeringsunivers, skriver rådet i gjennomgangen av sitt arbeid i 2023. Det er ikke kjent hvilke selskaper som ble vurdert.
«I tillegg er det spørsmål om Etikkrådet har trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd» i sakene i de okkuperte palestinske områdene, skriver Etikkrådet.
– LO mener helt klart at Etikkrådet tolker dette for snevert, sier Liv Tørres.
– Har LO direkte kontakt med Oljefondet?
– Ja. Vi har god dialog med og direkte kontakt med Oljefondet, forteller Tørres.
LO er med i årlige møter med oljefondssjefen Nicolai Tangen og andre i Fondet. Både LO-leder Peggy Hessen Følsvik, sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, og Liv Tørres er med.
– Vi opplever at de møter oss med forståelse, sier Tørres.
Beholdt aksjene i israelske banker
Oljefondet har for eksempel beholdt sine investeringer i fem israelske banker som er med på å finansiere utvikling av og utvidelse av bosetningene for israelere i de okkuperte områdene.
Etikkrådet har ikke villet svare på konkrete spørsmål fra FriFagbevegelse om bankene.
Dersom Etikkrådet skulle anbefale å utestenge bankene, blir det først offentlig informasjon når Oljefondet har bestemt dette.
Men kvittet seg med statsobligasjoner
Oljefondet solgte seg imidlertid helt ut av israelske statsobligasjoner i 2023. Det er kort fortalt penger den israelske staten låner av investorer.
Oljefondet forklarte dette slik:
«Vi valgte å selge oss ut gitt økt usikkerhet i markedet», skrev kommunikasjonssjef i Norges Bank Line Aaltvedt i et e-postintervju med HK-Nytt i vinter.
Verdien på statsobligasjonene, eller lånene, var 4,7 milliarder kroner.
Kampen mot apartheid
Oljefondets begrunnelse for å selge seg ut av Israels statsobligasjoner var altså ikke Israels brudd på folkeretten.
Liv Tørres bemerker imidlertid at folkerettsbruddene bidrar til å gjøre markedet usikkert.
Hun trekker en historisk linje til kampen mot apartheid i Sør-Afrika.
Hun mener det som fungerte best som pressmiddel mot det rasistiske regimet var nettopp reaksjonene fra finansinstitusjonene:
– Jeg tror det viktigste var at bankene og finanssektoren truet med å trekke seg ut fordi det var et for risikabelt marked å ha penger i, tolker Liv Tørres.
Det andre hun mener fungerte best var den sportslige, kulturelle og akademiske boikotten.
LO er for bred våpenboikott mot Israel
Norge bør jobbe for en bred våpenboikott mot Israel, vedtok LO-kongressen i 2022.
Dette har vært en aktuell problemstilling siden 7. oktober i fjor.
Det er blant annet fordi flere norske selskaper har levert deler også til F-35-jagerflyene som Israel aktivt bruker i angrepene mot Gaza. Verken den norske regjeringa eller selskapene selv vil dele informasjon om dette.
Seks norske selskaper selger per i dag deler til kampflyprogrammet, opplyser Forsvarsdepartementet i en e-post til FriFagbevegelse.
Norges bidrag til Israels F-35
– Har LO tatt opp Norges fortsatte bidrag til F-35-programmet med den norske regjeringa?
– Ja, vi har tatt opp våpensalg via USA, svarer Liv Tørres.
Hun viser til kravene til aktsomhet i regjeringens eierskapsmelding for de statseide selskapene, samt i FN og OECD sine retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
– Vi regner med at Næringsdepartementet tar dette videre med de statseide selskapene, sier Liv Tørres.
– Vanskelige spørsmål
Norske myndigheter har ikke svart på konkrete spørsmål fra FriFagbevegelse om det norske våpensalget til USA som ender i Israels militære, og til slutt, i Gaza. De gjentar at Norge ikke eksporterer direkte til Israel.
– Dette er vanskelige spørsmål, sier Liv Tørres.
Hun viser til at det handler om komplekse samarbeid og avtaler mellom Norge og andre land inngått for flere år siden. Hun påpeker at det kan være vanskelig å skille ut hva eventuelle norske bidrag er, og dermed hvilke muligheter og ansvar Norge har. Det handler samtidig om folkerettshensyn, og om Norges forsvarsevne, og forholdet til Nato.
– Vår hovedoppgave i LO er å ta vare på norske arbeidsplasser. Samtidig vil ikke vi bidra til at våre jobber bidrar til folkerettsbrudd, understreker Liv Tørres.
– Vi følger derfor dette opp tett, forteller hun.