MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

En gjennomgang NTL-magasinet har gjort av oppgjørene i et 20-talls statlige virksomheter, viser at Akademikerne de fleste steder har argumentert for - og fått - et generelt tillegg til alle sine medlemmer. Noen steder er det fordelt som et kronetillegg, andre steder prosentvis. Bare unntaksvis har man differensiert mellom ulike stillingsgrupper eller gitt noe ekstra til et fåtall ansatte.

• Statsansatte henger etter i lønnsutviklingen

Ett av resultatene av oppgjøret i 2017, var som mange kjenner til, at Akademikerne fikk gjennomslag for sin langvarige argumentasjon om at alle lønnsmidlene i eget område skal fordeles lokalt.

De andre hovedsammenslutningene står fortsatt i en avtale der de hvert år forhandler om hvor mye som skal komme alle til gode gjennom et sentralt tillegg og hvor mye som skal overlates til de lokale partene.

• «GENERELT TILLEGG»? - Se tariffleksikonet

– Henger ikke sammen

Ståle Torstensen som har ledet forhandlingene for NTL i Riksrevisjonen i en årrekke, stusser over fremgangsmåten til Akademikerne.

– Først dyrker de en løsning med individlønn og mest mulig i den lokale potten. Så argumenterer de for å strø det lokale oppgjøret mildt og vennlig over alle. Dette er en klar retningsendring.

Ellen Dalen, leder av NTL Universitetet i Oslo, reagerer også på fremgangsmåten.

– Dette henger ikke sammen med det de har oppgitt som grunn for at de ønsker endringer. De har jo jobbet knallhardt for å kunne tilpasse lønn etter etterspørsel.

Dalen har sin egen teori om hvorfor det har blitt slik:

– Man kan jo lure på om de frykter bråk blant medlemmene. At det vil bli stor misnøye hvis mange ender opp med null, samtidig som de ser at kollegene på den andre avtalen, alle har fått noe.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Akademikerne fornøyd

Akademikerne er godt fornøyd med den nye avtalen, sier lederen for de statsansatte medlemmene, Anders Kvam, til NTL-magasinet.

– Vi hadde aldri noe ønske om en egen avtale, og det er klart at det er mer kompliserende enn å bare ha en. Men tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte er stort sett positive.

– Er det ikke merkelig at dere ender opp med så mange avtaler om generelle tillegg?

– Nei, vi har aldri sagt at ikke det også kan være en god løsning. Alle skal sikres en lønnsutvikling. Men vi mener fortsatt at individuelle forhold må tas mer hensyn til enn det som var mulig med den gamle avtalen.

Kvam mener videre at det var vanskelig å få på plass en mer individuell fordeling høsten 2017, fordi det lå så lite penger i potten.

• Partene jobber videre med lønnssystemet for statsansatte

Tror de fryktet bråk

Flere av de øverste tillitsvalgte i NTL har sin egen teori om hvorfor det ble så stort innslag av generelle tillegg hos konkurrenten. Ståle Torstensen og Ellen Dalen er to av dem som tror Akademikerne fryktet reaksjonene fra egne medlemmer dersom de ikke passet på å gi litt til alle:

– Hvis mange hadde sett at de sto igjen med null i økning etter oppgjøret, med andre ord en negativ lønnsutvikling, hadde det nok blitt bråk, sier Dalen.

En av virksomhetene der det faktisk ble gjort litt forskjell, var NVE, selv om det også der var slik at alle på Akademikerne-avtalen fikk noe. I underkant av to tredeler fikk bare det generelle tillegget, resten fikk også individuelle tillegg. I samme virksomhet fikk alle på LO/Unio-avtalen mer i kroner og øre enn de som bare fikk generelt tillegg på Akademiker-avtalen. Gudrun Høverstad som leder NTL NVE, bekymrer seg for at forskjellene mellom de ansatte vil øke over tid.

– Det skal ikke være slik at man blir lønnet etter hvilken avtale man er på.

Subsidiering av lavtlønte

På Akademikernes egen hjemmeside, beskriver de den nye situasjonen slik: «Akademikerne vil derfor ikke lenger være med på å subsidiere lønnstillegg til andre grupper av arbeidstakere.»

De andre gruppene det her refereres til, ligger generelt på et lavere lønnsnivå. Dette er en formulering som provoserer i NTL.

– Er dere bare ute etter å karre til dere mest mulig, på bekostning av andre grupper?

Anders Kvam, leder for Akademikerne Stat, synes ikke noe om den vinklingen på saken.

– Det vi har oppnådd med å få en egen avtale, er at vi håndterer den økonomien vi selv genererer inn i lønnsoppgjørene. Verken mer eller mindre. All statistikk viser at statsansatte med høy utdanning har sakket akterut, det må vi gjøre noe med.

• (08.11.17:) NTL UiO: – Arbeidsgiver tar ikke ansvar i lokale forhandlinger
• (30.03.17) Akademikerne med like krav som arbeidsgiver
• (25.01.17:) – Forhandlingskaos ved UiO etter at staten fikk to tariffavtaler