Rekordhøy pott for lokale forhandlinger ved universitetet
– Forhandlingskaos ved UiO etter at staten fikk to tariffavtaler
Hovedoppgjøret i 2016 førte til to ulike tariffavtaler i staten, én for Akademikerne og én for LO Stat, Unio og YS. Nå er systemet prøvd ut.
Rot og kaos preger lønnsforhandlingene ved Universitetet i Oslo (UiO) etter at staten fikk to tariffavtaler, mener tillitsvalgte i NTL
Ole Palmstrøm
anders@lomedia.no
NTL advarte mot kaotiske forhandlinger da staten fikk to ulike tariffavtaler. De tillitsvalgte på Universitetet i Oslo mener det ble minst like rotete som frykta.
Hovedoppgjøret i 2016, ga to ulike tariffavtaler i staten, én for Akademikerne og én for LO Stat, Unio og YS. I tillegg ble potten avsatt til lokale forhandlinger rekordhøy.
LO Stat og NTL var sterkt i mot begge deler.
Fristen for å være ferdig med forhandlingene var 1. desember. På Universitetet i Oslo trodde partene de var ferdige 8. desember, men i januar måtte de sette seg ved forhandlingsbordet på nytt.
• (30.04.2016:) Akademikerne inngikk avtale med staten
(03.05.2016:) Akademikerne godtar at staten får avgjøre hvem som får lønnstillegg
Krevende
Ellen Dalen, leder i NTL Universitetet i Oslo, har ingen vanskeligheter med å vurdere det gjeldende tariffsystemet i staten. Hun kaller det «kaos».
– Vi har veldig dårlige erfaringer med to tariffavtaler i staten etter dette. Det er veldig dårlig utifra krav om enhetlig lønnspolitikk og likeverdige parter, men også av praktiske hensyn.
YS, LO og Unio har hatt én forhandling med ledelsen, mens Akademikerne har hatt sin egen.
– Det har blitt brukt utrolig mye tid på rot med de to avtalene, forteller hun og sekretær Tom Thorsen i foreninga.
FORHANDLINGER: Ellen Dalen og Tom Thorsen har sittet i de lokale forhandlingene ved Universitetet i Oslo og har dårlige erfaringer med to tariffavtaler i staten.
Bjørn A. Grimstad
I staten er det ikke en naturlig oppdeling mellom profesjoner og fagforeninger. Alle organiserer har stort sett de samme ansattgruppene, og Dalen mener det ikke logisk med ulike tariffavtaler. Dette har skapt store praktiske problemer.
For det første ble beregningen av hovedsammenslutningenes potter gjort med utgangspunkt i Akademikernes medlemstall.
– Siden vi ikke kan kvalitetssikre disse, startet forhandlingene med en usikkerhet om pottens størrelse.
For det andre hadde YS, Unio og LO lokalt ingen mulighet til å kontrollere at deres forhandlinger kun omfattet de uorganiserte og ikke medlemmer i Akademikerne.
– Til og med etter at vi var ferdige, dukket det opp en ansatt på vår avtale som er medlem i Akademikerne. Protokollen er dermed ikke gyldig og fem uker på overtid, måtte vi starte forhandlingene igjen, sier Dalen.
Thorsen oppsummerer det slik: – Hva var det vi sa?
• Konkurranseutsetting og privatisering utfordrer LO Stat
Svekkes på sikt
De mener alle uavklarte spørsmål og uenighet om faktagrunnlag har gjort forhandlingsklimaet og tilliten mellom partene dårligere. Noen av problemene kunne vært ryddet opp i fra UiO, uten at det skjedde.
– UiO nektet å etterkomme våre krav til informasjon og utsatte til og med protokollen med Akademikerne med fem uker for å omgå Offentlighetslovens bestemmelser om innsyn.
På Universitetet i Oslo var det rundt 20 prosent av de ansatte som fikk lokale tillegg, mens 49 prosent av lederne fikk.
39 prosent av NTL-medlemmene fikk tillegg lokalt. Det er enkeltansatte som har fått tillegg på 150 000 kroner.
– Resultatet for våre medlemmer er akseptabelt, vi har fått mye penger siden det var færre som sloss om de uorganisertes andel. Så om det bare hadde handlet om penger her og nå, hadde to tariffavtaler fungert veldig godt for oss. Men to avtaler fører til ulik lønnspolitikk for ansatte med samme oppgaver. Det er et skritt mot mer individuell premiering fremfor kollektiv sentral lønnsdannelse. På sikt taper alle på det, sier Dalen.
1. februar skal utvalgene som diskuterer grunnlaget for et nytt lønnssystem i staten være ferdige, før det blir et tema i mellomoppgjøret i vår.
De tillitsvalgte på UiO er ikke i tvil om hva de ønsker:
– Vi vil ha én tariffavtale for alle i staten, med sentrale tillegg. Arbeidsgiver aksepterte to tariffavtaler uten å være i stand til å fasilitere et forsvarlig forhandlingsopplegg. Det må være uaktuelt med en avtale som flytter mer ansvar og makt over til lokale arbeidsgivere. Om vi ikke får med at det skal være sentrale tillegg, blir det to tariffavtaler også i framtida, sier Dalen og Thorsen.
• – Dette rådet er nedsatt for å gi arbeidsgiverne mer makt
• LO Stat: – Regjeringen angriper pensjonene til statsansatte
Mange uklarheter
Kjersti Barsok, 1. nestleder i NTL, har inntrykk av at det har vært krevende for de som har forhandlet lokalt. Forbundet har fått foreløpige resultater av en spørreundersøkelse rettet mot de som har forhandlet på NTLs vegne.
– Vi vet at det har vært mye forvirring og ganske mange henvendelser til forbundskontoret. Ting har vært uklart, og de som har forhandlet har ryddet mye nytt land. Det har gjort høstens forhandlinger mer krevende, sier Barsok.
Veldig mange av NTLs tillitsvalgte deltok på kurs i forkant av forhandlingene, noe Barsok tolker som at behovet var stort.
– Når det er sagt, ser det ut til at våre folk jamt over er ganske fornøyd med det man har oppnådd, sier hun.
Det rokker ikke ved NTLs syn på hvordan lønnssystemet i staten bør være:
– Vi vil at det skal være like lønns- og arbeidsvilkår i staten. At vi nå fikk to avtaler, har gjort dét mer krevende, sier hun.
Det kommer flere undersøkelser av hvordan de to avtalene har fungert framover. NTL har sin, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet kommer med én. I tillegg har LO Stat engasjert Fafo for å se på det lokale oppgjøret.
UiO: – Krevende forhandlinger
Universitetet i Oslo bekrefter at de lokale forhandlingene har vært svært ressurskrevende.
Personaldirektør Irene Sandlie ved Universitetet i Oslo har vært ansvarlig for forhandlingene fra arbeidsgivers side.
– Rent formelt har det fungert greit å forholde seg til to hovedtariffavtaler, men modellen har medført praktiske utfordringer og ekstraarbeid, knyttet til behov for nye rutiner og systemmessige tilpassinger. Det har gjort gjennomføringen av de lokale lønnsforhandlingene relativt krevende, skriver hun i en epost.
Å ha to forhandlingsløp lokalt har også vært komplisert:
– Det har vært svært ressurskrevende å gjennomføre to separate lønnsforhandlingsløp med hensyn til forberedelse og gjennomføring av forhandlingene, bekrefter hun.
Når det gjelder beregning av hvor stor del av potten de ulike hovedsammenslutningene skulle ha, sier Sandlie at de måtte forholde seg til det som ble vedtatt sentralt.
– UiO mener likevel at det er helt sentralt at potten beregnes på et tidspunkt og på en måte som gir et korrekt og mest mulig oppdatert resultat. Det er viktig for tilliten mellom partene og for legitimiteten til oppgjøret, konstaterer hun.
Sandlie sier de signerte protokollen med Akademikerne så snart den var ferdigstilt.
Til tross for en krevende høst, er Sandlie klar på hva arbeidsgiversiden ønsker seg av framtidas lønnssystem i staten:
– UiO ønsker størst mulig lokalt handlingsrom, slik at institusjonen får mulighet til å løse lokale lønnsmessige utfordringer og selv kan ta ansvar for våre ansattes lønnsutvikling, skriver hun.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.