MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Ryktene hadde surret en stund, og 9. juni 2016 ble de ansatte i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) kalt inn til allmøte. Her fikk de vite at lønns- og regnskapstjenestene trolig skulle overføres til en annen av statens virksomheter, nemlig Direktoratet for økonomistyring. Bare tre uker senere, var overføringen effektuert. 53 ansatte i Oslo måtte bytte arbeidssted til Stavanger eller Trondheim innen 1. januar 2018.

I arbeidsmiljølovens regler for virksomhetsoverdragelse, heter det at de ansatte har krav på å følge med til ny arbeidsgiver. De kan også kreve å få slippe.

I tilfeller der det vil få store personlige konsekvenser å bli med over, kan de videre benytte seg av «valgretten» og velge å bli værende hos gammel arbeidsgiver.

• Hva er virksomhetsoverdragelse? Og hvorfor kan det være bra for de ansatte?

Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener at denne retten ikke gjelder for statsansatte som beveger seg fra en statlig virksomhet til en annen. Her var det i 2016 tjenestemannsloven som gjaldt, og i paragraf 12 står det at statens tjenestemenn er «forpliktet til å finne seg i endringer i arbeidsoppgaver og omorganisering av virksomheten», også omtalt som rett og plikt til å følge med stillingen.

• Ekspertutvalg får slakt: Vil flytte 5000 statlige arbeidsplasser, men har ikke sett på konsekvensene

Kunne ikke flytte

Annett Fuglesang (nå 66 år) var en av mange i DSS som fortvilte sommeren 2016. Hun bodde i Moss sammen med mannen som var delvis invalid. Andre ting som gjorde det vanskelig å flytte over 500 kilometer, var at en av sønnene ligger begravd på kirkegården i Moss og at hun fungerer som verge for en psykisk utviklingshemmet bror.

– Det er rått at man da forlanger at en ansatt skal bo på hybel i Stavanger for å kunne beholde jobben.

Fuglesang og kollegene hadde først fått skissert en ordning der de kunne regne med å dra hjem flere helger i måneden. Men det de etter hvert ble tilbudt, var én hjemreise pr måned på billigste billett, i tillegg til 5000 kroner i tilskudd til husleie. Denne ordningen skulle gjelde ut 2017. Statens begrunnelse for å omorganisere, var stordriftsfordeler.

I dag viser fasit at bare to av 53 har flyttet til Stavanger. Tre andre har valgt å pendle, men to av disse er sykemeldt.

• Hovedtillitsvalgt Tor Atle Sporsheim ble utbrent under flyttinga av Arbeidstilsynet

Tok arbeidsgiver til retten

Bare Annett Fuglesang og en yngre kollega som ikke ønsker å bli omtalt, valgte å bringe saken inn for retten, med hjelp fra NTL og LOs juridiske avdeling.

Både i tingretten for ett år siden og nå i lagmannsretten har LO-advokat Alexander Cascio argumentert med at arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse gjelder fullt ut for alle offentlig ansatte, også statsansatte. Dermed skal de også omfattes av valgretten - retten til å bli igjen hos tidligere arbeidsgiver i tilfeller der et skifte innebærer «ikke uvesentlige negative endringer».

Regjeringsadvokat Elisabeth Stenwig har på vegne av staten argumentert med at tjenestemannsloven, som er en særlov, går foran den mer generelle arbeidsmiljøloven og gir arbeidsgiver styringsrett over de ansatte. De kan derfor ikke velge selv hvilken arbeidsgiver de vil jobbe under.

• – Jeg vil ikke bli tvangspensjonert

Fullt ut eller delvis?

På dette punktet ga tingretten staten medhold sist høst. Den slo fast at det ikke finnes tilstrekkelige holdepunkter for at valgretten skal gjelde for statens ansatte.

LO-advokat Alexander Cascio argumenterte i lagmannsretten for at det ikke er holdepunkter for at den ikke skal gjelde. Han pekte blant annet på at Stortinget uttrykkelig har uttalt at reglene for virksomhetsoverdragelse skal gjelde fullt ut for statens ansatte. Videre sa han at EU-retten er tydelig på at det må være mulig å motsette seg å bli overført til en ny virksomhet.

– I dette tilfellet har det stor betydning for hvordan de norske reglene skal forstås. Når Stortinget i tillegg har ment at statens ansatte skal ha den samme beskyttelsen under virksomhetsoverdragelse som andre ansatte, må det også innebære en valgrett, slo Cascio fast.

– Hvis vi skal tolke bort en gjeldende lovtekst, må vi ha klare holdepunkter for det.

Men der er ikke regjeringsadvokaten enig.

– Tjenestemannslovens regler danner utgangspunkt for å vurdere om de ansatte har noen reservasjons- eller valgrett. Arbeidstakerne kan dermed ha rett til å følge med til ny arbeidsgiver, men ingen mulighet for å velge å bli værende hos tidligere arbeidsgiver, sa Stenwing.

Hun mente videre at valgretten heller ikke følger automatisk av arbeidsmiljøloven, siden den ikke står nevnt spesifikt der.

• Renhold på anbud: – Det offentlige må sette krav til virksomhetsoverdragelse i sine anbud

Vil ha bort usikkerhet

Under prosedyren beklaget Cascio seg over at staten skaper usikkerhet om hva som er gjeldende rett og samtidig ikke ønsker å bidra til å avklare situasjonen.

– Vi har behov for å avklare om reglene om virksomhetsoverdragelse gjelder fullt ut i staten, også når arbeidstakere overføres mellom to virksomheter.

Han påpekte at reglene er laget med tanke på å balansere arbeidsgivers og ansattes interesser.

– Det er ingen grunn til at statlig ansatte skal ha svakere vern enn de som jobber i kommunal og privat sektor, konkluderte Cascio.

Så gjenstår det å se hva lagmannsretten lander på. Dom er ventet i slutten av september.

Regjeringsadvokaten har allerede helt rikelig med kaldt vann i årene på den yngste av de to saksøkerne: Hvis hun skulle vinne frem med kravet sitt om fortsatt å ha DSS som arbeidsgiver, blir hun trolig raskt sagt opp.

• De vet at stillinger blir borte fra arbeidsplassen i Oslo, men ikke hvor mange - og hvem som skal ut