Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Etter en lengre periode på hjemmekontor, er det fort gjort å føle seg ensom og alene.

– Man mangler det påfyllet man får fra bekjente og kolleger som gir positive interaksjoner. Når man mister den sosiale kontakten med arbeidsplassen, mister man også noe av det som gir glede knyttet til jobb, påpeker førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er spesialisert innen arbeids- og organisasjonspsykologi.

Fostervold påpeker at mangelen på kontakt kan føre til at man blir mindre engasjert i det som skjer på jobben. Det meste handler om å få gjennomført egne oppgaver. Dermed blir tilknytningen til arbeidsplassen mer instrumentell og mindre emosjonell, eller følelsesmessig.

Få med deg denne: Kjetil Jørve har blitt isbader – og tror det gjør ham til en bedre arbeidstaker

Digital kontakt er mer formell

Mange kolleger fortsetter å se hverandre via skjermen. Men det blir ikke helt det samme som et fysisk møte, påpeker arbeidspsykologen.

– Settingen blir mer formell. Man snakker mindre i munnen på hverandre fordi man må vente på tur. Det kan føre til at man er kortere og ikke tar ordet før man har noe skikkelig viktig å bidra med.

«Strålende», vil nok enkelte tenke, for da blir møtene mer effektive. Men om man skal tro Fostervold, er det noe helt vesentlig som går tapt, nemlig det sosiale limet som binder oss sammen. Dette skjer ikke bare når avdelingsmøter holdes på nett, men ikke minst ved at man går glipp av de små, uformelle treffene i korridorene og ved kaffemaskinene.

– Det trenger ikke å være noe viktig man prater om. Man bare gjør det, uten å tenke på at det er med på å styrke følelsen av et vi og et samhold. Man ringer ikke en kollega for å si de samme tingene, for det føles ikke viktig nok.

Viktig med treffpunkter

Og det er nettopp der Fostervold mener vi trenger å være bevisste etter mange måneder med delvis nedstengt samfunn: Vi må prøve å hente opp igjen noe av limet ved å holde dialogen i gang:

– Det er kjempeviktig med alternative treffpunkter. Det spiller nesten ingen rolle hva man gjør, bare man holder kontakt. Det er lett å gå i den fellen at man tror det må være store, viktige ting man møtes for å gjøre sammen.

Noe annet han mener vi skal ha et bevisst forhold til, er å komme oss ut. Det er så lett å bli sittende hjemme når det ikke er noe som tvinger oss ut, som det å reise til arbeidsplassen.

– Vi bør tenke gjennom hvilke rutiner som er blitt borte og ta grep for å få noen av dem på plass igjen. Som å passe på at vi får litt luft og lys hver dag.

Og noen ganger trenger vi en dytt fra arbeidsgiver. Til dem har Fostervold denne anbefalingen:

– Be de ansatte ta en times pause midt på dagen, mens det er lyst ute.