Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Utrolig at dere vil lage en sak om dette. Alle arbeidsplasser burde gjøre noe lignende. Tenk så mange sykemeldinger vi unngår ved å tøye og bøye hver dag.

På en islagt og øde parkeringsplass på Veitvet i Oslo puster Mari Olsgaard ekstra fort. Hun er akkurat ferdig med en digital tøy- og bøy-økt. Det siste hun og kollegene i Røde Kors gjorde, var femten knebøyer. Nå de klar for noen flere timer til foran pc-en på hjemmekontorene.

– Det er sunt for kropp og sjel, og vi jobber bedre etter trening. Det er ikke bare jeg som tror det. Bedriftspsykologen har sagt det samme.

Bedriftspsykologen: – Det spiller nesten ingen rolle hva man gjør, bare man holder kontakt

Startet på kopirommet

For Olsgaard startet det hele egentlig for fire år siden, da hun sluttet i jobben som miljøarbeider ved en videregående skole og startet i Røde Kors. Hverdagen endret seg totalt. Fra å ha hatt en aktiv jobb hvor hun gikk mye, ble hun sittende på rumpa foran pc-en. Fysioterapeuten ga streng beskjed om å ta pauser i arbeidstida for å trene muskler og strekke ut.

– Jeg begynte på kopirommet alene, men etter et par uker fersket en kollega meg.

Hun og flere ville være med. De tok i bruk allrommet på kontoret. Da Norge ble stengt og alle ansatte i den humanitære organisasjonen ble sendt på hjemmekontor, fortsatte Olsgaard å streame tøy- og bøy-økta via Teams. Det gikk gjetord om de fysiske utskeielsene. I høst fikk seniorrådgiveren beskjed om å invitere med hele avdelingen på rundt femti mennesker.

– Jeg er ingen treningsguru og kan egentlig ingenting om kroppen. Dette er et skikkelig lavterskeltilbud. Jeg googler «office stretches» og finner øvelser.

Hver dag klokka kvart over ett møtes kollegene digitalt for å strekke og bøye på muskler og lemmer. Olsgaard streamer fra der hun er. Stua, terrassen eller parkeringsplassen tett innpå en støyende bilvei. En stund trente de bare sammen tre ganger i uka. Olsgaard hadde planer om å trene alene de andre dagene, uten særlig hell.

– Det er så mye lettere å gjøre det i fellesskap. I en stressende jobbhverdag prioriterer en ofte ikke trening.