Morten Hansen

morten@lomedia.no

Da jernbanereformen ble innført, ble konduktører og lokomotivførere garantert samme lønns- og arbeidsbetingelser uansett hvem som vant anbudet på å kjøre persontrafikken. De som tok seg av renholdet ombord i toget, fikk derimot mer utrygghet.

For de ansatte i Trafikkservice, selskapet som i utgangspunktet var en del av gamle NSB, fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud.

I 2018 ble nattillegget kuttet med 35 kroner timen. For enkelte førte dette at de gikk ned 65.000 kroner i året.

– Jeg jobbet stort sett ettermiddag og natt, så jeg tapte en del, sier Ellinor Elisabeth Helgesen.

– Men man blir jo vant til at det alltid er vi som må bidra litt ekstra, smiler hun.

Det vises ikke på lønna: Renholderne hylles, men får småpenger i lønnsoppgjøret

Likhet

25-åringen har jobbet som renholder om bord i togene siden hun var 19 år. I seks år har hun satt pris på jobben. Men hun innrømmer at det ikke er ofte hun føler at hun og kollegaene blir satt pris på.

– Jeg synes det er kjipt at det alltid er hos oss det skal spares. Da det var snakk om at vi måtte godta kutt i nattillegget for at vi skulle være konkurransedyktige, hørte jeg ikke noe om at de andre i bedriften måtte bidra. Hvorfor var det bare oss renholdere som skulle ofres? Hvor er likeverdet? spør Helgesen.

(Saken fortsetter under bildet)

VERDIGHET: – Jeg tror mange opplever det som om yrket blir sett på som mindre verdt, sier Ellinor Elisabeth Helgesen.

Morten Hansen

Trives i jobben

Hun tror mange renholdere går rundt med en følelse av maktesløshet. Det gjelder både muligheten til å gjøre noe med lønns- og arbeidsvilkår og muligheten til å påvirke innholdet i jobben.

– Jeg har jo valgt å fortsette som renholder, for jeg trives i jobben. Jeg mener jeg gjør en viktig jobb. Men det kan være tungt å gå på jobb og føle at man ikke får gjort sitt beste.

Tidligere i år avslørte TV2 at renholdet om bord i togene ikke var det beste. Der kom det fram at det var synlig skitt som ble prioritert.

Helgesen skulle gjerne hatt muligheten til å gjøre en bedre jobb. Hun konstaterer at renholderne får mindre tid til oppgavene de er tildelt.

– Vi skal rekke over like mye på kortere tid. Oppdragsgiver er mer opptatt av at det skal se rent ut. Da er det mye som ikke blir vasket. Jeg vet at det er mange som gjør litt grundigere jobb enn de får betalt for. De jobber rett og slett gratis. Sånn skal det ikke være, fastslår Helgesen.

Denne skaper debatt: Ann-Hilde vasker i fengsel uten risikotillegg: – Selv med fullt smittevernutstyr, er vi ganske utsatt

Blir ikke lagt merke til

Selv synes hun ikke noe særlig om at hun ikke får gjort jobben best mulig. Hun tror også det gjør noe med selvfølelsen og respekten for yrket.

– Selv om man liker jobben sin, er det nok noen som ikke liker å si at de er renholdere. Jeg tror mange opplever det som om yrket blir sett på som mindre verdt, sier Helgesen.

Hun tror mange ikke tenker over hvor viktig jobben egentlig er. For når de fleste kommer på jobb, er renholderne ferdige med sin.

– Vi blir som oftest ikke lagt merke til. Bortsett fra når vi ikke har gjort jobben vår, da. Selv når vi bretter opp ermene under viktige perioder som den vi er i nå, og utfører samfunnskritisk arbeid, føler jeg at vi blir glemt.

Bransjeekspert: Mange renholdere går under radaren til Arbeidstilsynet

(Saken fortsetter under bildet)

HARDT ARBEID: Ellinor Elisabeth Helgesen liker jobben med å holde togene rene, men skulle ønske jobben de gjør, blir satt mer pris på.

Morten Hansen

Bytte jobb

Helgesen poengterer at det ikke er som mange tror; bare å gå rundt med mopp og klut. Hun beskriver yrket som praktisk og fysisk. En renholder må både kunne klatre og krype.

– Jeg trives med det. Jeg tror ikke jeg hadde passet inn på et kontor, smiler hun.

Og så er det et slitsomt yrke. Og etter hvert er det blitt et usikkert yrke, med mye anbud og konkurranseutsetting.

Det er en av grunnene til at Helgesen ikke ser for seg en framtid som renholder. Ved siden av jobben tar hun nå elektroutdannelse. Når den er ferdig, håper hun at arbeidsplassen er den samme, men at arbeidsoppgavene er nye.

– Jeg har et mål om å bli togelektriker. Jeg liker meg i togene og håper jeg kan fortsette å jobbe om bord.